Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Vi får ingen økt sjølforsyning uten at bonden tjener mer, og i dag (26.04.24) leverte et samlet jordbruk sitt krav til staten i årets jordbruksforhandlinger.
Norske bønder opplever en tøff økonomisk hverdag, og mange er i tvil om de ønsker å fortsette eller satse i næringa. Norges Bondelag krever flere satsinger som vi mener er helt nødvendig for å sikre og utvikle en løpende norsk matproduksjon i hele landet.
Økt selvforsyning – en del av totalforsvaret
Vi har et mer krevende verdensbilde, og Norge skal øke selvforsyningen til minst 50 prosent.
– Nordlandsbonden er klar til å stille opp for matberedskapen men det må følge midler med for å øke produksjonen. Vi kan ikke bare skru av og på en bryter for matproduksjonen, arbeidet med å produsere mat må gi ei inntekt man kan leve av og mulighet for produksjon i framtiden, sier Jenssen
Til tross for betydelig økning i budsjettoverføringene de siste to årene, henger bøndenes inntekt fortsatt etter andre grupper. Det er derfor avgjørende for å gi framtidstro tilbake, at en tetter en vesentlig del av det beregnede inntektsgapet ved årets jordbruksoppgjør. Melkeproduksjon er bærebjelken i landbruket, og situasjonen har vært tøff for melkebøndene de siste årene.
Vi i Nordland Bondelag har bl.a. spilt inn prioritering av melk, satsing på grovforbaserte produksjoner, grønt/potet, klima/drenering og velferdsordninger til årets forhandlinger. Det er godt å se at dette finner vi igjen i kravet
Å være bonde innebærer et stort døgnkontinuerlig ansvar for dyr og avlinger, og krever en trygghet rundt driftsopplegget. – Bønder som venter barn eller blir syke trenger velferdsordninger som andre, avslutter Jenssen
Fakta om rammen i årets krav:
- Kravet leveres av faglaga Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på vegne av hele jordbruket.
- Kravet er på 3,9 mrd. kroner. 1,4 mrd. av disse skal dekke økte kostnader. 0,8 mrd. må til for at bønder skal ha samme inntektsutvikling som andre grupper (25 600 kroner), og nesten 1,9 mrd. går til å tette en vesentlig del av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. 270 mill. kroner kan tas ut i markedet på produkter uten målpris i 2025. Det tilsvarer en økning på 1,3 prosent.
- For varer med målpris vil prisene øke med 1 mrd. kroner fra 1. juli i år. Det gjelder matkorn, potet, 10 grønnsaker, epler og melk.
- Tilskuddene kreves økt med 2,7 mrd. kroner.
- Kravet tetter over halvparten av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. For gjennomsnittsbonden vil det si 75 900 kroner per familieårsverk etter regnemetoden gitt i St. meld. 11 (2023-2024). En trekker da fra en avsetning til avskrivbar kapital og legger på en normeringsfaktor med 20 prosent. Beregnet gjenstående inntektsgap i 2025 blir da 60.000 kr per familieårsverk.
Her er hovedgrepene i jordbrukets krav:
- Et betydelig løft i inntektsnivået i jordbruket. Mer en halvparten av inntektsgapet til andre grupper tettes i årets oppgjør
- Økt sjølforsyning bedre beredskap av jordbruksvarer i Norge for å sikre at sjølforsyningsgraden økes fra dagens nivå opp til 50 prosent
- Redusere risikoen for hver enkelt bonde gjennom bedre velferdsordninger, miljø- og klimatiltak som i større grad gjør jordbruket i stand til å håndtere mer ustabilt vær blant annet gjennom midler til forsterket satsing på drenering
- Forsterket satsing på sortsutvikling av varer som er egnet til norske dyrkingsforhold.
- melk ut av målprissystemet fra 1. juli 2024 og erstatte den med en volummodell. Endringen må gi forutsigbarhet for bonden og en fortsatt samvirkebasert markedsregulering
Forbedringer og utvidelser av de risikoreduserende ordningene for jordbruket i form av erstatninger for dyresykdommer, ringormvaksinering og produksjonssvikt.
Hanne Sofie Juntunen Jenssen,
fylkesleder Nordland Bondelag