Jesus’ rolle i verdens store religioner spenner vidt. Noen ser ham et symbol på forferdelige hendelser, andre som en god muslim, andre igjen som en yogisk mester.
I den kristne tradisjonen er det ingen tvil: Jesus er hovedpersonen, både i jula og ellers. Men hvilken rolle har egentlig kristendommens viktigste skikkelse i andre religioner?
Kristendommen startet som en jødisk sekt, og i flere århundrer utviklet kristendommen og jødedommen seg side om side. I denne tiden ble jødenes viktigste tekstsamling, Talmud, til.
Hilde Brekke Møller ved MF vitenskapelig høyskole har forsket på hvordan noen fortellinger i Talmud har likhetstrekk med jesusfortellinger fra evangeliene. Mye tyder på at Jesus er skjult i fortellinger om andre.
– Flere deler av disse historiene er påfallende like, men i Talmud er de knyttet til en annen person enn Jesus, sier hun.
Langt fra noen frelser
Gunnar Haaland, professor i KRLE ved NLA Høgskolen, understreker at Jesus i utgangspunktet ikke spiller noen som helst rolle i jødedommen, men at han likevel har fått en symbolsk rolle. Og da er Jesus svært langt fra noen frelser eller noe forbilde.
– Den Jesus som da står fram, er et symbol på alt det forferdelige kristne har påført jødene, i forbindelse med blant annet korstogene, svartedauden, utdrivelsen av jøder fra Spania på 1400-tallet, pogromene i Ukraina på 1600-tallet og helt fram til kirkenes unnfallenhet og delaktighet i holocaust, som skjedde midt i et kristent Europa, sier han.
Men det finnes også et tredje perspektiv på Jesus i jødedommen, der Jesus’ jødiskhet fremheves.
– Noen jødiske historikere, tenkere og kunstnere har så å si hentet Jesus tilbake til jødedommen. Jesus hvilte på sabbat, ikke på søndag. Han feiret hannuka, ikke jul, og han ble drept av imperiets menn, slik millioner av jøder har blitt, påpeker Haaland.
Sentral i Koranen
I islam, derimot, spiller Jesus en mer eksplisitt og vesentlig rolle.
– Jesusskikkelsen er sentral i Koranen, som en profet i en profetrekke som starter med Adam og kulminerer med Muhammed, forteller Nora Eggen, førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.
I Koranen omtales Jesus vekselvis som Isa eller Isa ibn Maryam, som betyr Maryams sønn, og al-Massih, altså Messias.
– Historien om ham rammes inn av en mirakuløs fødsel og en mirakuløs oppstigning til himmelen, sier Eggen.
Han blir født uten far, og snakker allerede fra krybben. Ikke helt ulikt kristendommens beretning blir han utsatt for en form for urettmessig, fysisk forfølgelse. Men i motsetning til i kristendommen dør han ikke, og gjenoppstår ergo heller ikke. Derimot blir han hentet levende opp til himmelen av Allah.
– Koranen kan leses som en samlet argumentasjon om at det bare finnes én Gud, og at menneskets oppgave er å tilbe og adlyde den ene Gud. Jesu budskap som profet i Koranen er det samme, og han omtales derfor i Koranen som en muslim – en som hengir seg til Gud. Koranteksten argumenterer mot at Jesus skal ha noe guddommelig ved seg, forteller Eggen.
Verdt å merke seg er likevel den nyere Ahmadiyya-retningens spesielle oppfatning av Jesus.
– De tror at Jesus døde en naturlig død i sin tid. Jesu annet komme er et uttrykk både innenfor kristendommen og islam. I Ahmadiyya-teologien knyttes dette uttrykket til retningens grunnlegger, indiskfødte Mirza Ghulam Ahmad, som på 1800-tallet hevdet å være den nye Messias. Dette blir kontroversielt i forhold til det store flertallet av islamske retninger, forklarer Eggen.
Inkarnasjon av hinduistisk gud
Buddhismen og hinduismen oppsto lenge før kristendommen, og har ikke den samme typen hellige tekster eller Jesus-referanser. Jesus kan likevel ha en rolle blant de som praktiserer, bekrefter Silje Lyngar Einarsen, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved MF og ekspert på hinduisme.
Hun forklarer Jesus’ rolle i hinduismen med hinduismens inkluderende syn på andre religioner og adoptering av andre religiøse figurer. Med kolonistyre og økt kristen misjon i India på begynnelsen av 1800-tallet, fikk Jesus en større plass i det indiske samfunnet.
– I hinduismen forstås Jesus ofte som en guru, en guddommelig lærer, eller som en yogisk mester, forteller hun.
Parallelt forstås han også gjerne som en boddhisatva i buddhismen: En person som har nådd oppvåkning og vil hjelpe andre til å oppnå det samme.
Jesus som avatar
I tillegg regnes Jesus av noen hinduer for å være inkarnasjonen av guden Vishnu.
– I hinduismen har man et konsept om avatara: nedstigninger av Gud. Vishnu er kjent for å ha ti eller flere avatarer, som stiger ned til jorden for å opprettholde Dharma, den sosiale og kosmiske orden. Avatarene kan opptre som lærere, og spre kunnskap om rett og galt. Her passer Jesus inn. Han anses slik som en nedstigning fra Gud for å frelse menneskene, sier Einarsen.
