Sveinulf Vågene står på barrikadene for å forhindre at vindkraft blir valgt som løsning for å skaffe mer energi i Norge. Mannen har sterke meninger, vi har tatt en lang prat med ham, og spurt, gravd og utfordret.
Vågene er født i 1952, utdannet geolog og har tidligere jobbet i oljeindustrien. Nå er han rådgiver for Motvind Norge, og reiser Norge på kryss og tvers for å fortelle folk om alle ulempene med vindkraft. Det gjør han med sterke karakteristikker av både utbyggere og de som skal passe på Mor Norge. Vågene er en mann med mange ord, og han var lett å be da vi ba om et intervju via Teams, et digitalt møterom.
Motvind Hemnes
Bakgrunnen er Motvind Hemnes sin debut i offentligheten med å arrangere et godt besøkt informasjons- og folkemøte på Hemnesberget.
Under møtet fortalte både Gaute Grøtta Grav, Sveinulf Vågene og Raine Ørsnes, alle tre fra Motvind Norge, samt Frode Solbakken, leder for Naturvernforbundet i Nordland, at det var viktig å si nei til vindkraft før en eventuell konsekvensutredning foretas.
Det ble ikke åpnet for spørsmål under møtet, og vi fikk aldri utfordret noen på hvorfor. Vi forsøkte å få svar fra Motvinds leder for informasjon og kommunikasjon, Gaute Grøtta Grav via epost senere, men har fire uker senere fortsatt ikke fått noe svar. Men Vågene svarer gjerne.
Farlig med kunnskap?
– Hvorfor er det så farlig å skaffe kunnskap gjennom en konsekvensutredning?
– Konsekvensutredning skal i utgangspunktet være en god prosess. Jeg har holdt på i tolv år nå med vindkraft, og jeg har sett ganske mange konsekvensutredninger. Jeg kan ikke huske jeg har sett én som har sagt at ikke fordelene er større enn ulempene. Så har det kommet til bygging, og folk har blitt sjokkerte over hva som står der, og hva som kommer. Så det vi må si om disse konsekvensutredningene er at de er svært dårlige til å gi et bilde av konsekvensene som kommer med vindkraften.
– De er prega av overfladisk arbeid. De er preget av at de påvirkes i stor grad av utbygger, både direkte og indirekte. Kanskje den viktigste måten konsekvensutredningene påvirkes på, er at det er en intens konkurranse i markedet om å være den foretrukne konsulenten som får disse oppdragene. Da får jo selvfølgelig det selskapet som leverer det beste produktet, som utbygger forventer skal levere det beste produktet.
Vågene viser til konsekvensutredninger som ikke «passet» utbyggeren, og derfor bestilte ny utredning fra annen leverandør, og at dette gjør at leverandørene skreddersyr utredningene etter utbyggernes ønsker.
Lokale krav til konsekvensutredning
– Kommunene har nå vetorett, de kan vel la være å åpne for vindkraft før konsekvensutredningen er på plass, og kan stille krav til ting som må avklares i utredningen?
– Innen vindkraft så er det veldig store økonomiske interesser, og de interessene sitter i sin helhet på den ene siden – det er utbyggerne som styrer det markedet der helt og holdent. Jeg har vært gjennom en rekke saker, også vært vitne i rettssaker og prøvd å finne en kontraktør som ville gjøre en støystudie for oss. Det var helt umulig, og det var ingen her i Norge som våget å utføre en støystudie og en vurdering av støyen, og så gå i en rettssal og vitne. Da ville de stå og vitne mot en potensiell fremtidig kunde.
– Kan en løsning være at de som utfører konsekvensutredninger blir sertifisert og godkjent for slike oppdrag. Om de gjør en dårlig jobb så mister de autorisasjonen?
– Jeg er helt enig i det du sier, vi bør forbedre prosessen med konsekvensutredninger. Men vi kan ikke forholde oss til en drøm, et ønske, vi må forholde oss til realiteten i dag, mener han, og fortsetter:
– Det er et knallhardt økonomisk press i form av disse store prosjektene og dette presset som nå legges på oss av myndighetene, av kraftbransjen, vindkraftbransjen i særdeleshet, fra NHO og fra EU. Dermed så er det ingen sjanse for at denne prosessen kommer til å bli styrka, inntil noen regjeringspolitikere tar fatt i dette og sier at sånn skal det være. Det har vi ikke sett noe tegn til. Tvert imot.
For lav lokal kompetanse
– Men en kommunepolitiker kan stille krav til prosessen, de har jo vetorett. De har større makt til det enn en stortingspolitiker?
