Denne uka har vi opplevd svært høye kraftpriser, i alle fall om du ikke har en fastpris. Hva synes folket om de høye prisene, og endrer de vanene sine ut fra det?
Med en gjennomsnittspris på 178 øre for en kWh, og med en kraftig pristopp når de fleste lager middag, mellom 16.00 og 17.00, på hele 387 øre velger kanskje noen salat eller brødskive i dag?
Når alt kommer til alt, blir dette ikke prisen du må betale. Reglene for strømstøtte er endret, der det før var gjennomsnittet i måneden som gjaldt er det nå timeprisen, time for time, som gjelder. I Nord-Norge refunderes 90 prosent av alt over 70 øre, men nettleien kommer som vanlig i tillegg.
Det betyr at når strømmen koster 387 øre så må du betale 70 øre pluss 10 prosent av det over 70 øre. Netto betyr det at du må betale 101,7 øre, altså rimelig langt under 387 øre.
En enebolig oppgis å ha et normalforbruk på 20.000 kWh i året. Gjennomsnittsprisen på kraft har i vårt distrikt vært 36 øre det siste året, men typisk vil forbruket være størst i de periodene når strømmen er dyrest.
I Norge er det fem ulike prisområder, og kraft utveksles både mellom disse områdene og med utlandet. Nå er det kaldt overalt, og da øker prisen. Strømmen er typisk dyrest på morgenen når folk står opp og tar en dusj, og like etter arbeidstid når middagen skal lages.
Gjør folk endringer i rutingene når strømmen blir dyr? Hva tenker folk om de høye prisene? Vi har fått svar fra fire strømbrukende mennesker i Hemnes.
Helge Storbjerka:
– Jeg var så forutseende i høst at jeg ordnet meg fastpris på strøm. Derfor er jeg ikke noe nevøs når det gjelder strømprisen.
– Jeg tenker det er veldig synd. På grunn av høye renter og økte levekostnader er det nok mange familier som sliter med å få endene til å møtes i disse tider. Er jo også ugunstig at prisene er så høye når mange er avhengig av å bruke strøm, og det er -20 grader ute om dagen.
Svein Arne Trettbakk:
– Vi bruker nok jevnt med strøm gjennom døgnet. Vi er blitt litt mere bevisst på å slå av lys og ting der vi ikke må ha på strøm. Har byttet en del pærer, blant annet utelys, til led-pærer. Montert skumringsrele slik at ikke utelys står på hele døgnet.
– Er ikke noe fornøyd med at vi må betale en slik høy pris. Vi kunne ha solgt strømmen vi har til overskudd ut av landet.
Geir Valla:
– Ja, jeg følg nøye med strømprisen og prøver å holde forbruket nede, og ikke vaske klær f.eks. når det er dyr strøm. Så prøver jeg å ikke slå på mange ting samtidig. Men nå går det over alle støvleskaft med strømprisen. Men jeg tror at det er noen av lederne som ønsker høy strømpris på grunn av større inntjening.
– Det er absolutt en fordel å låse strømprisen med fastavtale. Jeg vet noen som har 37 øre fast pr kWh, og det lønner seg, helt klart.
Daniel Tangstad:
– Da prisene steg for en stund siden valgte vi å skaffe oss fastpris til 39 øre med månedspris 29 kr hos Helgeland Kraft. Med 2 elbiler trenger vi en del strøm og da må vi ha en forutsigbar pris.
– Jeg tenker at private skulle hatt et tak på 30 øre kWt. Bedrifter burde også hatt et tak da spesielt bedrifter sørpå har gått dunken på grunn av alt for høye strømutgifter. Ingen i dette landet burde sitte inne å fryse, samtidig som milliarder sendes til utlandet.
