Ukrainere i russiskokkuperte områder kan ikke pynte med hva de vil til jul i år, forteller ukrainskfødte Tetyana Bondarenko, grunnlegger av og tidligere leder i Ukrainsk Forening Øst-Norge. Hun har familie i en okkupert by i Zaporizjzja-regionen.
– Alt som symboliserer Ukraina og frihetskampen er forbudt: Flagg på treet, didukh – julenek, rusjnyk – brodert bordduk, vysjyvanka – tradisjonsrike festskjorter. Man kan heller ikke synge eller høre ukrainske sanger, forteller hun.
Juleneket (didukh) – en sammenbinding av rug og havre som settes i hjørnet av julebordet – er et hovedsymbol på ukrainsk jul. Det skal bringe lykke og overflod i familien. Didukh ble ofte laget med tre bein, for å symbolisere fortid, nåtid og fremtid, og kornene symboliserer fremtidige barn. De broderte festskjortene (vysjyvanka) kan sammenlignes med norske bunadsskjorter.
Også julepynten pavuk , som betyr edderkopp, er særegen for Ukraina.
– Pavuk er laget av strå og er veldig pent. Det skal beskytte huset, forteller hun.
Arve Hansen, rådgiver i Den norske Helsingforskomite, bekrefter at ukrainske symboler er forbudt i russiskokkuperte områder.
– Når russerne tar over områder i Ukraina, innebærer det ulike stadier. Først ruller de militære styrkene inn. Så følger en systematisk de-ukrainisering. Ukrainsk språk blir forbudt, bøker blir brent, og russerne utsletter alle symboler som kan virke samlende og styrke den ukrainske motstandskampen, sier han.
I fjor feiret ukrainere julaften både 24. desember og 6. januar, men i år besluttet den ukrainsk-ortodokse kirken å flytte den offisielle julehøytiden fra den julianske til den gregorianske kalenderen, for å distansere seg fra den russisk-ortodokse kirken. Derfor markeres julaften i år 24. desember.
– Det er et konkret eksempel på at kirken bruker jula til å ta avstand fra Russland, sier Hansen.
Selv om russiske symboler i ukrainsk-kontrollerte områder også ville avstedkommet reaksjoner, er ikke ukrainske myndigheter like inngripende, sier Hansen.
– Den russiske kontrollen over okkuperte områder er langt mer systematisk og destruktiv, sier han.
Han fremhever at jula er en langt mer religiøs høytid i Ukraina enn i Norge, og at juletre og gaver først dukker opp på nyttårsaften.
– Slik er det i store deler av det tidligere Sovjetunionen. Det er også politisk, for i Sovjetunionen var det viktig å ha en midtvintertradisjon som ikke var knyttet til noen religioner, siden Sovjetunionen skulle være ateistisk.
Bondarenko kan huske at det var forbudt å feire jul mens Ukraina var del av Sovjetunionen, selv om det i hennes barndom på 80-tallet var blitt noe friere. Det var også strengere kontroll i byene enn på landsbygda.
– Jeg hadde en bestemor som bodde på landet i Kherson-regionen, derfor fikk jeg oppleve julefeiring. Mine venninner som vokste opp i byen, fikk ikke oppleve det.
