Det er ikke hver uke at det gis ut lokal musikk, selv om det finns mange utøvere i kommunen. Nylig slapp bandet Mormors Pistol sin EP «Feast of fools», produsert på egenhånd fra start til mål.
I et lite hus i Oldervika på Hemnesberget, har Håvard Trettbakk bygget opp et privat musikkstudio. Der har også Mormors Pistol øvingslokalet sitt, og møtes hver onsdagskveld for å pusse og mekke på låtene sine.
Trioen består av Svein-Erik Hjerpbakk på gitar og vokal, Tone Ailin Drage på bass og Håvard Trettbakk på trommer og kor, og de har holdt på sammen noen år nå.
For ei drøy uke siden slapp de altså sin første EP, som nå er tilgjengelig for lytting på Spotify og andre strømmetjenester.
Ting tar tid
– Å spille inn musikk er vel sjelden noe man gjør i et «hattfokk». Hvor lang tid har dere brukt på prosessen?
– For oss er jo studiokonseptet ganske nytt, og det har tatt oss ei stund å komme dit vi er nå, sier Svein-Erik.
– I alle fall for meg, ler Håvard, som eier studioet de øver i og også har gjort innspillingsarbeidet i.
– Ja, du er selvlært produsent?
– Jeg vet ikke om det er så lært enda, men noe har jeg da fått på plass, smiler han.
– Lyden høres unektelig bra ut, så nå er du vel litt beskjeden?
– Det vet jeg ikke. Det blir opp til de som hører på produktet, sier Håvard.
– Jeg vet ikke om det er så gunstig å være «inside» i bandet og samtidig produsere og styre innspillingsjobben, fortsetter han.
– Jeg har egentlig aldri vært interessert i dette tidligere. Nå stiller det seg litt annerledes med den saken, med det har vært en hard læringsprosess, smiler han.
– Er det lenge siden dere startet med innspillingene?
– Det er sikkert et års tid siden, humrer Tone.
– Vi øver jo bare hver onsdag, og egentlig ikke det en gang. Det er jo på øvingsdagene vi har jobbet med dette, forteller hun.
– Vi har da vel ikke brukt et helt år på å spille inn, ler Håvard.
– Nei, det er vel neppe det, men trekvart år er det nok, fortsetter Svein-Erik.
– Utstyret og teknologien utvikles jo hele tiden, og en del av jobben vi har brukt tid på er å finne en «sound» som man kjenner seg igjen i. Bruke litt tid på å skape en identitet, som man så bruker videre, sier han.
– Vi hadde to låter på Spotify fra før, men disse ble spilt inn i studioet til Fred Endresen i Mosjøen, og han har jo sin måte å gjøre ting på, legger han til.
– Og så har kanskje ikke vi helt funnet vår måte enda, spøker Håvard.
Det vi spiller er det du får
– Vi er jo i en opplæringsfase, og denne innspillingsprosessen har vært en slags del av det, sier Tone.
– Og samtidig er det med å jobbe i studio veldig skjerpende for en musiker, sier Svein-Erik.
– Man hører alt, og det nytter ikke å skjule seg bak noe. Det er en ærlig greie. Vi bruker ikke noe «triksing eller miksing» i så måte, og det du hører er det vi spiller, sier han.
– Og så skjer det jo gjerne noe med låtene underveis i prosessen. Både arrangementsmessig og på annet vis, fortsetter han.
– Når man starter innspilling av en låt, så begynner man virkelig å høre på dem når alvoret nærmer seg, skyter Håvard inn.
– Når man skal ha det «på tape», så oppdager man kanskje at låten ikke var helt klar likevel, smiler han.
– Nå er det blitt slik at vi tar for oss gamle låter og endrer dem litt, og det er jo nettopp fordi vi gjennom en innspillingsprosess blir bedre på å høre slikt, supplerer Tone.
– Vokalmessig har vi også jobbet en del. Håvard er kommet mer med på koring, og dette har vi brukt aktivt. Det gjør seg veldig godt å få den dimensjonen inn i musikken, konstaterer Svein-Erik.
– Når man er så få i et band, så må man bruke det man har, smiler Håvard lurt.
– Vi har i alle fall blitt mer fokusert på dette med koring, bekrefter han.
– Det er i alle fall kjempeartig å holde på i studio, og bruke det som base. Både for å skrive nye låter, og for å bearbeide gammelt, sier Svein-Erik.
