Fortescue Future Industries (FFI) fortsetter sitt korstog i Hemnes, hvor de med sine påstått «edle» hensikter akter å gjøre verden karbonnøytral. Deres fremgangsmåte i kommunen har på ingen måte vært grei. Nå gjøres det forsøk på å splitte kritikerne av deres hydrogen/ammoniakkprosjekt, med å lansere to steder som fabrikkaktuelle. Begge lokalitetene ligger innenfor LNF-områder (landbruks-, natur- og friluftsområder).
Billig, fornybar kraft er hovedgrunnen til at FFI ønsker å etablere seg her. Er det ikke da betimelig å spørre seg hva som er ofra for at vi har nettopp det? Utbygginga av Røssåga-kraftverkene på 50-tallet ble påskyndet for å få kraft til jernverket på Mo og aluminiumsverket i Mosjøen. Ville utbygginga funnet sted om 58% av kapasiteten til kraftverka var tiltenkt en fabrikk med kanskje 35 arbeidere? Til sammenligning oppgir Mo Industripark at de årlig distribuerer noe mer kraft enn det som produseres i Nedre Røssåga kraftverk, men i retur gir de 2.900 arbeidsplasser som i stor grad har sin basis i denne krafta.
Vi har inntil nå hatt et lite kraftoverskudd i distriktet. Dagens industri som skaper store verdier på Helgeland i form av eksportinntekter og arbeidsplasser, skal gjøres grønnere. Hele transportsektoren inklusive jernbanen skal over på elektrisitet/batterier. Har vi da egentlig overskuddsenergi å avse? Løsningen skal angivelig ligge i økt elproduksjon ved hjelp av såkalte vindmølleparker, hvilket fører til massive protester, da en sterk opinion mener vi har ofret nok av vår natur. Og hvem skal uansett betale kalaset? De dagene det blåser mye presses strømprisen ned. Når det er vindstille er prisen høy, men da produserer møllene ingenting. Nettopp derfor har vindmøller blitt omtalt som sin egen kannibal, økonomisk sett.
Ola Borten Moe har i en artikkel i Dagbladet nylig hevdet at han kom med kraftige advarsler internt da han satt i regjering. Han hevdet klimamålene var totalt urealistiske, og mente det ble vedtatt mål som det ikke finnes teknologiske, økonomiske eller naturgitte forutsetninger for. Han trakk fram ambisjonen om å produsere grønt hydrogen med strøm vi ikke har, som et eksempel på en «skadelig politikk».
Under helgemorgen på NRK 3. september 2023, hevdet Bellonas Fredrik Hauge at smelteverksindustrien er en vesentlig del av det grønne skiftet. Her nevnte han også at de hadde regnet ut at det var 140 ganger mer verdiskaping i å lage for eksempel batterimaterialer enn å produsere grønt hydrogen.
Hydrogen produseres av elektrisk energi ved hjelp av elektrolyse. International Energy Agency anslår en effektivitet på 63-70 % for den vanligste teknologien. Verifiserte tall fra faktisk.no sier at om du bruker hydrogenet i en brenselcelle taper du ytterligere 50 %, eventuelt 70 % om det brukes til å produsere strøm i en gassturbin. Hvis energien skal fraktes som flytende hydrogen blir det nedkjølt til -252 °C. Innpakningen er tung og hydrogentransport er derav i stor grad frakt av stål. Alternativet er å produsere ammoniakk, som er noe enklere å transportere, men også denne prosessen medfører betydelige tap. Elektrisiteten bør dermed utnyttes direkte der det er mulig, hvilket både logikk, sunn fornuft og faglige tilrådninger også understøtter. I den forbindelse reiser også følgende spørsmål seg: Hvor ligger så mulighetene til utnyttelse av spillvarme på Mula og i Sundsmarka?
Til tross for kraftsituasjonen, verdiskapning gjennom arbeidsplasser, store tap ved produksjon, lagring og transport, til tross for all kritikken som har kommet, velger ordfører, formannskap og administrasjon i Hemnes kommune å legge seg flate for FFI’s argumentasjon, og forholder seg tause når kritikerne lokalt tar til orde. «Mangel på informasjon og mangel på kunnskap kan medføre feilaktige tolkninger» ble sagt av ordfører under folkemøtet i mai. Vi venter dessverre fortsatt på at ordfører skal dele av både sin informasjon og sin kunnskap. At ledelsen i kommunen skulle ta lærdom av prosessen fram til da, venter vi også på resultater av.
Planprosessen er riktig nok i oppstarten, men burde den fått starte i det hele tatt? Er det internasjonale industriaktører som skal sitte i førersetet når Hemnes kommunes arealplan skal revideres? Hva er egentlig verdien i en arealplan, om et selskap som FFI får diktere innholdet?
Øvrige argumenter som omhandler miljø, matjord og folks trivsel er velkjente. Dette er ikke tiden for å sitte stille i båten og se hvor det bærer. Det er viktig at innbyggerne sier klart og tydelig fra når vårt nærmiljø stilles til disposisjon for storkapitalen. Skeptikere og motstandere av FFIs planer i Hemnes kommune er på banen, og vi blir heldigvis stadig flere.
Ole Magnus Rydsaa, Jens Rydsaa og Tor Eirik Sommernes