Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Det har kommet en jevn strøm av kritikk mot alle og enhver som har vært eller kan være eller burde være involvert i Fortescues industrietablering i Hemnes.
Noe av kritikken har vært helt på sin plass, spesielt mangel på åpenhet i den første fasen. Nå har den offisielle delen av prosessen så vidt startet, den som er nedfelt i lovverket og innarbeidet i vårt demokrati. Her må mange ulike krav innfris, det er viktig at alle interesser blir hørt og tatt hensyn til, spesielt i prosjekt som splitter befolkningen.
Med dette i mente blir en del av kritikken helt uforståelig, vi kan ikke ha ulike regler for om vi liker eller ikke liker et prosjekt. Da er vi inne i et spor som ligner det vi finner i autoritære regimer. Om vi ikke liker lover og regler så er det disse som må endres.
Det er spesielt når en sak splitter at vi skal være ekstra nøye med å anvende lovverk og regler istedenfor å skygge unna. I et godt demokrati skal vi tåle uenighet, og ikke minst, å lide nederlag. Vi skal leve videre side om side med hverandre, enten resultatet blir slik vi ønsker eller motsatt. Og så er det helt greit og riktig at det går en kule varmt når debattene går, det er da demokratiet virkelig fungerer.
Nå ruller saken videre i hendene på utbygger, konsulenter, byråkrater, meningsbærere og ulike høringsparter. Det tar tid, demokrati tar nemlig tid, og det er kostbart. I andre land tas det gjerne snarveier, uten at menigmann får anledning til å mene noe som helst.
For de som faktisk ønsker industrietableringer i Hemnes må det være betryggende at prosjektet faktisk blir skikkelig utredet.
Politikerne i Hemnes skal si sin mening om dette prosjektet når den lovpålagte prosessen er gjennomført. Før det kan du og jeg være med på å påvirke, gjøre oppmerksom på farer og delta i demokratiske prosesser, slik bare innbyggere i gode demokratier får lov til. Og nettopp politikerne var det mange som savnet under Fortescues dialogmøte.
Joda, politikerne vil få saken med alle mulige papirer, og de får også mulighet til å lese de ulike høringsuttalelsene. Men å være til stede og høre engasjementet og argumentene valgte de aller fleste bort, nok en gang.
