I forrige uke kom en ny brannbil til brannstasjonen på Hemnesberget. Utrykningsleder Thomas Skog og brannkonstabel/røykdykker Jonas Karlsen forteller at de er strålende fornøyde med den nye doningen.
– Denne bilen er en del av den investeringsplanen som er lagt for utskifting av brannbilene i kommunen. I fjor kom det to nye biler til Korgen, og nå gjenstår bare den store bilen her på Hemnesberget, så er vi i mål. Den mener jeg står på planen i 2025, og da passerer den 25 år, forteller Skog.
– Det skjer mye med biler på så lang tid, og vi merker en enorm forskjell i kjørekomforten på den nye bilen og den som den erstatter, sier han.
– Ikke minst gjelder det på sikkerheten. I den nye bilen har vi også trepunkts sikkerhetsbelter, mens det i den gamle kun var magebelter. Bilen som nå erstattes er en 99-modell, og det har skjedd mye på sikkerhetsfronten i bilbransjen på disse årene. Dette er noe helt annet enn det vi har kjørt frem til nå, fortsetter han.
– Kjøring er risiko, og det eneste vi som brannkonstabler har risikotillegg for er faktisk selve utrykningskjøringa. Vi har ikke noe tillegg for å røykdykke, og gå inn i et hus som brenner. Det er kun på kjøringa, for det er det som er definert som den høyeste risikoen i vår hverdag, legger han til.
Bedre utstyr
– Er det store forskjeller på de to bilene?
– Ja, det er veldig store forskjeller, understreker Skog.
– I den nye bilen klarer vi å opprettholde ren og skitten sone, noe vi ikke klarte tidligere. Når man for eksempel er ute i oppdrag og driver med røykdykking, så har man ingen måte å gjøre rent røykdykkerutstyret på, før man kommer tilbake på stasjonen, forteller han.
– For å få det med oss var vi ofte nødt til å henge det inn i bilen, selv om det i utgangspunktet ikke skal gjøres, sier han videre.
– Man kunne selvsagt spyle av det utvendig med vann fra bilen, men det blir ikke rent og lukter like intenst av røyk. I den nye bilen trenger vi ikke ta røykdykkersettene inn, slik at hele kupéen i bilen vil være ren sone. Det er en helt annen type bil, rett og slett, smiler han.
– Det er altså godt oppgradert på HMS-relaterte faktorer. Hva med bilen og det tekniske ellers?
– Slukkeutstyret er noe annet i den nye bilen. I den gamle hadde vi en skjærslokker, mens det i den nye er en høytrykksslange som også genererer skum, forteller Skog.
– Det er mange fordeler med å kunne skumlegge når man skal slukke brann, legger han til.
– Skjærslokkeren er også et genialt verktøy, men en ulempe med den er at den tar så mye plass. I tillegg er det fryktelig dyrt, og derfor er det valgt annet slukkeutstyr i den nye bilen, sier utrykningslederen videre.
– I den nye bilen klarer vi også enkelt å få plass til den oppblåsbare båten vi har, og kan dermed fortsatt bistå godt på overflateredning, føyer han til.
Totalpakke
– Bilene i investeringsplanen er spesifisert opp mot hverandre, og vi har en tanke på hvordan vi ønsker at det skal bli når begge bilene er byttet ut, forteller Skog.
– Det vil bli en god sammenheng mellom bilene, de vil utfylle hverandre godt, og vi har da en mye mer fullverdig totalpakke, for å kalle det det, sier han.
– Og det vil være komplett når den nye store bilen kommer på plass i 2025?
– Ja, det er slik det er planlagt. Den jobben ble gjort av ei arbeidsgruppe med representanter «fra gulvet» sammen med brannsjef Kent Andreassen og varabrannsjef Bjørn Erik Dambråten, og jeg synes at gruppa som satte opp spesifikasjonene har gjort en solid jobb, understreker Skog.
– Nå er det bare å håpe på at politikerne velger å stå løpet ut og fullføre investeringsplanen. Vi er i alle fall veldig fornøyde med den nye bilen, og glade for at denne investeringa endelig gjennomføres, sier han.
– Vi skjønner at det er kostnader forbundet med dette, men fordeler man kostnadene på 25 år så blir det ikke så voldsomt. I mine øyne så er det ingen tvil om at dette er fornuftige investeringer, fortsetter han.
– Vi snakker jo dessuten om lovpålagte oppgaver, og for alle som er med i brannvernsjobben, så føles det godt og inspirerende å se at det satses på oss og sikkerheten vår. Vi føler oss ivaretatt, sier han videre.
– En annen ting er at det også gir en ny giv i mannskapet, supplerer Karlsen.
– Vi har merket det allerede nå etter at nybilen kom, at folk blir litt mer engasjerte, fortsetter han.
– Og så er det jo til syvende og sist sikkerheten til innbyggerne i kommunen også vi snakker om, fullfører Skog.
Ikke elektrisk
– Vi ønsker også å bruke «ny-doningen» på helseoppdrag, noe vi ofte kalles ut på. Både som bistand for ambulanse, og ved hjertestans og slikt. Da er det en fordel å slippe å bruke den store bilen til slikt, for det er ikke like fremkommelig over alt, forklarer Skog.
– Vi har allerede fått på plass hjertestarter og førstehjelpssekker i bilen, sier han.
– Er den nye bilen elektrisk eller hybrid?
– Nei, dette er en fossil bil, bekrefter Skog.
– Rett og slett fordi at vi har nødnettet koblet i bilen. Dette krever en god del strøm. Bilen står også på vedlikeholdslading, og ved alarm skal det bare være å starte og kjøre. Man skal slippe å være redd for å ikke ha strøm nok til å komme av gårde, sier han.
– Pumper og alt utstyret ombord krever også en del strøm for å være i drift, og jeg tror at det hadde blitt utfordrende per i dag å skulle hatt elektriske brannbiler. Kanskje særlig vinterstid, i slike lange og kalde perioder som den vi har nå, påpeker han.
– Å slukke en husbrann kan ta mange timer, og vi bor i en kommune med litt avstander, så vi må nok fortsatt ha fossile biler i brannberedskapen. Om tjue år er det kanskje greit med el, men ikke per i dag, sier han.
– Hvordan blir det med overlapping? Skal den gamle bilen bort umiddelbart?
– Meningen er vel at den skal selges etter hvert, men vi har ytret et ønske om å få lov til å ha den i beredskap og i bruk helt frem til det eventuelt blir et salg, sier Skog.
– Det er som nevnt tidligere skjærslokker på den, og det er et veldig bra verktøy. Den har dessuten godt av «å røre på seg», så den vil nok være tilgjengelig for bruk inntil videre, avslutter en fornøyd utrykningsleder ved Hemnes brannstasjon.
