Siden sist vi snakket med Elisabeth Målvatn (29) har det blitt både småbruk og barn. Nå er hun også semifinalist i Vixen Influencer Awards, i kategorien Reise og friluftsliv.
«Du bør nok ikke kjøre opp den siste bakken» skriver Elisabeth når vi avtaler et møte hos henne.
Samme morgen som vi skal møtes, skriver hun på nytt. «Har du 4×4? Da er det fint å kjøre opp hvis du vil. Det er helt brøytet og hardt på grunn av kulden».
20 minutter opp gjennom Bjerkadalen finner man det lille småbruket fra 30-tallet, som Elisabeth Målvatn og Thomas Lundestad kjøpte i 2020. Det siste stykket er veien smal, det gir helt klart «der ingen skulle tru»-vibber, og selv beskriver Elisabeth det som «et snyhull». I vinteren som var, var de uten vann i hele 1,5 måneder.
Men mer om det senere.
Grunnen til at vi tok kontakt med Elisabeth denne gangen, var at hun nylig annonserte at hun var semifinalist i Vixen Influencer Awards. (se faktaboks).
Elisabeth var blant 50 stykker med flest nominasjoner i kategorien «reise og friluftsliv». Juryen har deretter plukket ut 15 semifinalister, hvor Elisabeth er en av dem.
– Jeg har vært lite på Instagram i det siste, og får bare varsler når de jeg kjenner sender melding til meg, men så var det plutselig en av de andre semifinalistene som gratulerte meg. Hun hadde vært plaget av viruskontoer, så jeg trodde først det var noe sånt.
Etterpå sjekket Elisabeth forespørselsinnboksen, og der var det melding fra Vixen hvor det sto at hun var semifinalist.
– Jeg syntes det var helt utrolig. Jeg vet jo at å nominere noen til dette er ganske mye styr, og jeg hadde ikke engang tenkt tanken på at jeg skulle kunne være semifinalist. Jeg ble veldig overrasket.
Anerkjennelse
Selve utdelingen er i februar, og Elisabeth forteller at hun ikke har planer om å dra med mindre hun blir finalist.
– Av de 15 er det 5 som skal velges ut som finalister. Så kåres det en vinner, hvor publikums stemmer teller 40 prosent, mot juryens 60 prosent.
Man kan altså stemme på Elisabeth fram til 3. desember. Selv påpeker hun at det er hard konkurranse hun står opp mot.
– Noen av de har opp mot en halv million følgere. Først lurte jeg på om det var noen vits i å annonsere dette. Thomas hadde ikke hørt om Vixen, men han mente at jeg selvfølgelig skulle publisere det, hvis ikke hadde man i hvert fall ikke sjans.
– Jeg synes uansett at det er stort at jeg er semifinalist. Det er som å få anerkjennelse for det man har gjort. Det er noe av det som forandrer seg når man får mange følgere på Instagram, det var mye koseligere å ha fem tusen, kontra tjue tusen. Jeg føler jeg svarer på stort sett alt folk skriver til meg, men det er som om når man får flere følgere, så tar folk mindre kontakt med deg. Jo flere følgere du har, jo mer er det som om du står alene på en scene.
– Jeg tror også folk har lett for å følge en profil med mange følgere, uten at de nødvendigvis synes det er så bra det som blir lagt ut. Mens de som følger noen med bare noen få tusen følgere er gjerne ganske mye mer interessert i det du gjør. Jeg får ikke like mye respons på det jeg legger ut nå, som før, og det gjør at jeg ble ekstra overrasket over at jeg ble semifinalist.
Kvalitet foran kvantitet
Elisabeth har vært mindre aktiv på Instagram den siste tiden, med god grunn. I sommer fikk hun datteren Thale, etter en graviditet hvor hun var mye dårlig.
– Ettersom jeg var i så dårlig form ble det mindre jakt og fisketurer, og det blir da unaturlig å publisere slike ting. Det blir på en måte falskt, å skal late som man er i mye bedre form enn man egentlig er. Dermed ble det naturlig å trekke seg litt tilbake.
Elisabeth forteller at hun nå er i en periode hvor hun er veldig inspirert og har mange ideer til hva hun vil legge ut.
