Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
For oss som er spesielt opptatt av de negative konsekvensene av utbygging av vindkraft-industri, har det vært interessant å observere media sin dekning av dette. I løpet av få år, har beskrivelsen fått et tillegg, og anleggene nye definisjoner. Anleggene blir konsekvent omtalt som vindmøller, og området som en vindmøllepark. Mens det i virkeligheten dreier seg om vindturbiner, og et industriområde.
Men i de seinere år, siden motstanden begynte å bli synlig, har media også konsekvent lagt til; ”den utslippsfrie, bærekraftige og fornybare”.
Når vi jevnlig hører Statkraft messer om katastrofal strømkrise og strømmangel, må vi skjønne alvoret. Vindkraft vil redde framtia vår og det grønne skiftet,- og naturligvis den truende klimakatastrofen. Riktig så omsorgsfullt og vakkert fra styresmaktene våre.
Et fjell av søppel og giftig epoxy
Disse vakre definisjonene av vindmøller, og gjentatte beskrivelser av utslippsfri og fornybar har en bestemt årsak: Sannheten er det stikk motsatte. Det er og blir vindturbinindustrianlegg, med enorme utslipp av karbon, giftige kjemikalier, menneskefiendtlig gruvedrift og barnearbeid. Som kommer til å etterlate seg et fjell av søppel og hundretusener av tonn med ikke resirkulerbart giftig epoxyplast. Uten noen plan om hva som skal skje med dette når turbinenes maksimale levetid på tretti år er nådd. Og hva da med det grønne skiftet som skal redde framtia vår? Det er ikke noe annet enn et oppfinnsomt nyord for fortsatt økonomisk vekst og økt forbruk.
Mer penger i Statskassa ser ut til å være det eneste målet til dagens styresmakter, siden økonomer og politiske broilere har overtatt kontorene i både departementene og SMK. For noen år siden la NVE (Norges Vassdrag og Elektrisitetsdirektorat) fram en nasjonal plan for vindkraft-utbygging på land og foretok en seriøs høringsrunde landet rundt. Etter å ha mottatt over fem tusen protester ble de lagt i en rommelig skuff, og antakelig ikke lest. Vi som hadde fulgt utviklingen av vindkraft i lang tid, så klart at dette ville ende i et kaos av søknader, mest kanskje fra useriøse krefter som egentlig var ute etter en bit av den kjempemessige subsidiekaken som regjeringen serverte. Og dessverre, – vi fikk rett. Den siste som har meldt seg til dette kakebordet er Nordic Wind AS, som vil bygge 134 vindturbiner i Tovenfjellet.
Siden dette er planlagt i området til Ytre Helgeland sitt lokallag i Naturvernforbundet, velger jeg å ta til motmæle, og blande meg opp i denne planen.
Børster støv av gamle planer
Dette selskapet er i ferd med å bygge en fabrikk for ”grønt” drivstoff for fly i Grenland, og har naturligvis oppdaget at produksjon av hydrogen med elektrolyse, trenger enorme mengder med strøm. I tillegg innebærer prosessen også videre arbeid som krever strøm. Derfor ser Nordic Wind AS på 10 -15 uferdige tidligere prosjekt som de har overtatt fra NordNorsk Vindkraft AS. Det selskapet ble lagt med for åtte år siden, etter at de fikk et nei fra både NVE og OED om utbygging av Sleneset Vindkraftverk. Takket være den nystarta MOTVIND.org.
I prosessen for å bygge ut Tovenfjellet har de startet med å kontakte de mange grunneiere i området. Øyvind Ness, som er senior produktutvikler for planen om Tovenfjellet, sier til Helgelendingen i et intervju:
– Jeg har ikke snakket med en eneste grunneier som er sur eller avvisende. Jeg opplever tvert imot en positiv tone, og at det er stor forståelse for at samfunnet krever mer fornybar kraft.
Å starte med grunneierne som naturligvis blir tilbudt økonomisk kompensasjon, vil skape en stor pressgruppe som taler utbyggingens sak. Ikke noe dumt sted å starte, når det etter hvert blir flere som skal ha et ord med i laget.
Starte motstand tidlig
For den som for lengst har skjønt at vindkraft hverken er utslippsfri, fornybar eller bærekraftig (se kommende leserbrev!) er det like viktig å starte arbeidet med å hindre det vanvittige naturinngrepet en slik utbygging vil resultere i, med det samme slike planer blir kjent. Er det et område hvor «bordet fanger», så er det nettopp her. Det er store penger involvert, og erfaringen viser at nye vedtak baserer seg i stor grad på de foregående.
Positive signaler fra en stor gruppe grunneiere som har utsikter til millionbeløp, vil fort forplante seg videre i denne vedtaksrekka. Mitt håp står i det konkrete kravet fra NVE, om at de forlanger full enighet om utbygging fra den sør-samiske reindrifta i området. Kommunen(e) som blir involvert må endre på Plan og Bygningsloven, fra dagens LNF-R (Landbruk-Natur-Friluftsliv –Reindrift), til Industri, og har det avgjørende ord i denne saken. Hvis ikke regjeringa vil overstyre, og har blitt totalt immun mot samiske rettigheter, sunt folkevett og menneskerett.
Bjørn Økern,
Naturvernforbundet og Motvind Norge
PS: Nordic Wind har vært en tur på Norgeskartet, og oppdaget Hattfjelldal. Tre områder øst for Røssvatn er avmerket med ”Hattfjelldal 1”, ”Hattfjelldal 2” og ”Hattfjelldal 3”. Kolonitiden er visst ikke slutt ennå, det er bare å glede seg til glassperlene! DS.
