Fortescue jobber videre med planene om grønn ammoniakkproduksjon i Hemnes, og har bedt Hemnes kommune starte en planprosess for blant annet Sundsmarka. Frode Solbakken og Naturvernforbundet i Rana og omegn mener at dette er et dårlig egnet område for industri.
I en kommune som har mistet mange arbeidsplasser på kort tid, er interessen naturlig nok stor når aktører vender sine øyne mot Hemnes, og forteller at de kanskje vil etablere sårt tiltrengte arbeidsplasser. Bare de får tomt, kraft og tillatelse.
I Hemnes er det nå diskusjoner om å ta i bruk områder i Sundsmarka, noe Naturvernforbundet ikke synes er en god idé.
– Hva er det dere i Naturvernforbundet mener vi risikerer å tape hvis dette utbyggingsprosjektet i Sundsmarka blir satt i gang?
– Det man risikerer å tape, er at man får redusert, og bortimot ødelagt, et viktig friluftsområde, sier Frode Solbakken.
– Her er kanskje ikke så forferdelig mange rødlistearter som går tapt, det er vanskelig å si, men det er snakk om at du tar et relativt inngrepsfritt område, bygger det ned, og så det er forandret for evig tid, sier han.
– Hogstflata vi ser nedenfor fjellet her er selvfølgelig ikke noe ideelt sted i dag, men vi gikk jo gjennom en skog på tur hit, og i det området har man kanskje en nøkkelbiotop, et tilfluktssted for en del arter. Om det finnes en plass i nærheten av hogstfeltet som de kan «flytte tilbake fra», et sted de kan gjemme seg mens det gror i hogstfeltet, så blir det jo en skog igjen til slutt, sier han videre.
– Gitt tida, så er det jo sånn at tømmeret er fornybart. Skogen vil vokse opp igjen. Så lenge det er en plass for de trua artene, de som det ikke finnes så mye av, gammelskogartene. Men legger du det under betong, da er vi ferdige. Naturrestaurering og sånt blir egentlig ikke mulig hvis du begynner å sprenge ned og ødelegge landskapet, fastslår han.
– Det er ikke sånn at du bare river ned en fabrikkbygning og lager blomstereng etterpå. Det er vanskelig, og det blir antakelig litt for stort, mener han.
I «eksil»
– Er det slik at de sjeldne artene på en måte er litt i eksil mens skogen får vokse tilbake igjen?
– Ja, de er i eksil, og det som gjør at de er trua, er at områdene som man har satt av etter andre verdenskrig og utover er små, kombinert med det at de tekniske mulighetene for å hogge har økt så på at det er lite skog som verner seg sjøl, sier Solbakken.
– Kan det finnes slike nøkkelbiotoper der rødlistede og sjeldne arter kan «holde stand» i et sånt område som her?
– Det er vanskelig å si. Tidligere hadde man teknologiske og praktiske begrensninger på hvor man kom seg i terrenget for å ta ut skog på lønnsomt vis. Nå er både entreprenøren og grunneieren interessert i å tjene mest mulig, og da kan minst mulig av skogen settes igjen. Det er vel en svakhet med dagens system, for da er faren at nøkkelbiotopene ofte blir for små, mener Naturvernforbundets mann.
– Det blir for små områder igjen som verner seg sjøl, til at artene overlever «eksiltida», sånn at de kan komme tilbake, sier han.
– Folk sier gjerne at det bare er å hogge, for naturen kommer tilbake. Ja, den kommer tilbake så lenge den har en plass å komme tilbake fra. I en slik sammenheng synes jeg ikke at det i dag er slik at flatehogst er blitt eneste vei, legger han til.
– Men er det litt utopisk å tenke plukkhogst i dag?
– Jeg tror at det aller viktigste i framtida er at du får gode kartlegginger, og at du lager plasser hvor du har tilfluktsstedene for de sjeldne artene, sier Solbakken.
– Vi kan ikke slutte med skogsdrift. Det faller på sin egen urimelighet, for det er så mange fordeler med det, sier han.
– Men vi må drive det på en naturbasert måte. Det er det som egentlig er «the bottom line» her: Vi må kunne hogge skog og ta ut tømmer som vi trenger, men vi må ikke drepe økosystemet samtidig, understreker han.
– Samtidig er det slik at gammelskogartene ikke har det så bra nå. Det tyder på at tilflukts-plassene ikke har fungert, sier han videre.
– Er det fordi områdene blir for små?
– Eller så blir det feil områder. «Vi setter av dette området, for her er det så bratt og ulendt, at det sikkert ikke det lønner seg å hogge der uansett.» Da blir det en fin prosent som er tatt rede på, men det er ikke sikkert at det var der de sjeldne artene bodde. De levde kanskje på ei flate som var veldig enkel å hogge, sier Solbakken.
– Og da er du tilbake til det med at rapportene må være gode og etterrettelige?
– Ja, skal vi klare å ivareta økosystemene, så gjelder det uansett om du skal bygge industri, eller om du skal hogge i skogen. Uansett hva vi skal gjøre, så må vi ha en viss kunnskap, og bruke den, sier han.
– I de fleste tilfeller har vi kunnskapen, men vi anvender den ikke. Det lønner seg ikke. Til syvende og sist er det pengene som styrer det hele i dag, sukker han.
Attraktivt
I Norge er naturreservat strengeste verneform, og skal man ta i bruk slik skogvern, så lager det en del hindringer for det klassiske friluftslivet, mener Naturvernforbundslederen.
