Forfattere elsker jul. Her forteller to av dem hvorfor.
Levi Henriksen (59) har skrevet en rekke romaner og novellesamlinger. Han slo igjennom med «Snø vil falle over snø som har falt» i 2004. Året etter kom han med novellesamlingen «Bare mjuke pakker under treet», som har blitt en moderne juleklassiker i Norge, med sine 12 fortellinger som på ulikt vis handler om jula. Bent Hamers film «Hjem til jul» er basert på Henriksens noveller.
– Jula er jo en varslet katastrofe, selv om det egentlig er helt latterlig. Det er jo en tid hvor vi samles med familien, med foreldre og barn, god mat og pakker, bare hyggelige ting. Men det er ingen tid i året vi blir mer stressa. Stressa for at ikke svoren og alt annet blir perfekt.
Henriksen opplever at jula i det minste er perfekt på én måte: som konkret ramme for en fortelling.
– Det er så mange tradisjoner man kan spille på, som alle kan kjenne igjen. Dette gir også gode muligheter til å skape spenning og konflikt.
At jula i tillegg faller sammen med avslutningen av året, betyr at den kan innebære en oppsummering som kan bringe fram vemod.
– Jeg visste ikke så mye om julenoveller da jeg satte i gang. Det var året etter at jeg slo igjennom, jeg følte jeg hadde gått fra ukjent til popstjerne over natta. Så jeg lurte på hva jeg skulle gjøre. Ideen til julenovellene kom fra redaktøren min, Oddvar Aurstad.
Som ble til «Bare mjuke pakker under treet».
– Det er veldig morsomt å skrive julenoveller, og jeg skriver fortsatt to til tre julenoveller i året.
– Alt forsterkes
Monica Isakstuen (47) skriver lyrikk, dramatikk og romaner. Gjennombruddet kom i 2016 med «Vær snill med dyrene», som hun mottok Brageprisen for. I boka er hovedpersonen Karen nyskilt og feirer jula sammen med sin mor, men uten eget barn. Det går ikke så bra.
– Jula kommer på toppen av det man allerede har, og det ligger så mange forventninger i lufta. Det blir en katalysator, hvor alt kan forsterkes, sier Isakstuen.
Den nyeste boka hennes, «De små jentene», er lagt til en hytte, men hun sier den like gjerne kunne foregått i jula.
– Drømmen om en perfekt sommerdag, hva er det? Den drømmen er gjerne satt sammen av mange minner, sånn er det med jula også. Jul er egentlig også et sted. Jula har en klar og tydelig ramme, som er takknemlig å bruke være seg i film, bøker eller på teaterscenen.
Isakstuen selv er glad i jula og jobber med å finne fram til sin egen jul, finne fram til det som er hyggelig.
– Jul er hyggelig, men man må ikke prøve å leve opp til for mye. Vi er vertskap for 15 på julaften. Jeg hadde ikke sagt ja hvis jeg ikke likte det.