Allerede etter knappe fem måneders drift fant Lene Karlsen i Fru Karlsens Kafé ut at det var på tide med endringer. Nå er kjøkkenet bygget om og betydelig oppgradert, og etter drøyt to uker stengt er kaféen nederst i Sørlandsvegen endelig åpen igjen.
Det er en fornøyd vertinne som tar imot gjester og besøkende, når hun på ny har åpnet dørene til Fru Karlsens Kafé.
– At dere gjør denne ombygginga av kjøkkenet såpass tidlig etter oppstart, hva skyldes det?
– Det skyldes kanskje først og fremst at ting ble veldig hastet like før vi skulle åpne i mai, forteller innehaver og daglig leder Lene Karlsen.
– At det ble så travelt på slutten skyldtes at min pappa ble akutt veldig dårlig, og vi skjønte at vi hadde lite tid igjen. At jeg skulle starte opp mitt eget sted betød mye for pappa, og jeg håpet å få åpnet mens han enda levde. Det rakk jeg dessverre ikke, men vi arbeidet dag og natt for å bli ferdig med kaféen, sier hun.
– Og derfor ble det valgt noen litt vel kjappe løsninger. Jeg måtte bare få på plass noe, for å få kaféen opp og gå så fort som mulig. Dessuten har jeg jo aldri startet bedrift før, og visste ikke helt hva jeg trengte, fortsetter hun.
– Jeg var heller ikke helt forberedt på de store bestillingene som kom i starten, smiler hun.
Et drømmekjøkken
– Hvordan føles det nye kjøkkenet da?
– Det er et drømmekjøkken, synes jeg. Nå kan jeg kanskje få vise mer av hva jeg kan få til, smiler Lene.
– I mai jobbet jeg i en slags sjokktilstand, som jeg ikke engang husker. Nå blir det noe helt annet. Jeg vet at jeg kan mye mer enn hva jeg har fått vist hemnesværingene, og det gleder jeg meg til, sier hun.
– Kjenner du på en annen glede på kjøkkenet nå?
– Ja! kommer det kjapt fra kafévertinnen.
– Det er lunt og godt der, og jeg har benkeplass rundt hele kjøkkenet. Det er masse plass, og jeg kan stå omtrent på et sted og gjøre jobben, bare snu meg fra benk til benk på en måte, smiler Lene.
– Nå føler jeg at jeg har «landet» både smårettslista og middagene, så nå gleder jeg meg til de store buffetene skal på plass, sier hun.
– Å jobbe her nå blir noe helt annet enn hva det har vært siden oppstarten, legger hun til.
Lettere lagertilgang
Allerede da Lene åpnet kaféen sa hun med seg selv at dette fikk bli midlertidig, og at hun fikk bruke litt tid på å bli kjent med lokalet og se hva som trengtes.
– Det er litt sånn som det er med hus; du må «bo det inn» for å se løsningene du er ute etter, humrer hun.
– Da jeg startet opp så ble det til at jeg kjøpte billige og raske løsninger. Det handler jo om økonomi også når man starter opp, for det er mye dyrt utstyr som skal til, sier hun.
– Jeg hadde ikke all verdens med midler da jeg startet opp, og nå har jeg brukt arven min på det nye kjøkkenet, avslører hun.
– Og hvordan blir driften med nytt kjøkken?
– Jeg har bra mye større kapasitet nå. Nå har vi to arbeidsrom, og slipper å gå «oppå» hverandre, smiler Lene.
– Jeg merket det allerede på åpningsbuffeten jeg hadde, hvor kronglete forholdene var. Og da laget jeg mat bare til 60-70 stykker, sier hun.
– Nå har vi tre benkeplater, kjøledisker og steiketakke, fortsetter hun.
– En annen ting vi har gjort i løpet av ombyggingsprosessen, er å åpne opp til lageret. Nå slipper jeg å gå ut og rundt for å hente råvarer og andre ting, og det gjør det mye mer praktisk enn hva det var, legger hun til.
Åpner «på ny»
– Det blir en slags ny start nå. Jeg ser egentlig på denne «nyåpninga» som min egentlige åpning, ikke det som skjedde i mai, forteller Lene.
– Mai, og delvis juni, husker jeg lite av. Det ble alt for mye som skjedde privat, og det stresset med å bli ferdig med kaféen … Lene ler litt.
– Det er derfor jeg ser på dette som min åpning. Det gjenspeiler seg også ellers inne i kaféen, der jeg har fått på plass interiør som er i min stil og smak, sier hun.
– Nå begynner kaféen å bli slik jeg egentlig ville ha den, helt fra starten av, legger hun til.
https://avisahemnes.no/2023/10/ny-naeringsflukt-fra-hemnes/
– Kan man si at perioden fra mai og frem til nå har vært ei slags prøvetid også for deg selv?
– Ja, jeg har jo jobbet på kjøkken før, men jeg har aldri hatt bedrift og drevet noe selv tidligere, smiler Lene.
– Bare det å komme gjennom godkjenninger, lover og regler er et voldsomt arbeid. Og lokalene her var jo langt fra godkjent til pubvirksomhet, så det var mye som måtte endres her for å komme dit, forteller hun.
– Heldigvis er min yndlingshobby å lese lovdata, og det kom godt til nytte nå, ler hun hjertelig.
– Men byråkratiet kan ta «drepen» på noen og enhver. Og det koster, det skal være sikkert, sier hun.
– Nå er uansett kaféen omsider blitt slik jeg vil ha den, og det skal bli godt å vise frem hvem jeg egentlig er og hva jeg kan levere fremover, sier hun og stråler.
– Og så nærmer julebordsesongen seg, og da er vi klare til å ta imot førjulsstressede folk som trenger å roe ned og kose seg, avslutter ei hardt satsende kafévertinne.