– En kommunepolitiker har sjelden kompetanse og innsikt i hva som vil komme, og som oftest mindre mulighet til å gjøre noe sånt. Jeg har ikke sett noe tilfelle av det hittil i Norge, at kommunepolitikere har stilt krav til at kommunen skal velge konsulent.
– Er det noen saker som har vært behandlet i det nye regelverket, der kommunene har vetorett?
– Vi har vel ikke hatt noen sak som vært gjennom under nytt regelverk, men det vi ser, er at det er en massiv manipulering av mange kommunestyrer for å få gjennom disse sakene. Man kutter hjørner og hopper over trinn i den normale forvaltningsprosessen. Og vi ser at kommunestyrer, spesielt anført av ordførere som er for vindkraft, prøver å trikse og lokke og lure disse prosjektene igjennom, på bakrommet til dels, hevder Vågene.
Han nevner ikke navn på noen av disse ordførerne han mener har forledet sitt kommunestyre. Planprosessen og høringsfrister er både offentlige og er definert i lovverket. Fosendommen i Høyesterett fastslo at utbyggingen av vindkraft på Fosen strider mot menneskerettighetene og samenes rett til kulturutøvelse.
Etter at denne dommen falt har lovverket blitt endret, og kommunene har nå mulighet til å si nei til vindkraftplaner. Tidligere hadde de bare høringsrett, uten mulighet for å stoppe planene om høyere myndigheter ga klarsignal. Fortsatt mangler det en veileder til prosessen.
Mener Motvind er løsningen
– Du sier at kommunepolitikere ikke har god nok kompetanse for å ta et velfundert valg innen vindkraft. Burde beslutningstakingen på så vanskelige saker ligge på et høyere nivå enn hos kommunene?
– Kommunepolitikere har samme kompetansen som folk flest har i slike saker, men i mange kommuner har man lite eller ingen erfaring med vindkraft. Da blir man ofte prisgitt utbyggers fortelling om hva det vil innebære, forklarer han.
Og så mener han at Motvind er en del av løsningen:
– Vi i Motvind er den organisasjonen som kommer med kunnskap, kompetanse, erfaring og prøver så godt vi kan å balansere ut dette med kunnskap til befolkningen om problemstillingene og om de faktiske forholdene som foreligger ute i dette voldsomme, opphetede markedet.
Natur foran klima?
– Vi har to viktige kriser på kloden i dag, det er naturkrisen, og så er det klimakrisen. Slik jeg har lært det, henger dette godt i hop. Motvind snakker mye om naturen, men de snakker aldri om klima. Hva er deres forhold til klimakrisen?
– Ting vi gjør med vindkraft forverrer også klimakrisen. Det er store utslipp fra myr som blir rota opp i forbindelse med vindkraft, og med utvinning av mineraler og sånt til vindkraft. Problemstillingen er den at det er så masse informasjon om klimakrisen som tilflyter samfunnet i dag. Det er en stor skjevhet i informasjonsflyt og informasjonsmengde, det er for lite fokus på naturkrisen, og det er nesten ingen informasjon som går på dette med folkehelse i forbindelse med vindkraft. Vi er en organisasjon som arbeider for å tette dette informasjonsgapet her. Det er ikke noe behov for å snakke mer om klimakrisen for den blir allerede godt dekket i media. Problemet med global oppvarming er reelt og det må vi forholde oss til, sier Vågene.
Avviser energibehovet
– Klimakrisen har tvunget fra det grønne skiftet som i enkleste instans er at vi må redusere CO2-utslippene gjennom å fase ut fossil energi. Dette nevner dere aldri, på tross av at vi har et enormt forbruk av fossil energi, hvordan skal vi greie å erstatte dette?
– Vi har laget et eget studium som viser hvordan du kan få en bærekraftig løsning på å skaffe mer energi. Vi trenger en del mer energi, men dette voldsomme energibehovet som det nå snakkes om, er bare et oppblåst energibehov. Dette er en helt utilslørt kampanje, som kommer fra aktører som ønsker mer vindkraft. Da går ikke vi på den limpinnen, men det er altfor mange som gjør det, påstår han.
Samlet produksjon av elektrisk kraft i Norge var i 2023 ca. 150 TWh, der vindkraft sto for ca. 14 TWh, nokså likt den kraften vi eksporterte ut av landet. Uten vindkraften er vi altså veldig nært et kraftunderskudd. Om vi legger til fossil energi er forbruket på 326 TWh, da mangler vi 176 TWh om vi skal fase ut fossil energi. Motvinds løsning er å skaffe til veie 32 TWh innen 2030 gjennom energiøkonomisering og ny kraftproduksjon. Ser vi fram mot 2050 har tallet steget til 67 TWh. Selv om vi tar med de 15 TWh som Norge i dag selger ut av landet i dag har vi ikke nådd halvveis engang til å dekke tapet av fossil energi.
