Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Advent er som sikkert mange vet ventetiden til jul. Å vente kan både skape og ta energi.
De fleste bruker svært mye tid på å vente, kjede seg, grue seg, eller se fram til noe. Forventninger hevdes av forskere å være en svært vesentlig del av opplevelsene våre, og noen ganger overtar de til og med virkeligheten. Vi gleder oss kanskje et helt år på neste sommerferie. Det er slett ikke alltid virkeligheten innfrir forventningene, og da kan forventningene overta minnet fra ferien, falske minner kan være gode minner.
Nå er det jula vi venter på. For de minste er det er nok gavene det ventes på, for oss som er litt eldre er det heller faste tradisjoner med familie, helst i sakte tempo. Heller ikke her innfrir forventningene alltid, slik som ellers i livet.
En annen ting mange har ventet på er at virkeligheten inntar de politiske beslutningstakerne innen klimaendringene. 40 år etter at FN opprettet det såkalte Brundtland-kommisjonen ble det denne uka enighet om at fossil energi er den viktigste kilden til menneskeskapte klimaendringer. Kommisjonens oppgaver var å foreslå en langsiktig strategi for å oppnå en global bærekraftig utvikling. Det tok altså fire tiår for politikerne å bli enige om det forskere og fagfolk har skrevet, sagt og ropt ut år etter år.
Neste steg er at politikerne nå tar vedtaket med seg i praktisk politikk. Det kan bli ei ny og lang ventetid.
Det er lenge å vente, spesielt fordi det er politikerne som må skrive ut resepten på medisinen, selv om vi vet hva medisinen er. Pasienten i dette tilfellet er svært robust og tilpasningsdyktig, og har gang på gang reist seg etter å ha blitt stygt kvestet etter vulkanutbrudd, jordskjelv og meteornedslag. Etter noen millioner år i rekonvalesens har pasienten igjen vært oppegående. I så måte er selvsagt 40 års ventetid på at noen tar ansvar fryktelig lite. Det sørgelige er at pasientens skade kommer så kjapt, og reparasjonstiden er trolig fryktelig lang.
Og mens vi venter så venter vi i Hemnes på nye næringsetableringer, og er for og mot ting fra sak til sak. Kanskje også vi lokalt skulle hatt en kommisjon som hadde staket ut en kurs, hva vil vi, og ikke minst – hvorfor?
