Barnehagemat engasjerte ansatte, foreldre og politikerne da det var oppe til bred diskusjon i 2021. Nå kommer saken tilbake som en boomerang i forbindelse med kommunebudsjettet. Engasjerer maten fortsatt?
Benedikte Skaret Nilssen og Amalie Rebekka Holmstrand er begge mødre med barn i Korgen barnehage. De var to av dem som engasjerte seg da matordningen var oppe til diskusjon sist. Vi kontaktet dem og noen andre foreldre i øvrige barnehager for å høre om de kunne dele noen erfaringer om hvordan matordningen har fungert for dem som foreldre til nå og om de har noen tanker om forslagene som foreligger.
Det er nemlig to forslag, enten tilbake til matpakke, slik kommunedirektøren foreslår, eller enda lenger tilbake, til da de pedagogisk ansatte i barnehagene ordnet maten til barna. Det siste forslaget finnes ikke offisielt annet enn i partienes høringsuttalelser, men da saken ble debattert i formannskapet uttrykte et klart flertall av partiene seg positiv til nettopp denne modellen.
God erfaring
– Vi synes matserveringa i barnehagen har fungert helt fantastisk! Vi opplever at barna får prøvd ut ny mat som man ikke har for vane å handle inn hjemme. Vi opplever at barna kommer hjem og er stolte av å ha smakt noe nytt, og det er lettere for barna å tørre å smake nye ting når venner rundt bordet spiser det samme oppgir de innledningsvis og fortsetter:
– Matordningen i barnehagen har bidratt til at hverdagen for oss småbarnsfamilier har blitt enklere, vi sparer mye tid i en ellers hektisk hverdag og får bedre tid sammen med barna. Vi er heldige som kan sende barna i en barnehage der det er eget personell som har fokus og kompetanse på sunn og fersk mat, og vi foreldre føler oss trygge på at barna får utviklet matglede gjennom sunne og varierte måltider.
Foreldrene oppgir at det i Korgen har vært en del fravær hos kjøkkenpersonalet, noe som har ført til at de selv har måtte ordne matpakker i perioder.
– Da har vi begge kjent at vi er utrolig fornøyde med hvordan matordningen er, påpeker de.
Mer matsvinn eller på bekostning av det pedagogiske tilbudet
Når det gjelder hvilke konsekvenser et eventuelt bortfall av matordningen har de to en rekke tanker de vil dele:
– Sett i et litt større perspektiv har det konsekvenser for mange av barna i barnehagen og deres familier. Hvis kommunen går tilbake til matpakke i barnehagen, vil det føre til mindre variasjon i kosthold og mindre uttesting av mat, forskjeller i matpakkene og mer matsvinn, mener mødrene.
– Vi vet i tillegg at mange barnefamilier har det hardt økonomisk, og vi tror matpakkeordning i barnehage bidrar til å øke sosiale forskjeller i matpakkene hos barna, nevner de, og legger til:
– Mange barn spiser flere av dagens måltid i barnehagen enn det de gjør hjemme, og vi mener derfor at måltidet i barnehagen er en god arena for å skape matglede og felleskap.
Om matordningen fjernes og konsekvensen blir at det pedagogiske personalet skal ta seg av matsmøring med alt som følger med av for- og etterarbeid har mødrene følgende å si:
– Hvis kommunen og politikerne velger å gå tilbake til «den gamle matordningen» i barnehagen – der i ansatte smører mat til barna, har vi tiltro til de ansatte når de sier at det vil bli færre hender tilgjengelig for barna og at det kan gå på bekostning av det pedagogiske tilbudet. Derfor var kjøkkenassistent den beste løsningen kommunen kunne komme med for å imøtekomme både småbarnsfamilier og de ansatte i barnehagen.
Benedikte og Amalie peker også på kommunens boligpolitisk handlingsplan, med mål om å være en ekstra god oppvekstkommune, og mener at forslaget om å fjerne matordningen er stikk i strid med en slik visjon:
– Kommunen smykker seg ofte med fine navn og titler om at Hemnes er en oppvekstkommune og en kommune for barnefamilier, men å kutte i dette tilbudet fremmer ikke dette fokuset i det hele tatt. Kommunen kan ikke si at man fokuserer på barnefamilier og «hvor viktige vi er for kommunen» når det stadig er i tilbudene for oss det kuttes, argumenterer de og avslutter:
– Vi håper at både barnehage og politikere ser viktigheten av jobben til kjøkkenassistentene, slik at alle barnehagene kan beholde kjøkkenassistentene i barnehagen og kommunen kan benytte seg av de fine kjøkkenene som barnehagene er utstyrt med.
Fornøyd firebarnsmor
Ellen Kristine Herstad er firebarnsmor, og har for tiden ett barn i Finneidfjord barnehage. Hun deler også noen synspunkter med oss.
