Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
I løpet av kort tid har organisasjonen Motvind etablert seg i Hemnes. Motvind har i utgangspunktet bare ett eneste formål, å kjempe mot etablering av vindkraft i Norge.
Motvind snakker varmt om naturen, men ingenting om konsekvensene av klimakrisen. Organisasjonen har greid å samle meningsfeller i et bredt lag av samfunnet, fra ytre venstre til ytre høyre, men også klimaskeptikere. De har funnet en minste felles nevner, kampen mot vindkraft. Dette er en kamp som naturlig nok engasjerer bredt og dypt, vindkraft krever store naturinngrep, og fører til både visuell og fysisk støy.
Klimakrisen henger sammen med naturkrisen, men det er et tema Motvind svært motvillig diskuterer, og svarene er svært unnvikende. De løser det hele med å lage regnestykker for framtidig kraftbehov som i liten grad tar hensyn til at vi skal fase ut oljen.
Eneste løsning på alle spørsmål er ingen vindkraft. Med i badevannet kaster de også ut de energibærerne som skal være en del av løsningen når vi skal bytte ut klimafiendene bensin og diesel.
Årsaken til motstanden mot vindkraft vil naturlig nok ikke være lik hos alle, en naturverner og en klimaskeptiker har svært lite annet til felles enn motstanden mot vindkraft. Der den ene gjerne mener vi må redusere forbruk og velstand, og ta store inngrep i hverdagen til alle mennesker, mener den andre at vi trygt kan fortsette med vekst og fortsette med oljealderen, langt inn i framtiden.
Vi har to kriser, naturkrisen og klimakrisen. Naturkrisen må løses gjennom å være mer varsom med naturen, og ikke minst restaurere det vi kan av ødelagt natur. Det blir en møysommelig jobb, der starten er å bremse kraftig. Klimakrisen krever øyeblikkelig handling, vi må snu og kjøre tilbake. Uten klima ryker naturen, og vi er langt på overtid med å gjennomføre tiltak.
Det er derfor overraskende at Motvind dundrer løs på deler av løsningen, energibærere som hydrogen og ammoniakk mener de bare er påfunn for å få bygge ut vindkraft, og de mener at klimasaken får for stor plass.
Interesseorganisasjoner som Motvind er viktige. De fanger opp meninger fra grasrota, og løfter dem fram og opp. Vi har tidligere sett at bompenger og sykehus har vokst til å bli en maktfaktor med egne politiske partier. Det er en sunn bruk av demokratiet, og som en del av demokratiet må man også tåle og forvente søkelys.