Halldor Vassdal har skapt julestemning hos lytterne til Radio Korgen, og innringere, i sånn omtrent 40 år. Nå er det slutt, vi tok pulsen på hans siste lillejulaftensending.
Klokka er litt over halv åtte på kvelden, lille julaften. Journalisten lister seg inn i lokalene til mediekollegaen, Radio Korgen. Mens andre bruker kvelden på å pynte juletre og lete fram julestemningen har andre hatt for vane å hjelpe til med å lete opp nettopp julestemningen.
Å skru på Radio Korgen har vært fast tradisjon for svært mange i Hemnes nettopp denne dagen i året, om enn ikke helt siden oppstarten.
Nesten 40 lillejulaftener i studio
– Hvor lenge har du hatt denne tradisjonen med julesending?
Halldor myser ut over mikrofonen samtidig som han prøvekjører hodetelefonene.
Artikkelen fortsetter under bildet
– Det har jeg kommet av med. Det er så lenge siden. Vi startet ikke med dette med en gang, men det er nok et sted mellom 35 og 40 år vi har hatt sending lille julaften.
For de som ikke er kjent med sendingen, da kan alle som bor eller befinner seg utenfor Hemnes kommune ringe inn og ønske god jul til sine kjente og kjære. På begynnelsen av 80-tallet fantes verken tekstmeldinger, mobiltelefoner, internett eller sosiale medier. Da var det enten julekort eller Radio Korgen man benyttet for å sende hilsning, sånn var det bare.
– Jeg har forsøkt å se etter, vi har jo gamle kjøreplaner, men det var litt utydelig når det ble kvelden før kvelden.
Halldors idé
– Har du vært med i alle årene det har vært sending?
– Ja, det var min idé og jeg som begynte med dette. Ideen ble godtatt av regjeringen, forteller Halldor.
Og siden den første sendingen har Halldor vært på plass, år etter år.
– Noen år har du vel hatt noen sammen med deg?
– Jada, Tord Johansen var med flere år, men så flyttet han sørover. Siden har det vært litt forskjellig, men mest alene. Det er ikke alle som vil spandere lille julaften.
– Det er kanskje bedre å være lytter?
– Ja, de ville heller sitte hjemme og høre på….
– Det er bare jeg som ville være her, skyter telefonvakt og altmuligkvinne, Torun Aas inn, i det hun kommer med kaffe til journalisten og en lighter til Halldor.
Same procedure as last year
Han gjør klar sigaren som har vært en tradisjon, om den ble fyrt opp også i år er uklart. Programlederen sliter med stemmen, halsen er ikke helt som den skal, og han finner fram noen pastiller for å ha i beredskap.
Artikkelen fortsetter under bildet
De blir enige om at hun ikke var med de aller første årene, men ellers har vært med på å holde tradisjonene i hevd. Men kanskje blir tradisjonene utfordret?
– Nå har jeg bestemt meg, sier Halldor. – Dette er siste året. Det blir tyngre og tyngre, ikke for å være her, men jeg begynner å bli gammel, mener han, og skryter samtidig at de er heldige som har unge teknikere.
– Men du skulle fått med deg en arvtaker her da, som kan bringe dette videre?
– Ja, men det er ikke noen som har tatt utfordringen. Jeg har truet med å slutte i flere år overfor ledelsen, og bedt dem finne noen som kan overta. De sier at det er ingen som vil.
– Betyr dette at det er fare for at det ikke blir sending lille julaften i framtiden?
– Det vet jeg ikke, det er jo et år til neste gang. I år ble det litt spesielt med julaften på lørdag. Det var en gang tidligere at det falt likedan, da fant vi ut at vi skulle «spare» og ta det på fredagssendingen. Det ble ikke godtatt av lytterne. Både unge og voksne ga klar beskjed, det ble ikke det samme når sendingen ikke var på lille julaften.
Langpratet og langt på natt
– Verden har endret seg, nå er det sosiale medier og mobiltelefoner. Det blir kanskje ikke det samme behovet for å sende hilsninger. Tidligere var det nærmest umulig å komme gjennom på telefonen. Hvor mange ringte inn på det meste?
– Jeg tror det var over 40 som ringte inn de første årene, men så dabbet det litt av. Men årsaken var ikke at folk ikke ringte inn, men at vi ble mer langpratende. Når man treffer kjenninger på telefonen så blir det mye å prate om. I fjor var det over 30 som ringte inn, men det som har endret seg er at folk sender også meldinger. De sender epost, så kommer Torun inn med ei liste til meg som jeg leser opp.
– 40 år med 30-40 samtaler, det blir ganske mange?
– Ja, de som var ivrig å ringe de første årene er borte nå, så kommer neste generasjon, og da får Halldor problemer med å finne ut hvem de er. Når jeg kjente foreldre så finner jeg ut av det.
– De første årene var det ikke vanlig å ringe fra det store utlandet. I dag kan de ringe fra hvor som helst i verden.
– Gjør du spesielle forberedelser for disse sendingene?
– Nei, det er det som er fordelen med dette programmet, det er innringerne som skaper sendingen, forteller han, og innrømmer at de første årene kunne det bli litt sent før de avsluttet sendingen.
– Nå pleier vi å holde på sånn til i ellevetiden. De første årene bikket det godt over midnatt, det kunne bli litt tøft når vi skulle ha julaften dagen etterpå. Jeg pleier å bli rimelig trøtt når sendingen er ferdig. Man må jo følge med.
Krevde direktesending for å debutere
Og direktesendinger var faktisk kravet Halldor stilte for å debutere i radioen. Han var med i initiativgruppen bak radioen, men da det ble invitert til programlederkurs var han ikke å finne på deltakerlisten.
– Jeg hadde ingen planer om å bli programleder. Vi hadde holdt på i flere måneder da Trygve (Aanes, journ.anm.) ringte og spurte om ikke jeg skulle ta sendinger. Jeg mente dette ikke var noe for meg, og hadde ikke lyst. Trygve mente det nå var min tur, de andre hadde stilt opp. Da stilte jeg en betingelse, at det ikke skulle være opptak, jeg ville sende direkte. I begynnelsen tok vi nemlig opp alt og hadde sendingen klar på forhånd. Trygve ble litt stuss, og sa, «ja, om du bare tørr». Jeg fikk med meg Magne som tekniker. Det gikk veldig greit, og siden så har jeg vært her, forteller Halldor.
Ung tekniker
Det er Isak Trongmo som er tekniker for kvelden, et verv han ser på som en ære å få.
– For mange er dette årets viktigste sending i nærradioen, sier han, og avslører at han har vært inne på tanken om å flytte seg på andre siden av glassveggen som er mellom kontrollrommet og studio.
Artikkelen fortsetter under bildet
– Det har liksom ikke passet, og så må man ha et program som er interessant, forteller han.
Radioen har hatt mange unge med de siste årene. Isak har vært tekniker i 4-5 år, men forteller at de faller av når andre interesser dukker opp.
– De fleste som startet samtidig som meg har gitt seg nå, etter at de begynte på videregående.
For også i radioen trenger de rekruttering. Halldor er sammen med Elsa og Per Jomar Hoel de som er igjen fra starten for drøyt 40 år siden. Selv om Halldor nå har bestemt seg for å slutte med julesendingen har han ingen planer om å kutte ut helt, han blir nok fortsatt å høre som programleder.
Så er det bare å krysse fingre og tær for at noen tar utfordringen, og sørger for at tradisjonene kan føres videre. Vi må jo ha radiosending på lille julaften, også i framtiden?
