Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Verden oppleves for tiden som en turbulent og ustabil plass, både politisk og værmessig.
Lokalt treffer den ene stormen etter den andre oss, om enn ikke så kraftig som hos mange andre. Vi fylles opp med budskapet om å la bilen stå, holde oss innendørs og binde fast alt som bindes kan.
Det er selvsagt stor forskjell på å bo beskyttet mellom fjell og ute på en øy når lavtrykkene kommer dumpende inn fra havet, vi i Hemnes kommer forhåpentligvis fra det hele med ekstreme opplevelser levert fra media, og ikke fra lokalmiljøet.
Forsikringsoppgjørene etter de mange stormene koster forsikringsselskapene milliardbeløp, noe de for lengst har kalkulert inn i forsikringspremiene. De har råd, og opplever ingen nød.
Verre er det med nøden som oppstår etter at kokopolitikere starter konflikter, eller ikke har vett til å avslutte dem. Millioner av mennesker blir utsatt for terror, etter mange år der pilene har pekt riktig vei har den snudd.
De mest synlige konfliktene er i Ukraina og på Gaza. Konflikter som burde vært løst ved forhandlingsbordet, eller ved å respektere landegrenser og suverenitet. Noen vil kanskje mene en dose god, gammeldags folkeskikk eller empati burde være nok.
Gamle menn med et sterkt ønske om å bli hugd inn i historiebøkene ved å hugge ned sine motstandere står nesten alltid bak slike overgrep mot menneskeheten. Det er alltid sivilbefolkningen som er taperne i slike konflikter, og her lokalt merker vi det først og fremst på strømmen av flyktninger fra Ukraina. Flyktninger som så langt har blitt tatt imot med åpne armer, for åpne mener mange.
Vilkårene for flyktningene er vesentlig bedre i Norge enn hos andre land. Det er derfor helt naturlig at Norge blir favoritten, noe annet ville vært svært merkelig. Regjeringen har gjort noen justeringer, så gjenstår det å se om det er nok til å normalisere forholdene igjen. Flyktninger er nemlig kostbare, når Hemnes nå blir bedt om å gjøre klar for 80 nye i 2024 følger det med ikke mindre enn 41,6 millioner kroner. For hele landet er tallene formidable, og da skjønner man kanskje også at langt fattigere land ikke har råd til å bruke så mye penger.
Selv om mange kommer til Norge utgjøre det bare en liten brøkdel av alle flyktninger fra Ukraina. Ifølge Flyktninghjelpen har 5,7 millioner mennesker flyktet fra Ukraina. Det er flere enn det bor mennesker i Norge. De 37.000 som forventes til Norge i 2024 er derfor selvfølgelig noe vi har råd til.