Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Motvind Norge har en rekke rådgivere som drar rundt i landet og «informerer». De produserer også enorme mengder med innlegg i sosiale medier, innlegg som deles villig av medlemmer og naturvenner. Delingen er forståelig, Motvind kjemper mot vindkraft, og svært mange støtter deres kampsak.
Det som er leit er at de er med på å spre unøyaktige eller uforståelige grafikker, og påstander som i beste fall er mangelfulle. Det er derfor verdt å spørre seg om hensikten er å berge naturen, eller om det er noe helt annet.
Denne uka er det Eivind Salen, som nylig var innom Hemnes, som skriver om CO2-målene for Norge. Vi har nemlig forpliktet oss til å kutte 55 prosent av utslippsnivået vi hadde i 1990 innen 2030. Her må vi være ærlige, det er svært tvilsomt at vi når dette målet, og kanskje Salens skriverier er litt av årsaken?
Han hevder nemlig at det er nærmest umulig å kutte i Norge, fordi vi allerede på 90-tallet var veldig elektrifisert med fornybar energi. Derfor kan ikke vi gjøre det alle andre må for å berge klimaet, og dermed naturen. Og så føyer han til at våre utslipp er mikroskopisk i global sammenheng.
Så da er det vel ikke noen vits i å prøve? Ja, selvfølgelig. Om du sparer til noe fint er det bedre å ha spart litt, selv om du ikke når målet.
I 2019 var fortsatt over halvparten av norsk energiforbruk fossilt. Salen later som at energi utelukkende er det som er i stikkontakten, og da blir det lett å gi ham rett. Vi er et av verdens rikeste land, og har blitt det gjennom å fôre resten av verden med fossil energi som har skapt enorme utslipp. Skal vi ikke ta ansvar når ting må reverseres?
Vi skal fase ut all fossil energi i framtiden, det betyr at halvparten av Norges energiforbruk må erstattes. Dette må vi løse med å bruke mye mindre energi, og gjennom å produsere ny, fornybar energi. Vi berger garantert ikke naturen ved å følge oppskriften med å la være å gjøre noe som helst. Det betinger strengt tatt å fortsette med fossilt som om ingenting har hendt.
Vi skal altså kutte 55 prosent mot 1990-utslippene. Allikevel velger Salen seg ut 1992 for å måle mot, for å skape en illusjon om at vi ikke greier å kutte. Sannheten er at vi faktisk har kuttet 22 prosent målt mot 1990. Det betyr at det er langt fram til 55 prosent, men det viser at det nytter.
Vi har rett og slett en jobb å gjøre.