Vågene er ikke enig i regnestykket.
– Nei, for du kan ikke konvertere fossil energi til elektrisk energi. Du trenger mindre elektrisk energi for å erstatte fossilt, sier han, og sikter trolig til at forbrenningsmotorer utnytter bensin, diesel og olje svært dårlig.
Her forutsetter Vågene at vi skal erstatte forbrenningsmotorene med el-motorer, som er langt mer effektive. Det er ikke mulig med dagens teknologi å benytte el-motorer på skip, batteriene tar for stor plass. Alternativene er blant annet ammoniakk, der deler av energien forsvinner, akkurat slik det gjør med fossilt drivstoff.
Annenrangs kraft?
Energikommisjonens rapport som kom i fjor konkluderte med at Norge trenger mye ny energi, og vi trenger det raskt. Kommisjonen var innom svært mange måter å øke energiproduksjonen på, og måter å bruke mindre energi på. Kommisjonen var ikke enstemmig på alle emner. Et flertall mente Norge trenger 40 TWh med ny kraft innen 2030, og at vi samtidig skal greie å spare 20 TWh gjennom å effektivisere forbruket. Det er nesten dobbelt så mye som Motvind mener skal holde. Et mindretall i kommisjonen mente det kan bli vanskelig å nå slike mål, men bestrider ikke at behovet er så høyt.
– Du har flere ganger omtalt vindkraft som annenrangs kraft, som dårlig og ustabil, og at kraftnettet må dimensjoneres etter den dagen det blåser kuling over hele Norge. Dette kan vel løses ved å etablere produksjon av for eksempel ammoniakk nært energiproduksjonen?
– Det å legge et ammoniakkverk tett ved et vindkraftverk vil kanskje vært mulig dersom man bare bygde et lukket system mellom dette og ammoniakkverket. Da ville man ha klar link om at man skulle ofre norsk natur for å produsere ammoniakk for å sende det ned til Tyskland. Men jeg tviler sterkt på om det ville blitt lønnsomt.
– Du har flere ganger gjentatt at planen er å produsere ammoniakk og hydrogen for å sende den til Tyskland. Ammoniakk er tenkt brukt i framtidens skipsfart istedenfor oljen de bruker i dag. Norge er verdens fjerde største sjøfartsnasjon, hvorfor skal vi sende den til Tyskland?
– Ja, men det kommer ikke til å være lønnsomt å putte ammoniakk inn i skip. Husk at ammoniakk har en virkningsgrad som er under 50 prosent av diesel. Så du må ha dobbelt så stor lagringskapasitet om bord i skipene, forklarer Vågene.
I følge flere oppslagsverk og fagtidsskrift har ammoniakk en virkningsgrad på 17-24 prosent i en forbrenningsmotor, og 28-39 prosent i brenselsceller. Diesel har en virkningsgrad på 30-45 prosent mens bensinmotoren er nede på ca. 20-35 prosent.
Ny teknologi med brenselsceller eller atomkraft
Et norsk selskap i Aker-konsernet mener de skal ha klar en helt ny brenselscelle som skal gjøre det mulig å anvende ammoniakk direkte uten omdanning. Dette skal øke virkningsgraden vesentlig.
– Du sier at det blir ikke økonomisk lønnsomt, men lønnsomt i forhold til hva?
– Da snakker jeg om et globalt marked, hvor land som Kina og andre land som ikke har de samme ønskene om å konvertere som vi har det. Det er helt klart at det vil bli en rå konkurranse på transportmarkedet. Og det vi kommer til å se, er at til syvende og sist er det økonomien som teller. Det blir vanskelig å konkurrere med alle bakdelene som ammoniakk har. I tillegg så er små, modulære kjernekraftverk den ideelle løsningen for et stort containerskip, mener han.
– De små kjernekraftverkene er ikke hyllevarer ennå, i likhet med brenselcelle for ammoniakk. Vi vet jo ingenting om prisen vil bli der, på 1 kWt kontra på en ammoniakk-brenselcelle. Dere forkaster hele teknologier som utopiske, mens dere omfavner andre teknologier som er like umodne som løsninger?
– Det finnes ingen store ammoniakkdrevne skip i verden i dag, bare noen testskip. Det finnes en masse atomdrevne skip rundt omkring i verden. Ubåter og hangarskip og en del annet, så dette er kjent teknologi. Og denne teknologien som nå utvikles, vil være mye tryggere og bedre og mer kompakt og mer preget av hyllevare enn det som vi har hatt tidligere i disse atomdrevne båtene, mener Vågene.
