Av og til avspeiles storpolitikk i kulene på juletreet – og i alt du ikke ser i en julepyntet stue.
Gro og Thorvald Wettestad har samlet norsk og utenlandsk julepynt fra mer enn hundre år tilbake. I leiligheten deres vitner de fulle hyllene, skapene og skuffene om flere år med stor interesse for ting og tradisjoner.
Her er rampete nisser og vennlige nisser, de tre vise menn, dekorerte julebokser, spir, klokkespill og småfugler til treet, tsjekkisk glasspynt og perler og julekuler med ansiktet av den amerikanske barnestjernen Shirley Temple fra 1930-tallet.
På forespørsel har Gro også funnet fram en del av samlingen som til vanlig ligger gjemt bort innerst i en skuff, og som hun ellers nødig tar fram.
– Vi er interessert i dokumentasjon av historien, og vi må jo akseptere at dette er en del av den, sier Gro.
En av eskene kom hun over i en tysk antikvitetsbutikk.
– Jeg spurte om de hadde noe gammel julepynt. Da hentet de denne esken ned fra loftet. Jeg syntes den var fin, men jeg tror verken de eller jeg skjønte hva det faktisk var, forteller hun.
Nazistiske symboler
Esken er fylt med kuler i hvitt, gull og sølv, med ulike symboler fra norrøn mytologi: Verdenstreet (Yggdrasil), livshjulet, solen, valknuten (evighetstegnet), hesten og andre runelignende tegn. Det viste seg at kulene stammer fra 30-tallets Tyskland.
– Nazistene var ikke spesielt glad i den kristne jula. De fikk laget disse kulene med urgermanske symboler for å komme unna den, forteller hun.
En annen eske er enda tydeligere i uttrykket: Nazisymboler på julekuler og julespir.
– Disse er nok laget i Tyskland, men kjøpt i Norge.
Men også avslutningen på krigen gjorde seg gjeldende i julepynten.
– Han her fra fredsjulen 1945 er litt god, synes Gro, og viser fram en rødkledd nisse som har fått et lite armbind med det norske flagget og seierssymbolet H7, lik de som Hjemmefronten bar ved fredsslutningen.
Keisere på kulene
Både tidligere og senere tiders storpolitikk og krig har satt sitt preg på julepynten.
Mens Norge var i union med Sverige (1814-1905), hadde flagget fra midten av 1800-tallet den såkalte «sildesalaten» i det ene hjørnet, der både det svenske og det norske flagget er med. Det kom imidlertid ikke alltid på treet uten reaksjoner.
– Einar Gerhardsen minnes i sine memoarer en julekveld like etter 1900, da hans mor pyntet treet og faren slumret i sofaen. Da var unionsstriden på sitt heteste. Idet flagget med sildesalaten skulle opp, fôr faren opp fra sofaen, grep fatt i det og kastet det i kaminen. Det var sterke følelser rundt dette, sier Thorvald.
Sildesalaten ble også noen ganger dekket over eller klippet vekk, som historiske fotografier fra julepyntede stuer viser.
Gro og Thorvald har også julekuler laget til jula 1914, året første verdenskrig brøt ut. Der er Franz Josef, keiseren av Østerrike-Ungarn, portrettert, samt hans allierte Wilhem II, Tysklands siste keiser. På en annen står innskriften: «Gott mit uns». Og (på tysk): «Den aller største krigsherre kan uten oss ingenting gjøre». Kulene ble trolig laget som propaganda og generell styrking av befolkningens moral under første verdenskrig.
– Det er dette politisk-religiøse budskapet makthavere til alle tider har benyttet seg av: At Gud er på vår side, og gjør oss usårlige i kampen, bemerker Thorvald.
Sovjetunionens nye jul
I Sovjetunionen var det dårlige kår for religiøse symboler, inkludert den hellige biskop Sankt Nikolas.
– Men folk savnet en markør for julehøytiden, så etter hvert ble Fader Frost – Ded Moroz – introdusert, forteller Gro, og viser fram en hvitkledd mann med hvitt skjegg, stav og en pose med gaver. Fader Frost opptrer ofte sammen med barnebarnet sitt Snepiken – Sneguirotsjka – som oftest framstilt som en vakker, hvitkledd pike.
Gro har også funnet fram en skinnende rød adventsstjerne, kjøpt av sønnen hennes som gave fra Kirgisistan.
– Den røde stjernen var det kommunistiske symbolet, Sovjets varemerke. Det er ikke akkurat Betlehemsstjernen, sier hun.
