Kirkeverge i Hemnes, Per Øyvind Eriksen forteller at engangslyktene som tennes på gravstedene gir utfordringer i form av både forsøpling og at det utgjør en fare for husdyr når det havner på åkrene. Bonde Knut Lund på Bjerka, er en av dem som kjenner til dette.
Kirken i Hemnes delte i tirsdag et innlegg på Facebook om lyslykter på graver, med «Høysesong for lystenning på kirkegården» som tittel, før det deles informasjon om utfordringene som lyktene ment for engangsbruk fører med seg. Vi tok kontakt med kirkeverge Per Øyvind Eriksen for å høre litt mer om saken.
– Ja, det er jo litt tragisk at noe som egentlig er en god sak: at folk tenner lys på gravene til sine kjære kan føre til skader på dyr i neste omgang. Dette er jo et eksempel på engangssamfunnet, det kjøpes engangslykter som settes ved gravene, sier Eriksen og føyer til at de gamle lysbeholderne dessverre ikke fjernes når et nytt tennes.
Når lysene er brent ned, ser skjæra og kråka mon i det som da befinner seg igjen i lysbeholderne, som er rester i form av olje eller voks, som palmeolje eller parafin. For å få tak i dette har de funnet en utspekulert metode.
– Skjæra og kråka er noen luringer, og drar dette med seg opp i stor høyde og slipper det ned på frossen mark, som på veier eller frosne jorder, ja, også gravminner blir brukt som blink. Da blir det sprekker i beholderne og godsakene kan «pekkes ut», forklarer kirkevergen videre.
– I tillegg til at dette forsøpler, med plast og metall, så havner altså dette i dyrefôret til husdyr, og kan skade dem, Eriksen legger til at det er alumuniumslokkene som det er aller verst at havner på jordene.
Lys i lykter
– Vi plukker unna det vi kan, og det vet vi at bøndene, som Knut Lund på Bjerka, som bor nært kirkegårdene også gjør.
Per Øyvind oppfordrer folk til å kjøpe lykter å sette lysene i, i stedet for å sette dem løst ved gravminnene.
– Da vil lyset også brenne lenger, da det er i ly fra vind og regn, i tillegg til at fuglene ikke når tak i dem.
Dette er et nasjonalt problem, og nå håper Eriksen at folket i Hemnes kommune vil gjøre sitt for å bidra i denne saken.
– Dette er jo noe vi må tenke på alle og enhver. Både at det skaper forsøpling og at det medfører disse utfordringene for dem som har husdyr det går ut over og det ekstraarbeidet som det og fører med seg, nevner han og presiserer:
– Det er ikke det at vi ikke ønsker at folk skal tenne lys på gravene, men å ivareta alle aspektene. Folk tenker kanskje ikke på dette.
Kirkevergen oppgir at han har vært i kontakt med blomsterforretningen i Korgen, med henstilling om å ikke ta inn slike gravlykter med aluminiumslokk i butikken. Lykter for å tenne lys i ved gravstedene kan settes ned i jorda eller monteres fast på gravminnet.
– Vi kan være behjelpelige med borreutstyr for å få lyktene ned i jorda om noen trenger hjelp til det nå som det er frost. Om det blir veldig stor pågang for å få dette til får vi ta litt betalt for dette, men det vil være et billig tiltak for at det ikke skal gå utover dyr.
Tenn gjerne lys!
Per Øyvind sier at det gjerne kan stå to lykter per grav, men oppfordrer til å sette dem i blomsterfeltet, ikke ved siden av, da de kan risikere å bli ødelagte om det skal graves ved siden av og arbeiderne skal komme seg frem med maskiner mellom radene.
– Tor Petter Aanes har skrevet melodi til et dikt om Julekveld, om kirkegårdene som forvandles til et flammehav, nevner Eriksen avslutningsvis, og sikter til «Julekveld» av Dagmar Tande Lid. Han vil understreke at tenning av lys settes pris på, selv om det er ønskelig at disse engangslysene settes løst ved gravminnene.
– Det er et vakkert dikt, og det er vakkert når kirkegårdene lyses opp av tente lys. Per Øyvind leser opp litt av diktet for journalisten, og vi tar oss den frihet med å gjengi det i sin helhet:
JULEKVELD
Det er en stille vinterkveld.
Så stille står de nakne trær.
I mørket er et under nær.
Det under at en kirkegård,
hvor frosten ligger grav ved grav,
forvandles til et flammehav.
En etter en glir skygger frem
og stanser ved et elsket sted.
Der blir et snøhvitt lys satt ned
Så blir en veke varsomt tent.
Og flammen er det ingen vet
om tause hjerters kjærlighet.
En levende står hos en død,
og bånd som en gang bandt de to,
blir julekveld en himmelbro.
Et jordisk lys. En stjerne tent.
Et håp som når et sorgtungt sinn
når julens budskap ringes inn.
Dagmar Tande Lid
Kråka er verst
Vi kontaktet også melkebonde Knut Lund for å høre hva han hadde å si om saken.
– Dette er et stort problem, kommer det klart og tydelig fra bonden innledningsvis.
– Det ligger strødd slike lys over alt på åkrene. Dette havner i pressa når vi høster fôret, og med forblanderen knuses dette til små biter. Det er metallokkene som er verst, legger bonden på Bjerka til.
– Før var det jo bare på nyttårsaften folk tente lys på gravene, men nå tennes det hele året. Og kråka er helt besatt med å ta med seg de tomme lysene. Vi plukker det vi kan så snart vi ser det, men klarer ikke få opp alt. Om våren når snøen smelter så ligger det over alt, fortsetter han.
– Med den nye blanderen vi har blir metallbitene så små, og de små bitene får dyrene lett i seg, og kan få kvast, og i verste fall må man avlive dyret.
Lund forklarer at om husdyr får i seg metall kan man forsøke å samle dette sammen ved bruk av magnet, for å få det ut av dyret.
– Men det som er av aluminium nytter det jo ikke å gjøre slik med, da det ikke er magnetisk, så vi håper folk kan ta hensyn for å hindre dette, avslutter han med et hjertesukk.