– Vi har vært veldig fornøyde med matserveringa i barnehagen! Ved sykdom må vi ha med matpakke, men vi får da beskjed i forkant, det har fungert greit, kommenterer hun og deler om eget barn:
– Vi ser at han smaker på mye mer ulik mat nå etter at matserveringen trådte i kraft og nesten ukentlig får vi beskjed om at han har prøvd å smake nye ting. De ansatte forteller ofte hva han har spist, og han spiser godt i barnehagen.
Ellen forteller at barna får varm mat en gang i uken i Finneidfjord barnehage, noe hun synes er veldig bra.
– Det skaper variasjon i kosten og det e lagt opp til at det skal serveres sunn mat, noe jeg synes de innfrir. Alle barna får servert den samme maten og frukten. Dermed blir det ingen forskjell rundt matbordet, slik som det kunne bli med matpakker når noen hadde med seg «gourmetmatpakke» med smoothie og alt som hører til, mens andre har «vanlig husholdningsmatpakke».
Når det kommer til eventuelle konsekvenser dersom forslaget om kutt blir vedtatt har Herstad følgende å si om det ender med matpakkeløsning i fremtiden:
– Vårt barn er i utgangspunktet en småspist gutt, som ofte kom heim fra barnehagen med masse mat i matboksen. Matsvinnet i vår husholdning har blitt mye mindre nå, med matordning i barnehagen. Det å se at han spiser bedre og tør smake på mer sammen med de andre barna er godt for oss, og ikke minst for ham.
Firebarnsmoren mener matordningen slik den er i dag bidrar til sosial utjevning, og at den økonomiske situasjonen i samfunnet også må tas med i betraktning når det skal avgjøres om matordningen skal kuttes ut.
Vil utgjøre tydelige forskjeller
– Slik som økonomien er i dag vil det utgjøre tydelige forskjeller om man skal ha matpakkeordning. Jeg tenker at den forskjellen når det gjelder mat ikke er noe så små barn skal bli nødt å kjenne på.
Ettersom skolene ikke har matordning matboksen bli det vanlige for barna fra 1. klasse, og jeg håper at det ikke trenger å komme før da, melder hun og avslutter:
– Om det var opp til meg hadde det vært matordning på alle skolene også, da jeg anser matinntaket til barna/elevene å være så viktig for egen utvikling og for å klare å følge undervisningen. Det er vel ingen tvil om at barn foretrekker et matfat med et utvalg av mat fremfor en varm matboks fra sekken sin.
Hvilke tanker Herstad gjør seg om det skulle ende med å gå tilbake til gammel ordning hvor de ansatte står for maten, har vi ikke lykkes å få svar på enda, siden hun var midt i eksamensskriving da vi kontaktet henne igjen, etter formannskapsmøtet.
Mer stress for foreldrene
Ida-Mari Nilssen er mor i Hemnes barnehage. Hun var også en av dem som engasjerte seg sist matpakkerunde. I likhet med de andre foreldrene har hun også opplevd matordningen som positiv.
– Vi har barn på den største avdelinga i barnehagen. Det vil si at barnet er kommet så langt i utviklingen at hun kan uttrykke seg om hva hun synes. Tilbakemelding fra barnet er utelukkende positivt. Hun kommer ofte hjem og «skryter» av hva de har fått å spise i barnehagen, og virker å være storveis fornøyd med ordningen. Vi voksne er også veldig fornøyd, sier Nilssen og utdyper:
– Vi har inntrykk at jenta vår spiser sunt og variert, utvikler seg i matveien har et positivt forhold til mat. Vi er heldige som har hatt kjempeflinke og oppfinnsomme kjøkkenassistenter som iblant lager både varmmat, morsomme fruktkreasjoner og skaper matglede og hyggelige matstunder for barna.
Ida-Mari Nilssen.
Det eneste Ida-Mari kan nevne som har vært negativt er når appen, hvor det kommuniseres mellom barnehage og heim, ikke har fungert.
– Da har det hendt at vi ikke har fått med oss beskjeden om at det skal smøres matpakker ved sykdom hos kjøkkenpersonalet. Dette er selvfølgelig uheldig.
– Hvilke konsekvenser vil det ha for dere og barnet deres om forslaget om kutt vedtas?
– Dette vil bety at barnet må spise 3 av sine 5 måltid for dag fra matboksen, da det er det som ligger som kommunedirektørens innstilling til vedtak, og formannskapet har sendt budsjettforslaget uendret videre til kommunestyret. Det er stor sannsynlighet for at måltidene vil bli mindre varierte og jeg er bombesikker på et mye høyere nivå av matsvinn. Det vil for oss foreldre bety mer stress i hverdagen med planlegging og matpakkesmøring, og jeg mener det vil være et stort tap for de minste barna om ordningen forsvinner, påpeker tobarnsmoren til slutt.
