Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Utbyggingen av ny fornybar energi har stoppet helt opp i Norge. Mens resten av Europa bygger ut i rekordfart har vi valgt å sette på bremsene. I fjor bygde Norge ut 0,85 TWh med ny energi, det skal tilsvare ca. en halv prosent av et års normalproduksjon.
Årsaken til at de fleste landene bygger ut i stor skala er at fossil energi skal fases ut. Om vi skal fortsette å forbruke samme energimengde som i dag må det produseres mer fornybar kraft, mye mer.
Da vindkraften inntok Norge for fullt var de fleste kommunene svært positive, de kunne ekstra inntekter uten å gjøre noe særlig. Etter hvert ble det klart at konsekvensene ved vindkraftutbygging ikke var fullt så rosenrødt som mange trodde. Opinionen snudde raskt fra positivitet til massiv motstand, og så kom Fosensaken. Menneskerettighetsbrudd konkluderte selveste Høyesterett, og så stoppet stort sett alle nye planer opp.
I andre land har utbygging av vindkraft ikke møtt samme motstand, der går tilsynelatende veien fram til et fossilfritt energisystem på skinner, mens det har sporet av her hjemme.
Nye regler har blitt laget for å sikre at kommunene nå nærmest har bukta og begge ender, sier de nei så betyr det kroken på døra for eventuelle vindkraftplaner. Lokaldemokratiet skal være høyest på beslutningsstigen, i motsetning til i svært mange andre tilfeller der de bare har krav på å bli hørt.
Det er denne endringen i lovverket som har gjort at vindkraftprodusenter igjen har begynt å røre på seg. De reiser rundt for å selge inn sine prosjekt, og lokker naturligvis med det som fungerer best, gull inn i kommunekassa.
Politikerne blir utfordret på å starte en prosess som kan ende opp i et ja til vindkraft. Det er denne prosessen Naturvernforbundet i Nordland har frarådet. De er skeptiske til at det som står i loven vil bli praktisert slik folk flest leser det, at så lenge det ikke er gitt en konsesjon, ja så kan lokalpolitikerne stoppe ethvert vindkraftprosjekt.
Å være skeptisk er både sunt og fornuftig i svært mange tilfeller. Å være skeptisk til å hente inn kunnskap bør ikke være et slikt tilfelle. Kommunene kan hente inn kunnskap i prosessen helt uten fare for noen verdens ting. Det er først når en kommune endrer sin områdereguleringtil å tillate vindkraft det er mulig å tildele konsesjon. Da bør man selvsagt ikke vedta endring før man er sikker på at det er dette man ønsker. Skal – skal ikke bør komme med kunnskap, ikke uten.