Hvor gammel kan borgstua på gården Staula på Sund være? Det er et av byggene Øystein Dyrlie i Hemnes kommune håper å finne alderen på, og til å hjelpe seg med det har han Harald Bergquist fra Saltdal.
Dyrlie forteller at det formelt sett er de enkelte byggeierne som er oppdragsgivere på dette arbeidet, og at arbeidet som skal utføres fremover gjøres i tett dialog med Arnstein Brekke fra Fortidsminneforeningen.
– Jeg har strengt tatt bare formidlet kontakten mellom partene, i og med at jeg kjenner godt til Arnstein, Fortidsminneforeningen og jobben med slike prosjekter, forteller han.
– Hemnes kommune har også bevilget tilskudd til dette via SMIL-ordningen (tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, journ. anm.). Her er det viktig å understreke at grunnen til at vi har gjort det vi har fått en solid tilleggsbevilgning som skal gå til slikt arbeid. Det er ikke slik at vi «struper igjen krana» hos bøndene for å få råd til dette, understreker Dyrlie, med et smil på lur.
Får svar via prøver
Harald Bergquist arbeider i Bygningsvernprosjekt i Skjerstad, som igjen er eid av Bodø kommune. Fortidsminneforeningen står som faglig ansvarlig for arbeidet.
– Dette er kanskje en prosess som man ikke får gjort med lynets hastighet?
– Nei, det kan man ikke gjøre, bekrefter Bergquist.
– Man må se stokkene noen ganger for å finne ut av ting. Man må granske stokkene litt og se om man kan finne tegn til merking, for eksempel. Det har vi funnet nå her i dette bygget på Staula. Her er det snakk om det vi kaller ei rødmerking, med kun en bokstav først og et tall etterpå, sier han.
– Finner man flere typer merking i et bygg, så betyr det gjerne at bygget er blitt flyttet flere ganger. I dette bygget her på Sund finner vi ikke annet enn denne rødmerkinga, og det tyder på at huset har blitt satt opp, og så en eller annen gang blitt merket med rødt, tatt ned og flyttet hit som det står i dag, fortsetter han.
– Vi er litt usikre på akkurat når denne typen merking, med rød stift, kom. Jeg tror ikke den er så ny, for den har et litt alderdommelig preg på bokstavene, sier han videre.
– Det er denne prosessen vi har brukt gårdagen på, og nå er vi i gang med å borre ut prøver av tømmeret. Vi får se hva svarene på disse prøvene forteller oss, legger han til.
– Ja, hva kan disse kjerneborprøvene fortelle?
– Prøvene sier litt om når treet ble hugget, og når vi har fått svar på fellingsåret, så er det mye trolig at bygget ble satt opp året etter, sier Bergquist.
– Det er vel og merke i de tilfellene der det ikke er snakk om gjenbruk av tømmer, noe vi i tidligere slike undersøkelser har vært borti, skyter Dyrlie inn.
– Mitt «stalltips» for det bygget vi står i nå, er at det er reist på siste halvdel av 1700-tallet, men det får vi jo vite etter hvert nå, humrer han.
– Stokken her er ganske like, i den forstand at de har ei lik utforming, og det gjelder for alle fire veggene. Så da bør det ikke bli så langt unna at vi klarer å treffe på årstallet, og dermed får svar på når bygget ble satt opp første gang, forklarer Bergquist.
Seks bygg totalt
– Er det mulig å forklare prosessen i korte ordelag?
– Forskerne har kommet frem til noen sikre kurver for årringanalyse. Disse viser hvor mye eller lite trærne har vokst per år, og årringanalysen baserer seg på slike kjerneborprøver som vi nå tar ut fra tømmeret i veggene, forklarer Bergquist.
– Klimaet har alltid variert og virker inn på den årlige veksten, noe som avsetter et mønster for den den årlige eller periodemessige tykkelsestilveksten man kan finne innenfor et visst geografisk område, fortsetter han.
– Slike mønstre er det laget diagrammer på via tidligere overlappende prøver. Det gjør at man kan sammenholde en årringsprøve fra en stokk fra ei tømring, og finne igjen mønstret fra tidligere prøver, sier han videre.
– De beste stokkene for å hente ut slike prøver av bør være friske helt ut til der barken har vært. Da kan man sikrest finne ut når stokken ble hugget, og dermed også være nær byggeåret. Om dette ble så kort vet jeg ikke, men det var et forsøk, ler Bergquist.
– I tillegg blir også andre forhold vurdert. Det kan være lafteteknikk, og om huset har vært flyttet, ombygd og slikt, legger han til.
– Og du tror at dere finner alderen på dette bygget?
– Vi har merket av for 25 prøver fra disse veggene. Kanskje det er noen prøver for mye, på bakgrunn av at stokkene ser litt enhetlige ut. Men heller noen prøver for mye, smiler han.
– Jeg har god tro for at vi skal klare å bestemme alderen på dette bygget ganske korrekt, legger han til.
– Det er snakk om flere bygg i Hemnes som skal sjekkes?
– Jeg er litt usikker på rekkefølgen, men de aktuelle byggene er hovedbygningen oppe i Inderdalen, eldhuset i Bleikvasslia og hovedbygning på Brattli gård, forteller Dyrlie.
– Sist, men ikke minst, skal også et eldhus og Nordlandshus i Kongsdalen «utsettes» for en runde med dendrokronologi, avslutter han.