– Samtidig er jeg opptatt av at jeg ikke skal publisere for mye. Å publisere et innlegg om dagen synes jeg er for mye, da blir folk drit lei. Kvalitet foran kvantitet. Og som jeg sa tidligere, det er ikke nødvendigvis et poeng å ha flest mulig følgere. Jo flere følgere, jo mer ensomt er det.
– Det gøyeste er når noen skriver at de har tatt jegerprøven fordi de har blitt inspirert av meg. Det var også en far som sendte melding til meg, som hadde en datter på 6 år som var min største fan og ville se alt jeg la ut. Det er slike tilbakemeldinger som er koselig å få, ikke bare at man deler og deler og hører ekkoet av seg selv.
Renoverer småbruk
Når man hører ordet «influencer» er det fort å se for seg høye heler, lange negler, og en generell overfladiskhet. Dette er ganske langt fra både det livet Elisabeth lever, og det hun deler på sin Instagram. De siste årene har hun blant annet delt litt av renoveringen på gården.
– Vi renoverer uten å ta opp lån, så det går ikke så fort. Når det er såpass mye som må gjøres, er det en fordel å kose seg med prosessen. Å greie å se sjarmen i det å leve uten oppvaskmaskin i et par år, selv om du vet at i det du er ferdig å ta oppvasken er du gjennomfrosset på beina fordi gulvet bare er isolert med sagflis. Å tenke at det er prosessen som er målet.
I det lille fjøset er det noen sauer til egen kjøttproduksjon, samt høns som holder dem med egg.
– Da vi så etter hus bød vi på et småbruk i Hattfjelldalen, så det var ikke slik at vi følte vi måtte være her.
Likevel endte Elisabeth opp i Bjerkadalen, nær der hun selv vokste opp ved Målvatnet. At det er langt til nærmeste nabo, og mye jobb på en liten gård hvor det blir mye snø og ytterdøra går opp så snart hunden Odin setter snuten mot den, klager ikke Elisabeth nevneverdig over.
Hun er tross alt oppvokst i lignende omgivelser.
– Jeg syntes det var fantastisk å vokse opp slik, hvor vi blant annet måtte kjøre skuter på skolen på vinteren, sier hun.
Skaper et hjem, bit for bit.– Det er utfordrende her på vinteren, når det er dårlig føre. Eller slik som i fjorvinter, da vi mistet vannet i 1,5 måneder. Da hadde vi over 40 sauer i fjøset og Thomas måtte hente vann i elva til alle for hånd, sier hun. FOTO: Ellen Rabliås
– Det var egentlig Thomas som var mest gira på å kjøpe dette. Så ble jeg mer på gli etter hvert. Men det er utfordrende her på vinteren, når det er dårlig føre. Eller slik som i fjorvinter, da vi mistet vannet i 1,5 måneder. Da hadde vi over 40 sauer i fjøset og Thomas måtte hente vann i elva til alle for hånd.
Bjørnejakt
Siden sist har altså Elisabeth både kjøpt småbruk og fått barn. I 2020 var hun også på bjørnejakt i Canada.
– Du tror du skal bli guidet, men de kjørte oss flere timer ut i bushen, og det var flere mil mellom hver post. De hadde heller ikke nok walkie talkier, så det var alltid en som måtte være uten. Den dagen jeg skjøt bjørn var jeg uten både walkie talkie og dekning, og hadde dermed ikke noen mulighet å få tak i noen.
– Jeg satt i et jakttårn da jeg skjøt bjørnen, gikk bort til den for å sjekke at den var død, og så var det å gå ut av skogen og finne grusveien og begynne å gå. Mutters alene i skogen i Canada. Svartbjørnen er kjent for å være veldig nysgjerrig, så jeg gikk og sang hele veien til jeg fant de andre, forteller hun.
– Nå som jeg har fått barn er det en ny epoke av livet, og det kjenner jeg er godt. Jeg er veldig fornøyd med turene jeg har hatt, men jeg er faktisk like fornøyd med teltturene på høyfjellet hvor det bare var meg og hunden, eller jaktturene i nærområdet, som jeg er med turene til Afrika og Canada.
– Det er selvfølgelig veldig spennende å få dra til en annen del av verden for å jakte og få se nye arter, men det har vært like sjelsettende å sitte alene og se på en solnedgang på toppen av et fjell.
