Tage Vedal er en av åtte lærere i deltidsstilling i kulturskolen i Hemnes, og han beskriver situasjonen de nå befinner seg i som noe i nærheten av en nomadetilværelse.
På Hemnesberget har de ikke egne, faste lokaler, og i Korgen må de til stadighet vike unna for andre tilstelninger av ymse slag i samfunnshuset. Selv har Tage på bakgrunn av dette valgt å ha all undervisningen på Hemnesberget hjemme i sitt eget øvingslokale.
– Her på Hemnesberget har kulturskolen ikke faste lokaler, men vi får aller nådigst være på Jernvaren, der Hemnesjazz holder til. Det er ei veldig grei løsning for Tor-Petter som har pianoundervisning, i og med at det står et flygel der, sier Vedal.
– For min del så har det vært slik at jeg må rigge opp, og ta ned, to trommesett for hver gang jeg skal ha undervisning, og derfor er det mye lettere å ha det stående permanent rigget her hjemme, hvor jeg har et privat øvingsrom, fortsetter han.
– Ettersom det er jeg selv som velger å ha det slik, så får jeg ikke kompensert på noe vis for å være her. Strøm til oppvarming må jeg betale selv, og så bruker jeg mine egne instrumenter i opplæringa, legger han til.
Stadig «kastet ut»
– Når det gjelder Korgen, så var det i dag tredje gang siden oppstarten etter sommerferien at jeg ikke kan ha undervisning der fordi at det er noe annet som skal foregå på samfunnshuset. Og vi er bare på tampen av november, sier Vedal oppgitt.
– Beskjeden om dette fikk vi dagen før undervisning. For noen uker siden var det opplæring av de nye folkevalgte, og da var det også vi som måtte vike, sier han.
– Og i andre etasje på samfunnshuset er det ikke lov å være, da det ikke er godkjent med tanke på brannsikkerhet. Det var omtrent på den tida da jeg begynte i kulturskolen her i Hemnes i 2017 at vi ikke lengre fikk lov til å være i den etasjen. Selve brannsikkerheten kunne den gang vært ordnet. Kostnaden var vel anslått til et sted mellom 150.000 og 200.000, men ble ikke prioritert. Og så ser vi at pengene «ryr ut» av kommunen i alle ender ellers, fortsetter han.
– En ting er dette med brannsikkerhet, men lokalene er jo i utgangspunktet ikke spesielt egnet uansett. Der er ikke ordentlig ventilasjon, det er elendig akustikk. Det stilles visse krav til undervisningslokaler innen musikk, legger han til.
Bra i nabokommunene
– Jeg har arbeidet halvannet år i Rana kulturskole, og der har i alle fall alle instrumentlærere hvert sitt rom. Det har ikke vi, for her i Hemnes har vi alt på deling, og vi må altså til stadighet flytte på oss, eller vike unna dersom det skal være andre arrangementer på samfunnshuset, sukker Vedal.
– Ikke er det verst for meg heller, selv om jeg har de to trommesettene å håndtere. Det er kanskje aller mest slitsomt for dem som må bære et relativt tungt piano til og fra et klasserom på skolen, beskriver han.
– Jeg har vært hos kulturskolen i Bodø som er tipp topp. I Alstahaug og Leirfjord har de felles kulturskole. De holder til i det nye Kulturbadet, som er helt topp. I Rana er lokalitetene bra, og i Mosjøen likeså. Brønnøysund og Vega driver også sammen, og har lokaler både ute på Vega og i Brønnøy. Jeg vet ikke om noen andre kulturskoler som ikke har lokaler å være i, sier han oppgitt.
– Føler dere at dere blir litt stemoderlig behandlet?
– Nei, ikke det en gang. Kulturskole er et lovpålagt tilbud, og på lik linje med barne- og ungdomsskole er dette noe kommunene er nødt til å ha. Men der slutter likheten, sier trommelæreren.
– Alle skolene i kommunen er i driftsbudsjettet til kommunen, mens vi i kulturskolen faktureres for vår bruk av samfunnshuset, et bygg som kommunen eier, ler han.
– Jeg vet i alle fall ikke noe om at de andre rektorene blir fakturert for å være på de byggene de er på. Det forteller noe om at det hele er litt rart, synes jeg, legger han til.
