Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Det er mange gode poeng i Petter Martinius Yksnøys innlegg i Avisa Hemnes.
Jeg er i utgangspunktet også prinsipielt enig i at man i all hovedsak bør innhente relevant informasjon, før man eventuelt beslutter og iverksetter.
Utfordringene oppstår når «caset» som skal vurderes, er befolkningens eget, nemlig Hemnes kommune, og det omtrent ikke eksisterer reviderte planer for hvordan vi skal forvalte areal- og naturressursene våre. I alle fall ikke planer utført av det offentlige – hvilket egentlig er lovpålagt. Utfordrende blir det også når informasjon omtrent ikke er tilgjengelig.
Da ender vi opp i en situasjon som nå, der private initiativtagere blir premissleverandører for kommunens arealutnyttelse, gjerne på bekostning av et kommunalt initiativ, – som etter Plan- og bygningsloven skulle vært på plass – og som i større grad vil måtte ta utgangspunkt i hva som gagner den jevne innbygger og dennes behov.
Dette er ingen heldig utvikling for den som er noenlunde opptatt av demokratisk legitimitet, åpen debatt, forutberegnelighet, samt at demokratiske spilleregler faktisk følges.
Her er det også at skoen trykker:
Et privat initiativ underlagt det kapitalistiske system, som vi alle er, vil ha som målsetting å få mest igjen ved bunnlinja.
Det offentlige har, enn så lenge, fremdeles litt andre hensyn å ta. Følgelig vil en offentlig utredning bære preg av hensyn som offentlig tilgjengelighet, bærekraft, folkehelse og ivaretakelse av allemannsretten. Det ligger i sakens natur.
Vi skal ikke undres over at Australias nest rikeste mann har lyst til å tjene enda en milliard. Det ligger i hans natur.
Vi har bare ikke ansvaret for å tilrettelegge for hans inntektsøkning.
Vi er en kommune og vi er til for alle kommunens innbyggere. Der burde også fokuset til sentrale kommunepolitikere i området ligge.
Når man i tillegg ikke får tilgang til hvor mange arbeidsplasser, av hvilken kvalitet og varighet, et slikt massivt – og trolig irreversibelt – naturinngrep vil medføre, da er jeg en av mange som mener vi må rope varsko og trekke i nødbremsen.
Derfor skrev jeg under oppropet, sammen med 27 andre – som sikkert har hver sin variant av hvorfor man er kritisk til den påstått kommende etableringen.
Jeg er tilhenger av både arbeidsplasser, nyetablering, næringsutvikling og industri. Jeg vil bare svært gjerne vite prisen på den literen med melk jeg holder i hånden – før jeg trekker kortet. Og jeg vil heller ikke lures til å kjøpe sur melk utgått på dato – særlig om det var appelsinjuice jeg egentlig skulle ha.
Kritikken mot kommunen er altså i hovedsak kritikk mot selve prosessen. At prosessuelle misligheter oppstår som følge av manglende planarbeid gjennom år, gjør ikke saken bedre.
Det som har skjedd, kan nemlig skje igjen. I alle fall om det ikke avstedkommer en opprydning med påfølgende endring i kommunens manglende planarbeid.
Jon-Erik Grønbech