Frykt og forakt for utvikling og nyskaping
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Etter å ha deltatt på folkemøtet på Hemnes, må jeg si at jeg føler meg noe skuffet og oppgitt, over enkelte sambygdingers holdninger i prosessen med FFI og etableringen av ammoniakkanlegget på Mula/Sundsmarka. Mange ytrer sterk motstand allerede før planprosessen er igangsatt, noe jeg finner meget bekymringsfullt. Jeg ønsker derfor å fremme et motsvar til et tidligere publisert leserinnlegg.
Det som er skummelt med slike innlegg som innehar sterke og til dels usaklige påstander, er at de skremmer mange som enda sitter på gjerdet og ikke har gjort opp seg noen mening rundt prosjektet. Påstander som at store deler av Memmerhågan skal sprenges bort er farlige og de skaper et misvisende bilde av virkeligheten. For det første ligger Memmerhågan på motsatt side av etableringsområdet og er det området der flest turgåere ferdes. Selvfølgelig må det sprenges under fundamenteringen av fabrikk og kaianlegg, men disse sprengingene er minimale sammenlignet med det som enkelte motstandere hevder.
Jeg har full forståelse for at mange er skeptiske og redde for å miste fantastiske naturområder og grønne arealer. Poenget er likevel at det fortsatt vil være rikelig med uberørt mark å ferdes i rundt Sundsmarka og Memmerhågan selv etter utbyggingen. Det er ikke slik at alt skal jevnes med jorden.
Personlig var jeg tvilende til ammoniakkprosjektet i oppstartsfasen, da dette gikk på bekostning av ikke-fornybar matjord på Mula og etter hvert et mulig tap av deler av vårt friluftsområde i Sundsmarka. I tillegg var kunnskapsnivået mitt den gang rundt prosjektet, svært begrenset. Etter å ha satt meg skikkelig inn i hva prosjektet omhandler, har jeg gått fra å være tvilende, til å ha et mer åpent og positivt syn på etableringen. Jeg forstår likevel godt at folk er imot, og slik har det alltid vært med tilsvarende utbygginger. Det er sunt med motstand for å opprettholde demokratiet, men når debatten blir så til de grader ensidig som nå, føler jeg behov for å fremme et annet perspektiv.
Vi vet alle at det ikke er mangel på vekst og arbeidsplasser ellers i regionen, men Hemnes kommune er derimot nå i en omstillingsfase. Dette er det stikk motsatte av vekst og utvikling. Senest i fjor fikk vi vite at Natre vinduer måtte ty til nedskjæringer og flyttet produksjonen til Gjøvik. Dette medførte tap av over 100 arbeidsplasser og nesten 100 års historie med stolt vindus- og trevareproduksjon. NCP var på god vei mot samme skjebne, men ble reddet av gründer Sverre Torbjørn Hanssen. Vi trenger ikke gå lengre tilbake enn 2013 da Rana Plast meldte oppbud. I 2007 ble Mills Kaviar på Finneid nedlagt, og Bleikvassli Gruber i 1998. Listen er lang, og den røde tråden er en negativ trend som dessverre ikke ser ut til å snu.
Jeg sier ikke at FFI og amoniakkproduksjon nødvendigvis er løsningen. Men for at vi som kommune skal kunne stå videre som en sterk og næringsdrivende kommune i fremtiden, må vi være mer åpne og mottakelige for nye forslag. Det å avvise nye initiativer uten å ha satt seg skikkelig inn i saken er synd, og det er ikke representativt for flertallet av innbyggerne i Hemnes. Det er ikke nødvendigvis alltid slik at de som roper høyest er flest.
La oss si at det ikke blir noen etablering verken på Mula eller Sundsmarka. Hvilke løsninger har dere da for omstilling og vekst? Jeg er enig i mange av poengene deres om å begrense ødeleggelsen av utmark og ikke fornybar matjord, men jeg savner konkrete løsninger og tiltak for å sikre omstilling og verdiskapning for Hemnes kommune i fremtiden. Det er mange fine lovord om natur og miljø, og om å gi neste generasjon de beste fremtidsutsiktene. Men hvilken fremtid vil de egentlig få med en kommune som stadig taper arbeidsplasser, næringsliv og lokale tilbud? Mange er allerede nødt til å pendle til Rana eller Vefsn for både sysselsetting og fritidsaktiviteter.
Jeg forstår at folk er både sinte og redde, men forandring og nyskapning er mindre skummelt når man vet hva forandringen faktisk innebærer og hva konsekvensen uten forandring vil medføre. Våre lokale folkevalgte har måtte tåle mye, og det har til tider vært en hårfin balanse mellom kritikk og uthenging. Noe jeg synes er meget beklagelig. De folkevalgte er tross alt valgt av oss og skal fatte viktige og vanskelige beslutninger på vegne av oss alle. Det er dessverre ikke alltid mulig å fatte viktige vedtak som gjør at alle blir fornøyde.
Jeg vil avslutte med å si, at jeg har et sterkt hjerte og engasjement for Hemnes kommune, og jeg tror at vi alle ønsker det samme. Nettopp at Hemnes kommune skal bestå sterkt og vokse inn i fremtiden som en solid kommune både å jobbe og å bo i. For å oppnå dette må vi spille på lag å samarbeide godt for å skape de beste løsningene for oss i Hemnes inn i fremtiden.
Johan G. Hellem