– Og så er det jo litt spesielt for oss, det at Håvard bygger forsterkere. Vi bruker jo disse både på bass og gitar, så det er «heimsnekra» lyd på alt vi gjør, smiler han.
– Enn trommene?
– Jeg synes du skal prøve å bygge det også, det hadde du sikkert fått til, ler Tone.
Håvard humrer med.
– Man får jo alt til om man vil, men jeg vet ikke helt om jeg vil det, akkurat, sier han.
Det kommer mer
– Enn tekstene. Er det stort sett den kvinnelige delen av trioen som leverer dette?
– Det er vel kanskje det, smiler Tone, og ønsker ikke så mye mer snakk om det.
– Tekstene er viktige, og hos oss har vi valgt å gjøre det slik at det er der jobben med å lage låter starter, sier Svein-Erik.
– Tar dere da utgangspunkt i det temaet teksten omhandler?
– Ja, det kan sette stemninga og følelsene i selve melodien, sier han.
– Når det gjelder låten «Rewind», så speiler den nok mitt syn på verden for tida. Jeg synes verden er blitt gal, og det er litt dommedagstanker i den teksten. Der synes jeg låten Svein-Erik kom med, og som vi har bygd videre på, klaffet godt med teksten. Innimellom skjer det, og det er så artig, smiler Tone.
– I repertoaret vårt er det kun to låter som Tone ikke har skrevet teksten til, avslører Svein-Erik.
– Én av de er min, og en annen er det den australske poeten Erin Hanson som har skrevet, legger han til.
– For dem som enda ikke har hørt Mormors Pistol, hvordan vil dere beskrive musikken deres?
– Jeg har funnet ut at vi spiller mørk rock. Det må være det nærmeste jeg kommer en definisjon, smiler Tone.
– Kommer det mer musikk fra dere da?
– Ja, det må det da bli, kommer det nærmest i kor.
– Vi startet med en singel for ei tid tilbake, nå kommer en EP, så jeg vet ikke … da må det vel bli en LP? Spekulerer Svein-Erik med et smil.
– Med tidsforbruket vårt vet jeg ikke om vi skal satse på det, ler Håvard.
– Da tror jeg det er bedre om vi satser på singler, avslutter han.
Tungt og tøft
EP-en «Feast of fools» inneholder fire låter; «Rewind», «Down and low», «Leaves are falling» og «No rules».
«Revolvergjengens» musikk er definitivt av det tyngre slaget, og for journalisten ledes tankene raskt mot den svenske trioen Kamchatka, i alle fall deres tyngste og heftigste låter, som «Pathetic», «Who am I» og «Confessions».
Soundet minner også en del om det du får når du setter på ei skive som befinner seg i sjangeren doom metal, en undersjanger av heavy metal-musikk, som vanligvis bruker langsommere tempo, lavstemte gitarer og en mye «tykkere» lyd.
Nå skal vi ikke plassere Mormors Pistol i doom-sjangeren, for det er ikke der de hører hjemme. Men lavstemte gitarer og fyldig trommelyd er karakteristisk for mye av musikken deres, og det låter skikkelig tøft og fyldig på «Feast of fools».
Og; låten «Rewind» har som sagt i alle fall tekstmessig et snev av dommedag i seg, og tar for seg menneskehetens ubarmhjertige og hensynsløse behandling av Moder Jord.
Låten er bygd opp med fine kontraster; versene som gynger og siger fremover som et skip i rolige farvann, mens refrengene dundrer på som godstog med tung last.
I «Down and low» er lasten i toget enda tyngre, og i både åpningslåten og denne er de flotte korharmoniene med på å løfte Mormors Pistols musikk til nye høyder. «Down and low» er en veldig suggererende låt, og de seige, tunge rytmene driver låten fremover.
«No rules» er låt nummer tre, og denne har et litt annet preg enn de to foregående låtene. Fortsatt tungt og pulserende, men et noe «lysere» lydbilde. Og et snev av inspirasjon fra en del av dagens progrock-verden? Uten likevel å bli progrock, vel og merke …
EP-en avsluttes med «Leaves are falling», og igjen er referansene til Kamchatka klare. Det er tungt, det er rocka, og låten har solide røtter inn mot bluesen. I introen lusker til og med noe som minner om Iron Maiden. Kan det være gitarlyden?!?
«Feast of fools» er et bra stykke lokalprodusert musikk. Det er tungt, det er tøft, og noen og enhver burde unne seg ei rocka stund med Mormors Pistol rettet mot seg.