Skip med atomkraft er i dag ikke tilgjengelig på det private eller kommersielle markedet. Det trengs en kjernefysisk reaktor om bord, og dette ligger i dag på statsnivå.
Utenlandskabler til glede eller sorg
– Du har kalt kraftprisene vi tidvis har sett som astronomiske. Er ikke pris et fint verktøy å benytte for å regulere forbruket, er ikke nettopp høy pris på energi en del av løsningen?
– Velferdsstaten er bygd på at billig kraft er et konkurransefortrinn, arbeidskrafta vår er dyrere her i Norge pga. den store velstanden vi har bygd opp når vi sammenligner oss med andre land. Dersom vi skal gå til et marked med europeiske priser, og det er der vi er nå med de to nye utenlandskablene, vil vi komme i en situasjon hvor vi har mye vanskeligere for å konkurrere når det gjelder kraftkrevende industri.
– Utenlandskablene kan bli kjempeviktige i framtida. Nå har Sverige sagt at de skal doble kraftproduksjonen fram mot 2045, og vi ser enormt med økt kraftproduksjon nede i Europa. Norge økte produksjonen med nesten ingenting i fjor, så vi ender fort opp med at vi trenger kablene til å importere. Og når vi skal importere, må vi forvente at vi kanskje må betale enda mer. Er ikke det en fare?
– Vi har fortsatt vannkrafta, og vi kan regulere akkurat når vi vil importere, når det er lav pris, så kan vi fint leve med det. Grunngivingen for å bygge kablene har alltid vært forsyningssikkerhet. Da skal vi bruke kablene hvis vi trenger litt strøm, sier han, men avviser at det er bruk for mye mer strøm.
Ikke plass til nye industrier
– Vi kan dekke et rasjonelt kraftbehov ved å gjøre de tingene som vi fremsetter i vår studie omkring dette. Det er ikke nok til å dekke et fullstendig frislipp av ammoniakkproduksjon, hydrogenproduksjon, TikTok datasenter, bitcoin-mining og alt dette som foregår rundt omkring i landet. Det er helt vanvittig. Det er det grønne skiftet som er kommet ut av kontroll. Det er overtatt av kommersielle krefter som ønsker å tjene seg rike på dette, mener han.
– Hydrogen og ammoniakk går til å erstatte fossil energi. Den må vi erstatte uansett, men Motvind forteller aldri om de er enige i dette, for det blir aldri uttalt. Har dere en annen agenda?
– Nei, vi har ikke noen annen agenda i det hele tatt. Vi er folk som jobber frivillig, jeg har gått over sikkert 25.000 timer, og jeg har ikke en eneste time som er lønna for dette. Jeg gjør det fordi at dette er galt, og fordi jeg er glad i landet mitt, ikke fordi jeg har ondsinnede mål. Jeg kan garantere det finnes ingen penger i å jobbe med vindkraft.
Avviser behovet for energibærere
Han går så videre med å igjen angripe ammoniakk og hydrogen, og danne et bilde at av de er en konstruksjon skapt for å bane vei for vindkraft, istedenfor å være en viktig energibærer for å fase ut fossil energi.
– Behovet for hydrogen og ammoniakk oppstår fordi vi har valgt denne ustabile energikilden som heter vindkraft, i Europa. Vi har en energikilde som skaper en masse ekstra problemer, og de problemene må løses. Næringslivet liker å løse problemer, for det tjener de penger på. Dermed ender vi opp med omfattende omveisproduksjoner og ulønnsomme tiltak samfunnsøkonomisk på alle måter.
– La oss se bort fra vindkraft. I 2030, og så har vi da fått opp kjernekraft i stedet, så har vi fortsatt ikke løst problemene. Vi har ikke greid å pakke energi på skip og båter og andre ting. Hvor lenge skal vi sitte og bruke fossilt, da?
– Hvis noen tror at vi kan erstatte energibruk på påhengsmotorer og fritidsbåter på sånne småbåter med hydrogen, så er det både teknisk, praktisk og sikkerhetsmessig en total umulighet. Det skal avansert kompetanse til for å håndtere dette. Hydrogen må jo lagres på minus ca. 250 grader. Det er helt utenkelig å bruke hydrogen. Det er også det mest eksplosive drivstoffet vi noensinne har hatt.
– Så da må vi ha batteri på den biten?
– Vi må ha effektive batterier på den biten der.
Vil løse klimaproblemene med energipolitikk
– Men tilbake til skip og fly, hvor lenge skal vi akseptere å benytte fossil energi, Motvind er veldig klar på hva vi ikke skal gjøre, av hensyn til naturen. Hva med hva vi må gjøre, av hensyn til klimaet?
