Uttalelsen er det elevrådsleder Frida Lauvbakk (15), sekretær Matilde Fagereng Kristoffersen (15) og nestleder Selma Nilsen (15) som står bak. Alle tre elever ved Hemnes sentralskole.
På skolen på Hemnesberget er ting stort sett som før når det kommer til bruk av mobiltelefoner i skoletida.
– Vi har alltid hatt mobilfri skole, i alle fall så lenge jeg kan huske, kommer det kjapt fra Frida.
– Men det er blitt litt strengere. Tidligere sjekket ikke lærerne alltid om elevene la mobilen i mobilskapet. De hadde bare tillit til at det ble gjort, fortsetter Matilde.
– Nå har de blitt litt strengere på det, men det må jo bli en vane for dem. For de glemmer seg enda litt bort, smiler hun.
– Vi har mobilskap i alle klasserom. I vårt skap har vi navneskilt som viser hvem som har satt telefonen på plass, forteller Frida videre.
– Vårt har lenge vært ulåst, innrømmer Selma.
– Og så bruker noen av lærerne å legge nøkkelen i skuffen. Da vet de fleste elevene hvor nøkkelen ligger, og da er det ganske lett å bare ta nøkkelen og låse opp skapet, fortsetter Matilde.
– Så de har rom for forbedring, men vi må gi dem litt tid, smiler hun.
– Vi kan kontaktes
Trekløveret fra elevrådet synes det er greit at de ikke har mobil tilgjengelig i timene.
– Jeg tror vi er såpass vant med det at vi ikke tenker så mye på det, sier Frida.
– Men det er også mange som skulle ønske de hadde telefonen i skoletida, og vi bruker dem jo i enkelte timer, sånn som i enkelte timer i kunst- og håndverk for eksempel, sier hun.
– Jeg tror uansett at de fleste er ganske vant til at vi ikke skal ha dem, fortsetter hun.
– Og så tenker jeg sånn; det er seks timer i døgnet der man ikke får bruke telefon til hva man vil. Hvis du er så avhengig, bør du tenke over at du kanskje har et problem om du ikke klarer å være uten telefon så lenge, legger hun til.
– Har dere følelsen av at det er den type avhengighet «ute og går» blant medelevene?
– Ja, det er nok det, ler de tre jentene.
– Vi sitter jo i elevrådet, så de klager en del på dette til oss, avslører Selma.
– De sier at de vil at vi skal få den regelen vekk, men det er ikke noe vi kan bestemme, legger hun til.
– Jeg så nettopp en sak i en avis der de spurte ungdom om hva de tenkte om mobilfri skole, og det var mange der som sa at det var viktig hvis at foreldre eller venner ville få kontakt med deg. Men hvis foreldrene dine har en viktig beskjed og skal ha tak i deg, så kan de gå via en lærer. Så jeg føler ikke at det er et bra nok argument, mener Matilde.
– Og får de ikke tak i kontaktlæreren din, så får de tak i rektor, supplerer Frida.
Aktivt og sosialt
Roy Kjærstad er både rådgiver og lærer ved skolen, og viser journalisten et bilde fra en typisk morgen på skolen.
– Dette er tatt på morgenen, før de har levert telefonene. Og alle ser på mobilen, for det er den naturlige tingen å gjøre. Og det snakker elevene om, at hvis det hadde vært fritt fram med mobilene i friminuttene, så hadde det vært veldig mye mer sånn, at hver mann sitter for seg selv, sier han.
– I stedet så er det jo levende og lekent. De spiller volleyball sammen, og de har det sosialt, rett og slett. Finner på ting, legger han til.
– Ja, jeg tror det hjelper å ha ting å gjøre i friminuttene. Vi har hallen som vi driver med sport i, og det er sosialt og fint, sier Selma.
– Og så har vi laget et minglerom. Der er det fullt av sofaer, og vi har forskjellige spill og bord, fortsetter Frida.
– Vi har «delt ut» friminutt til alle klassene på ungdomsskolen. Så får alle sin tid der til å spille litt kort eller brettspill og sånn, legger hun til.
– Jeg leste for noen uker siden at i Danmark har det vært gjort en test, der det i fire uker var én skole som fikk restriksjoner på mobilbruk, og så var det én som ikke hadde det, forteller Matilde.
– Og de så jo at de som hadde restriksjoner på mobilbruk, var i mye mer fysisk aktivitet. Og fysisk aktivitet er med på å forbedre både psykisk og fysisk helse, som også er med på å forbedre fokuset på skolen, påpeker hun.
