Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
I et leserinnlegg i Avisa Hemnes kommer tidligere ordfører Per Jomar Hoel med en svært god og betimelig påminning om at den nye sikkerhetspolitiske situasjonen endrer hvordan vi må tenke transport og kommunikasjon i nord. Transportkorridorene mellom Bottenviken/Østersjøen og sikre havner i Norge, som vi lokalt har sloss for i mange år, står nå plutselig øverst på den sikkerhetspolitiske dagsorden.
I første omgang dreier det seg om store investeringer i og rundt Narvik. Og ikke minst utbygging av kapasitet med dobbeltspor på Ofotbanen. Nye planer om forsterkning av Meråkerbanen kommer også. Narvik vil utvilsomt bli viktigst, men det ligger noen utfordringer også der som heller ikke kan løses over Meråker og Stjørdal. I tillegg er det som Per Jomar skriver; «Avstanden mellom Stjørdal og Narvik er nærmere 90 mil. Det sier seg selv at her er det et svakt punkt. Det bør være en øst-vest forbindelse mellom disse stedene.»
Som norske pådrivere i det store tre-lands prosjektet «E12 – Atlantica Transport» og «Nordic Logistic Corridor (NLC)» har både, grensekommunene, regionrådene på Helgeland og MidtSkandia vært sentrale aktører som gjennom mange år har etablert kunnskap og sterke nettverk mellom kommuner og regioner i de tre land som nå setter fart på det sikkerhetspolitiske samarbeidet. Dette har en verdi som alle tre lands regjeringer nå må verdsette og bygge videre på.
Både Österbotten (FI) Västerbotten (SE) og Nordland(NO) har i den felles Trafikstrategi fra 2018 bl.a. prioritert:
– Felles HUB for godstransporter ved NLC-terminalen i Umeå
– Fortsatt satsing på Tvärbanan Hällnäs-Storuman og ihop-bygging av Tvärbanan og Innlandsbanan over NLC-terminalen i Storuman.
– Utrede jernbane videre fra Storuman til Helgeland.
Jeg er ikke spesielt opptatt av hvor på Helgeland en ny jernbane kan kobles opp mot Nordlandsbanen – det får faglige utredninger finne svar på. Det som imidlertid er viktig er å komme i gang nå. I så måte er Per Jomar sin påminnelse betimelig!
Dette vil uansett være primært et svensk jernbaneprosjekt som må behandles og finansieres av svenske sentralmyndigheter. Men det er også et Nordisk prosjekt av stor verdi for oss alle. I dagens situasjon kan det også delfinansieres som en del av en samlet strategisk struktur som kan styrke beredskap og sikkerhet for alle tre land. Dette ser vi i Narvik, men også i forsvarsinvesteringer i Västerbotten som vil styrkes av en slik strategi.
Det er nå tid for norske myndigheter til å reagere. «E12 – Atlantica Regionen» vil få økt betydning i den nye geopolitiske situasjonen. Det blir krevende, men vi må, bl.a. gjennom NATO, kunne være med på et spleiselag med svenskene for å løfte opp et felles jernbaneprosjekt nå! Et slikt initiativ vil også åpenbart ha interesse for alle tre lands sikkerhet slik de tre lands regioner har løftet det fram i flere utredninger før dette.
Arne Langset