Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Helgeland har etter 1945 først og fremst blitt en råvareprodusent. Først gjennom stål og aluminium, deretter kom fisken.
Fisken har strengt tatt alltid vært her, men automatiseringen innen fiskeri gjorde at behovet for arbeidsfolk ble mindre. Folk flyttet fra kysten og inn til Mo og Mosjøen der industrien tok godt imot dem. Senere forsvant enda flere arbeidsplasser når trålerne begynte å ta jobbene ut av regionen.
De siste tiårene har fisken igjen blitt svært så viktig, gjennom oppdrett. Dermed er det fortsatt stål, aluminium og fisk som er ryggraden i Helgeland. Og så må vi selvsagt ikke glemme kraftproduksjonen, som var helt avgjørende for industrireisingen som skjedde etter 2. verdenskrig.
På tross av dette, eller kanskje heller på grunn av, har ikke Helgeland greid å ta plass og tilpasse seg nye næringer. Det ble veldig synlig da tv-serien Himmelblå for 15 år siden satte Helgelandskysten på kartet, med bilder verdt fantasibeløp i markedsføring. De turistene som kom fant en umoden region, på langt nær klar til å ta mot moderne turister som forventet opplevelser, ikke bare stillbildekulisser.
Situasjonen har i liten grad endret seg på 15 år, Helgeland er en transportetappe for turister. Årsakene er selvsagt flere, men mangel på investorer og ikke minst – samarbeid, er nok de viktigste.
Helgeland vil også i framtiden være industri, så kan vi håpe at vi ikke bare produserer råvarer, men kan ta større del i verdiskapningen. Det grønne skiftet har åpnet ei dør, kampen om energien har både kommet og delvis dratt. Freyrs vekst og fall viser at brikkene slett ikke er ferdigsmidd, de kan forandre form kjapt. Endringer i økonomiske rammevilkår eller i teknologi kan gjøre gårdagens vinneroppskrift verdiløs, bare spør Kodak.
Det eneste vi kan endre er framtiden, men vi kan lære av fortiden. De oppskriftene som beviselig ikke har virket på Helgeland tidligere kommer med svært liten sannsynlighet til å virke i framtiden. Kanskje en løsning er å se på hele Helgeland når verdikjedene settes sammen, å planlegge og samarbeide på tvers av både kommunegrenser og regionråd kan være en banebrytende idé.