– Så jeg tenker i alle fall at man ikke akkurat trenger å bruke mobilen på skolen, legger hun til.
Brukes når man må
– Men dere får lov å bruke den hvis den er relevant i undervisningen?
– Ja, hvis den er relevant i undervisningen er det ikke noe problem å kunne bruke den, men har den ikke noe med skolearbeid og læring å gjøre, så trenger man den ikke, sier Matilde bestemt.
– Det er noen som av og til henter mobilen, og så går læreren kanskje ut av klasserommet og skal ta en telefon, eller gjøre et eller annet. Da setter elevene seg med telefonen, og så får de ikke gjort skolearbeidet, sier Frida.
– Da er det fort gjort å havne bakpå med fagene, sier hun.
– Jeg kjenner jo selv at det er fristende av og til, men så må man prøve å tenke litt på at man faktisk skal gjøre litt arbeid når man er på skolen. Så kan jeg se på telefonen når jeg ligger hjemme i senga og er ferdig på skolen, smiler hun.
– Samtidig er det viktig at folk ikke tror at det ikke er mobiltelefoner på skolen. Når man har et formål med å bruke den, så gjør man det. For det er jo masse apper og verktøy der som er nyttig for elevene å kunne bruke, skyter rådgiver Kjærstad inn.
– Er det sånn at dersom noen faktisk trenger en app eller telefonen som hjelpemiddel for å fungere i skolen, så vil det bli gitt unntak?
– Ja, det er klart. Det er veldig mye fokus på dette med å være dysleksivennlig, sier Kjærstad.
– Jeg har ikke sett noen som bruker telefon til noe, men de har i alle fall hjelpemidler på PC-en, og får også tilbud om det hvis de trenger det, forteller Frida.
– Det er et godt poeng. Vi må jo fremme digitale ferdigheter og lære elevene å bruke det som fins, men også hjelpe dem på den dømmekraften som mange, når de er unge, ikke har, smiler rådgiveren.
Blir bedre kjent
Kjærstad forteller at bakgrunnen for at mobilfri skole ble innført hos dem flere år før den nye nasjonale anbefalingen, er vedtak som ble gjort i både FAU og samarbeidsutvalget.
I praksis er det altså ikke endret noe her på Hemnes sentralskole, men ordninga er kanskje i ferd med å skjerpes litt inn.
– Har jeg tolket det rett hvis jeg sier at dere syns det er best å ha det sånn?
– Ja. Jeg synes vi blir mye mer sosiale, sier Selma.
– Men jeg tenker at når det er ikke lov med mobiler, så burde lærerne bli litt flinkere til å være strenge på det. Er det ikke lov, så må det gjelde for alle, fortsetter hun.
– Når det gjelder dem som har spesialregler, som får lov å ha telefonen sin hele tida, opplever jeg at flere kanskje ikke er klar over hvorfor, og derfor blir irritert fordi noen har egne regler, sier Frida.
– Vi trenger ikke å vite noe om grunnen, men jeg tror kanskje det skulle vært informert litt om at det finnes elever på skolen som får lov til å bruke telefonen, og så snakker vi ikke mer om det, legger Matilde til.
– Føler dere at dere blir bedre kjent med hverandre når dere ikke sitter med nesa i skjermen hele tida?
– Ja, når vi er inne i et rom hvor ingen har telefoner, så må man jo bare prate, smiler Selma.
– Og så har vi jo fiksa minglerommet og vi har idrettshallen, så vi har masse vi kan gjøre, sier hun.
– Jeg føler det er bra for klassemiljøet, legger hun til.
– Man går på skolen for å gjøre skolearbeid og lære seg ting, men det er jo en sosial greie også, sier Frida.
– Man diskuterer med klassen, man leser tekster og gjør mye annet sammen. Man er i lag i friminuttene, og man spiser sammen. Det er veldig sosialt, sier hun.
– Det ville vært kjipt om man satt med mobilen og var usosial de få timene man er «tvunget» til å være sosial, legger hun til.
– Så, kort oppsummert, så er mobilforbud …?
– Det er bra. Det er en fin løsning. Det er ikke alle som er enig i det, men det er helt greit, sier Frida.
– Sånn er det med alt. Vi er jo unger, og vi vil jo bare bestemme selv, avslutter Selma og smiler.