– Med hensyn til klimaet er det første vi må gjøre å etablere en energipolitikk som tjener klimaet. Vindkraft er ikke løsningen fordi den skaper så mange andre problemer som også må løses og det medfører nye utslipp som vi ikke regner inn i totalregnskapet.
– Det neste vi må gjøre er å utnytte den kraften vi produserer bedre gjennom energieffektivisering og bedre utnyttelse av vannkraften. Så må vi prioritere hva vi skal bruke kraften vår til – skal vi bruke den på datasenter og ammoniakk som ikke skaper noen arbeidsplasser, eller skal vi bruke den på mer nyttige ting? Og så må vi ikke la oss lure av kommersielle aktører som av egennytte ønsker å blåse opp kraftbehovet vårt for å få oss til å tro at vi trenger mer vindkraft.
Datasenter for Norge eller verden?
– Du nevnte blant annet datasenter på ting vi ikke kan kaste bort strømmen på. Vi bruker jo alle datasenter hver eneste dag. Skal ikke nordmenn være med og ta regningen med å ha datasentre, eller skal vi dytte ansvaret over på andre, og bare forbruke?
– Selvfølgelig skal vi ha noen datasenter, men Google har ikke bygd det i Skien for å servere befolkningen i Norge. Dette er jo et globalt marked de opererer med det datasenteret, mener han, og peker på at det kan være tyskere som ligger ute i parken i Hamburg og ser på kattevideoer.
– Motvind er veldig flink på å finne fienden, og omtale den i mindre positive vendinger. Hvorfor brukte dere ikke litt av energien på å prøve å opplære medlemsmassen på energisparing, på måtehold i energibruk – dere har jo markedsmakt?
– Vi laget dette studiet her (om deres analyse av kraftbehovet i framtiden, journ.anm.), og vi påpeker denne veien videre, men vi er fullstendig overkjørt nå av vindkraftutbyggere som vil bygge vindkraft. Vi har ikke kapasitet til å drive med andre ting som myndighetene burde og skulle gjøre. Men jeg snakker om energieffektivisering på hvert eneste folkemøte som jeg snakker på. Og vi tar det også ofte opp i avisinnlegg. Men vi får ikke den store gjennomslagsevnen her.
Vanskelig å bare ha en sak?
Vi stiller Vågene et siste spørsmål, denne gangen på epost:
– Motvind samler tilhengere fra svært ulike leire i det politiske landskapet, fra ytre høyre og ytre venstre, og fra klimaskeptikere og oljelobbyen. De har bare en felles sak, motstand mot vindkraft. Gjør dette det vanskelig å bære klare meninger om utfasing av fossil energi og klimakrisen?
Svaret er langt, ble kanskje mer festtale enn svar på spørsmålet.
– Jeg syns det er både trist og gledelig å få dette spørsmålet. Trist fordi det åpenbart er farget av holdninger fra aktører som ønsker å snakke oss ned og svekke oss slik at de lettere kan få adgang til våre naturarealer for å bygge vindkraft. Gledelig fordi det gir meg en mulighet til å fortelle hvem vi i Motvind er, skriver han, og fortsetter:
– Motvind Norges medlemmer utgjør et tverrsnitt av befolkningen i Norge. Organisasjonen består av mennesker som er glad i vår fantastiske natur og som ønsker å ta vare på de store naturverdiene vi forvalter. Vi kjemper også for å ta vare på den gode livskvaliteten som man får fra å leve i nær kontakt med ren natur i fredfylte vakre landskap rundt om i Norge. Vi er nå nesten 20.000 medlemmer og samler folk både fra høyre, sentrum og venstre. Det er uttrykk for den store samlende kraften som ligger i den svært viktige saken vi kjemper for. Det at vi kan samles så bredt for å kjempe for våre evige verdier er noe av det fineste med Motvindbevegelsen.
– Vi må alltid huske at det er utbyggerne som er inntrengerne og som truer folks gode liv rundt om i landet. Tilværelser som man med kjærlighet har bygd opp sten for sten, kanskje gjennom et helt liv, og som nå trues av industrialisering av naturen med vindkraftverk.
Han avslutter slik:
– På denne bakgrunnen er det ikke vanskelig å bære meninger om global oppvarming, klima eller grønt skifte. Vi må klare å ha to tanker i hodet, fordi både klima og natur henger sammen og må balanseres – de er like viktige. Evner vi ikke engang å ta vare på de verdiene vi alt har, så kan vi tape alt vi kjemper for.