Vært for smidige?
– Har dere forsøkt å klage på situasjonen og ordningene slik de er i dag?
– Nei, vi har ikke det, svarer Vedal kjapt.
– Vi har kanskje murret litt, og så har vi bedt Elisabeth (Ødegård, rektor ved Hemnes kulturskole, journ.anm.) om å ta det oppover i systemet, fortsetter han.
– Vi kan ikke ha det slik lengre. Da vi i går fikk beskjed om at samfunnshuset er opptatt, og at vi måtte «hive oss rundt» på kort varsel, som vi pleier, og finne et annet sted å være så ble vi kollegialt enige om at dette kan vi ikke gjøre lengre. Nå sier vi i fra,
– Og dette har du allerede opplevd tre ganger siden slutten av august?
– Ja. Og flere ganger har jeg kommet til samfunnshuset og måttet snu i døra fordi det var folk der. Og da står jeg der sammen med en elev, uten at hverken jeg eller rektor har fått beskjed, bekrefter Vedal.
– Kanskje har vi vært for smidige og løsningsorienterte frem til nå. Jeg vet ikke, sier han.
– Når jeg snakker med andre som er ansatt i kulturskolen i andre kommuner, så skjønner ikke at det går an at vi har det slik. Mens mange av de jeg kjenner her i kommunen tenker at det er vel slik det er overalt, sier han videre.
– Det er det altså ikke. Og man kan jo forestille seg at du må montere opp pulten og datautstyret ditt hver eneste gang du kommer til kontoret ditt, og så pakke det unna slik at rommet er tømt når du er ferdig med arbeidsøkta. Jeg tror ikke mange hadde syntes det var ei spesielt god ordning, sier han sarkastisk.
– Greit at musikk også handler om rigging av utstyr og slikt, men vi skal jo ha et kontor og en undervisningssituasjon, der vi har tilgang på det som kreves til undervisning. For eksempel har jeg ikke pc og printer tilgjengelig, og kan dermed ikke printe ut noter og det som trengs der og da. Slikt utstyr er på plass hos de fleste andre kulturskoler. I alle fall de jeg kjenner til, understreker Vedal.
Kalde lokaler
Vinterhalvåret er også noe som beskrives som til tider utfordrende, og Vedal forteller at han mange ganger har opplevd at elevene sitter med ytterjakker på i Korgen.
– Når det er 10-15 minusgrader blir det ikke ordentlig varmt på samfunnshuset, og her hjemme på «garasjeloftet» hos meg er det bare så vidt at jeg får det varmt nok uten at sikringene ryker. Det er bare ikke holdbart å ha det slik, sier han.
– Uten å bli for politisk oppi dette, så snakkes det mye om at det er fælt at ting blir lagt ned, og at folk flytter herfra og i det hele tatt. Men vi skal jo ha et innhold i samfunnet også, mener jeg, og dersom vi ikke har noe å tilby barn og unge, så har vi lite å lokke med også, fortsetter han.
– Vi ynder jo også å snakke om at vi er en kulturkommune, med festivaler, musikk og annen kulturell aktivitet. Da er det kanskje rett og rimelig å forvente at det bygges opp under dette. Slik det er nå, er den aktiviteten som foregår i lokalsamfunnene mer på tross av, enn på grunn av, kommunens kulturpolitikk, poengterer Vedal.
– Jeg skjønner at det er en kommune med dårlig råd, men dette er altså et lovpålagt tilbud, og her i Hemnes er vi ikke på «minstemålet» en gang, påstår han.
– Det er derfor at vi nå for en gangs skyld sier at dersom vi ikke har lokaler, så kan vi ikke trylle. Nå synes vi det må skje noe, legger han til.
– Tror du at kommunens administrasjon og politikere tenker at «kulturen ordner seg selv»?
– Ja, men det er jo fordi at vi gjør det. Vi skaper konserter, vi skaper festivaler, vi skaper utstillinger. Det ligger litt i kulturens sjel, sier kulturskolelæreren.
– Men dette er snakk om neste generasjon med kulturbærere og utøvere. Vi synes at de skal tas på alvor, avslutter han.
