Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Så var vi der igjen, de forhatte og elskede skattelistene tyter ut av avisene, både på papir og nett.
Noen leser disse sakene med både glede og nysgjerrighet, andre leser nærmest i smug mens atter andre fnyser og kaller det gapestokk.
Vi har ifølge en pressemelding fra Skatteetaten hatt skattelister i en eller annen form helt siden 1600-tallet. Da ble lista over hva det offentlig mente de burde få i skatt fra folk slått opp i det offentlige rom. Deretter kunne man klage. Klageretten gikk selvsagt på egen skatt, men man kunne også klage på naboens, eller andres skatt. Slik var det faktisk helt fram til 1980-tallet, det offentlige ba nærmest om hjelp til å fastsette skatten. Det som var enda verre var at enkelte kommune la ut lister over de som ikke hadde gjort opp restskatten, da kan vi snakke om en virkelig gapestokk.
I dag er det nok ikke verken angiveri eller misunnelse som ligger bak praksisen med åpne lister, men at vi skal leve i et gjennomsiktig samfunn der åpenhet er regelen, ikke unntaket.
Vi har de siste månedene sett hvordan mangel på innsyn kan være med på å bidra til at regler ikke blir fulgt. Flere politikere har havnet i habilitetsproblemer fordi det har vært handlet aksjer. Norge er og har vært et åpent land, men det er alltid press for å lukke mer, holde ting unna nysgjerrige øyne.
Åpenhet forhindrer garantert også skattesvik, selv om det kanskje ikke er hovedargumentet. I land som USA hører vi om en ekspresident som har stått i rettssalene i mange år for å forhindre at offentligheten fikk innsyn i hans selvangivelser. Noe slik vil heldigvis være helt uhørt i Norge, eller kan vi virkelig ta for gitt at rettigheter og plikter vi har i dag videreføres i morgen?
I Norge er aksjeselskapenes regnskaper bare noen tastetrykk unna. De kan hvem som helst få tilgang til via Brønnøysundregistrene. De fleste var svært skeptiske da ordningen ble innført, i dag er det forhåpentligvis svært få som vil ordningen til livs.
Kampen om innsyn og åpenhet går hver eneste dag rundt i landet. Det er alltid noen som ønsker å holde noe skjult, og det offentlige er her slett ikke unntaket – det har vi også sett lokalt i lille Hemnes.
Derfor skal du lese skattelistene med god samvittighet, med et åpent og lyst sinn.
