Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Ja, så er Korgen Sommerfestival over for denne gang. Den har pågått i nesten tre uker med tilbud omtrent hver dag. Det har vært en spennende opplevelse å få gleden av å være gjest. Festivalen er en demonstrasjon på hvor mye frivillig arbeid som utføres og hvor viktig den er for trivsel og bolyst i et bygdesamfunn.
Det er imponerende å se hvor bredt et spekter av aktiviteter som er tilgjengelig i ei bygd. Til daglig synes ikke dette så godt, men når alle går sammen i et konsentrert tilbud, blir det fantastisk. Her er det musikkinteresserte, Olabil-mekkere, fortellere, turglade, løpere, matelskere, fotballinteresserte, quizere, rebusløsere, skotthyllkastere, veteranbilkjennere, prideelskere, danseglade, eldre og yngre som har fått rikelig med muligheter til å delta. Og oppslutningen har vært bra. Kommunen er blitt rikere i løpet av disse dagene.
Sommerfestivalen selv har stått for en del av arrangementene, men lag og foreninger har tatt tunge tak mange ettermiddager. Samarbeidet ser ut til å ha fungert godt, og resultatene har ikke uteblitt. Godt humør og trivsel har dominert på alle arenaer. Alle fortjener ros for innsatsen !
Festivalkomiteen må nevnes spesielt. Elisabeth, Otto Jonny, Torstein, Pia og Markus har lagt ned et enormt forarbeid med koordinering av alle aktivitetene, avtaleskriving og sponsorforhandlinger. Under festivaldagene var en eller annen av dem alltid på plass i tilfelle noe skulle skje, og alltid var de godviljen selv til å finne løsninger om ubesvarte spørsmål dukket opp. Jeg er sikker på at jeg har alle festivalgjestene med meg når vi gir dem tusen verbale roser for innsatsen. Hjertelighet og frivillighet kler hverandre. Inne i arrangørgenserne var det rikelig med begge deler.
Korgen Sommerfestival frister til gjentakelse. Ennå er det mange som ikke kom seg over dørstokken og fikk deltatt på et eneste arrangement. Med så inspirert en arrangørstab blir det sikkert en mulighet til neste år.
Takk for tre hyggelige uker til alle sammen.
Per Jomar Hoel
