Nylig hadde Yvonne Rosten juleverksted med overnatting på Mileperlen for sine kunstelever. Ifølge Yvonne er dette årets begivenhet for mange.
– Jeg har i mange år hatt juleverksted for mine elever på Rana kulturskole. Nå, når jeg er lærer i Hemnes kommune også, så er det bare naturlig at også Hemnes-elevene får glede av dette, forteller Yvonne Rosten, som er kunstlærer i Hemnes kulturskole.
– På juleverkstedet koser vi oss med julemusikk, fyr i peisen, lager kort, baker pepperkaker, lager smykker, cernittfigurer, figurer på glass, maler på glass, filter kosebamser eller julepynt. Vi lager alt mulig julerelatert, men også alt mulig som ikke er det. I år var det mange som hadde dilla på blekkspruter og det er jo greit.
Yvonne forteller at de spiser pizza på kvelden og mange går opp og legger seg i soveposen og ser på julefilm når de er litt slitne.
– Vi spiser julegrøt på formiddagen dagen etter, som etterfølges med skattejakt, så her går det for seg.
Gleder seg allerede til neste år
Ifølge Yvonne er dette årets begivenhet for mange, og når juleverkstedet er over gleder de seg allerede til neste år.
– Ikke rart når vi lager alt mulig rart fra klokken 17.00 til til klokken 02.00 på natta og fortsetter neste morgen til klokken 15.00. Det er mye lettere for de nye elevene å snakke med andre når de har ligget i soveposen og spist godteri, samtidig som de har skravlet med naboen og kost med hundene og sett på The Grinch. Nyere elever blir også kjent med meg på en annen måte når jeg arrangerer dette, noe som gjør det lettere for dem å be om hjelp og si fra om det er noe eller bare si hva de har lyst til.
– Jeg synes det er veldig koselig å ha dem her, det blir liksom ikke jul før vi har hatt juleverksted og huset fullt av barn. Jeg har også eldre elever som er med hele helgen og overnatter og hjelper til der det trengs. De passer også på, men som regel er det gjerne en voksen som har lyst til å være med en av de yngre elevene så der er det også hjelp å hente.
Blir godt kjent
Yvonne synes det er fantastisk å kunne sitte i timesvis med elevene og bli kjent med dem på et personlig plan.
– Alt stress er borte, bare handa som går og nåla som penetrerer og vikler sammen ulltrådene så det til slutt blir en figur. Magisk. Noen ganger, om vi ikke er oppmerksomme, så stikker vi oss og det kjennes som om vi får strøm i hele kroppen og vi får et lite sjokk. Første gangen kan det være litt traumatisk for de minste, men det går fort over når de har gjort det en gang. Etter hvert så kommer det gjerne bare en stille glose og så fortsetter de filtinga.
– Jeg må jo si det sånn at jeg trives der det veksles lett mellom alvor, seriøse samtaler, men at fjasing og latter likevel ikke er langt borte. Blir fort for mye alvor og fokus på hvor forferdelig alt er, og krisemaksimering ellers i media og samfunnet, og det tror jeg ingenting godt kommer ut av. Vi kan vite om det, men likevel velge å bygge et annet liv for oss selv i stedet for å henge oss opp i alt som er feil. Jeg trives med en jobb der alle faktisk har lyst til å komme på undervisning, fordi de har valgt det selv, ikke er noe de må og har motstand imot. Da er det også lettere å få til en god undervisning, tenker jeg. Kan til og med ha juleverksted og kose meg med det i lag med dem.
Mye forarbeid
Yvonne sier det er mye arbeid i forkant av et slikt arrangement.
– Organisering, tilrettelegging, matlaging, oppfølging, rydde ut alt mulig for å klargjøre huset for at så mange kommer på overnatting og juleverksted og rydde opp til neste gruppe og rydde når alle har dratt. Men, det er greit så lenge ungene oppfører seg og hører på beskjed, da er det koselig for alle.
– Ungene finner fort ut at det lønner seg å høre etter og sette skoene i hylla og til siden, så folk kommer seg ut og inn gjennom døra. I fjor var det mange sko som havnet ute i snøen, hihiihi. I år slapp vi det, for mange husket det, men i år ble nok mange overrasket over å finne soveposer og bagger stablet i yttergangen når de skulle hente tingene og ungene på lørdagen, men, sånn blir det når sovesalen må ryddes til neste pulje med unger som kommer, og ungene ikke tar tingene ned når de får beskjed om det. Så jeg får håpe jeg er tilgitt for det.
– Her er alle venner og hjelper hverandre om jeg er opptatt, ingen klikking og utestenging er aktuell. Men når rammene er klare gir det også mulighet for romslige tøyler for de vet hva de har å forholde seg til og det blir mindre masing og mere kos. Julestemninga er på topp i hele desember her i huset, på grunn av juleverkstedet, for jeg pynter alltid huset til jul før verkstedet sånn at det skal være julekos over hele huset når elevene kommer på overnatting.
– Tror det er mange av elevene som drar hjem julestemninga etter dette arrangementet, avslutter Yvonne Rosten.