– Lager man naturreservater kan man ikke ta for seg av bålkvist, tenne bål og bruke naturen til slikt. Områder som brukes av mye folk blir fort veldig belastet. Derfor har jeg lyst til å snakke opp slike områder som det vi har her i Sundsmarka, sier Solbakken.
– Her er det beiteskog, og du ser at det er planteskog, men det er like fint å dra inn i et sånt område og lage bål, se på stjernehimmelen og ligge i hengekøya. Og så er det ikke like ille å ta for seg av bålkvist i slik plantet skog. Jeg liker å kalle det vi har her for kulturskog, for det er jo kultivering som foregår, smiler han.
– Her er skogsveier, her er jakttårn, her er kanskje hogd noe for hardt etter min smak, men likevel så har du fine områder her med det som man litt stygt kaller restverdier. Det er absolutt fortsatt et attraktivt friluftsområde, sier han.
– Det er kort vei, og lite klimautslipp for å komme seg hit. Det er ordentlig nærtur, og slikt bør veie tungt. Det er noe med å ivareta det man har, og tenke seg om, fortsetter han.
– Kommer det i gang et stort anlegg i området her, så er det jo… Vi får lyd og lys og veier. Det må bygges et kaianlegg, og du må ha stein til det, til tomta og til infrastruktur. Og da ender det gjerne med at stein tas ut i nærområdet. Sprenge Sundsfjellet, og så legge noe av anlegget inn i fyllinga eller der du har hentet steinen. Det er jo logisk å tenke sånn når du skal bygge noe, sier han videre.
– Utbyggerne vil jo også hevde at det er klimavennlig, for å slippe å kjøre massene langveisfra. Og det vil jo isolert sett være sant, legger han til.
– Men lønner det seg for oss? Vi kan kanskje sammenligne med alle investeringene som ble gjort på oppgradering av Røssåga-anlegget. Det var jo milliarder, sier Solbakken.
– Merka vi så mye, egentlig? Fikk vi flere innbyggere i den perioden? Ble det bedre med kommuneøkonomien? Det kan man spørre seg, sier han, og lar svaret henge litt i lufta.
– Det er heller ikke helt sånn at om man får mer industri i Hemnes, så blir for eksempel skolestrukturen opprettholdt. Det er ikke noe automatikk i det. Det må noe mer til. Det må god økonomistyring til. Det å være en ansvarlig kommune, mener han.
– Det er vanskelige valg uansett, og her ligger det et ansvar, kanskje ikke primært på kommuneadministrasjonen, men hos kommunepolitikerne, sier han.
Ønsker gjenbruk av områder
Naturvernforbundet synes altså ikke at Sundsmarka er noe smart sted å legge industri. De mener at det er et viktig friluftsområde, og at det også er verdifull utmark.
– Hvor mener dere at slike anlegg bør legges da?
– Vi ønsker å bruke områder som har vært brukt tidligere til industri. For eksempel steinbrudd som ikke er i drift lenger. Gruveområder som ikke er i drift lenger. Såkalte grå områder. Der ønsker vi å etablere og gjenbruke områder, istedenfor å hogge ned nærskogen, sier Solbakken.
– Men er det ikke viktig også med etableringer og næring? Skal vi ikke ha noe her i kommunen?
– Om vi ser på befolkningsutviklinga for Nordland, så er vi et fylke som ikke gjør det særlig skarpt. Og ser vi på Helgeland, så er det veldig mye greier som skal produseres rundt omkring her nå, sier han.
– I stedet for at kommunene på Helgeland driver krig mot hverandre om hvert eneste prosjekt, så burde man samarbeide om å få «landa» noen prosjekter til regionen. Det tror jeg hadde vært det beste, for det handler om kraftmengde. Og det handler om areal, fortsetter han.
– Og så handler det om at man skal balansere ulike hensyn, legger han til.
– Kan en alternativ tanke være å se for seg at Hemnes kommune i større grad valgte å jobbe mot å heller være en bosetterkommune, slik for eksempel Bø i Telemark har hatt suksess med?
– Ja, det kan være en del av bildet, sier Solbakken.
– Jeg tror vi trenger et variert næringsliv. Jeg mener at det er litt skummelt å sette sin lit til enkeltselskaper og en australsk milliardær. At de skal komme hit, lage en hjørnesteinsbedrift, og vips så skal vi være reddet, sier han.
– Det er høy risiko knyttet til en sånn måte å tenke samfunnsplanlegging på, fortsetter han.
– Noen ønsker å pendle, og noen vil bo og jobbe her. Dersom man får til noen flere etableringer på Helgeland som region, så vil det gi ringvirkninger ut på hele Helgeland. Det er jeg helt overbevist om, sier han videre.
– Da blir det behov for tjenester, og man kan ha småbedrifter og entreprenører og «alt mulig rart», som også kan ha sin base her i Hemnes. Miljømessig betyr det ikke noe om du kjører til Mo eller Mosjøen, eller om du kanskje tar toget på en oppgradert Nordlandsbane, med pendlertog. Det er jo ikke noe større problem enn at alle skal pendle hit. For det må jo lages en svær parkeringsplass her, og det må også opparbeides noen veier, poengterer han.
– Du skal komme deg hit med tungtransport, og med brannbiler og annen utrykning. Du må bygge anlegget, med sikkerhetssone, og du må parkere bilene til dem som skal jobbe her. Det kommer vel neppe til å gå noen buss hit, uansett om det kommer vei, humrer han.
– Sånn er det jo med slike prosjekter. Det baller på seg, avslutter han.
