Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Å være politiker betyr å stemme ja eller nei til masse ulike saker. Det kan være enkelt, eller vanskelig – og: noen ganger er det umulig å være sikker på om valget vi tar er smart eller dumt.
Den 14. desember fikk kommunestyret en ekstrasak til vurdering. Skulle vi kjøpe Natre-bygningen på Hemnesberget?
De som har fulgt med har lenge forstått at et slikt spørsmål var på vei. Det er viktig at dét blir sagt. Saken kom ikke ut av det blå.
I kommunestyret ble det debatt, men vi endte med et nesten enstemmig vedtak. Reaksjonene i etterkant går begge veier. Noen er positive, andre er sinte. De mest kritiske omtaler oss som tanketomme idioter.
Det er ikke ofte et kommunestyre bruker to timer på å avklare én sak. Vi fikk informasjon, vi diskuterte, og vi avveide pluss og minus. Mitt innlegg ble nok det lengste i debatten. Jeg hadde forberedt meg grundig, og valgte å starte med å framheve viktige nei-argumenter – før jeg skiftet perspektiv og forklarte hvorfor jeg kom til å stemme ja.
De som har lest min bok «Grønt manifest» (neida, du trenger ikke være supergrønn for å like det jeg skriver der), eventuelt mine mange leserbrev om næringsutvikling, er neppe overrasket. Om du ønsker å sjekke hvordan jeg tenker anbefales å google Hammerbloggen, ta en kopp kaffe og langsomt lese «Nærings- og samfunnsutvikling i Hemnes», skrevet den 26. september.
Teksten belyser hvordan vi kan lykkes med å gjøre Hemnes til en omstillings- og utviklingskommune. I innledningen sier jeg blant annet dette: «En stor og moderne fabrikkbygning blir stående tom. Det må være vårt mål å fylle den med nytt liv.»
Der Natrebygget nå står ble Hemnesbruket etablert på 1800-tallet, for sikkerhets skyld av min tippoldefar. Han ville neppe stemt på Grønt Hemnes, men uansett: i snart 140 år har det vært vedvarende nærings- og industriaktivitet i den gamle vika. Inngrepene er gjort. Området er «grått». Strandsonen er nedbygd. En stor og moderne industribygning står der.
Pust dypt og betrakt lokalene som en infrastruktur vi kan tilby til ulike næringsaktører. Bra for de som vil utvikle noe nytt, bra for oss, og bra i et grønt perspektiv – for: gjenbruk av industriområder er mye bedre enn å bygge ned enda mer natur eller matjord.
Oppgaven framover blir å fylle Natre-bygget med aktivitet og arbeidsplasser. At vi alt har NCP på Hemnes er et godt utgangspunkt. Med resirkulering av plast som forankringspunkt kan vi gå i front i utviklingen av et grønt, bærekraftig, sirkulært nærings- og samfunnsliv.
For et par år siden overleverte jeg et tredelt notat om hvordan Hemnes kommune kunne bidra til å realisere en slik visjon. Mulighetsrommet og strategien har siden ligget i en skuff. Kanskje på tide å hente den fram igjen? På neste kommunestyremøte, ordfører Paul Asphaug, kommer jeg til å spørre om du er klar til å ta opp tråden. Jeg tilbyr herved å ta på meg prosessleder-hatten, gratis, for å videreutvikle grunnlaget fra 2022 til en strategi tilpasset virkeligheten anno 2024.
Noen påpeker at kjøpet av Natre-bygningen er gambling. Det er sant, for ingenting er sikkert her i verden. Kanskje kritikerne får rett. Likevel var jeg ikke i tvil om at vi skulle ta sjansen, fordi dette er en gylden mulighet til å sparke i gang den 5-6 år lange omstillingsprosessen vi skal jobbe oss gjennom. Det blir prøving og feiling, men uten å forsøke kommer vi ingen vei.
Hemnes har søkt om 100 millioner i omstillingsmidler. Staten forventer at den som søker støtte, viser vilje til egeninnsats. Det har vi gjort nå. Jeg håper at flest mulig velger å se det som en mulighet, og gir sine bidrag til at kommunestyrets beslutning blir en suksess.
Svein Hammer,
leder i Hemnes MDG og kommunestyrerepresentant for Grønt Hemnes
