I vår serie om årets førsteklassinger har turen kommet til Bleikvassli skole. Her var talen klar om allsidige fremtidsplaner med fellesnevneren dyr. Vi fikk også innsikt i skolelivets realiteter med både hentediktat og tryning i bakken.
Årets førsteklasse ved Bleikvassli skole har en helt førsteklasses elev, og det er Tiril Liland Larsen. Lærer er Mona Lisa Lenningsvik, og Avisa Hemnes finner dem på klasserommet hvor både 1. og 2. klasse har plass. Stillheten brytes idet journalisten ankommer deres faglige hule. Guttene i 2. klasse, Hermann og Kornelius, gir raust rom til avisas utsendte, og tar fornøyd med seg ansatte Karin Berg ut for å arbeide et annet sted imens.
Tiril førsteklassing kan fortelle at hun ikke bare er så heldig å ha Mona Lisa til lærer. Hun ramser radig opp:
– Espen, Stina, Siri og Karin óg! – og så Mona da. De to ser på hverandre og smiler.
Tallglad Tiril teller
– Hva er det beste med å gå på skolen?
– Gym, svømming, friminutt og matte. Jeg liker å regne, kommer det kjapt fra jenta med fletter i håret. Hun sitter ved pulten sin og har liggende noen matteark i ei plastmappe foran seg. I dag har hun øvd på akkurat dette:
– 1+9= 10, 2+8=10, 3+7= 10… I et forrykende tempo leses hele arkets tall-innhold opp, det er umulig for journalisten å henge med. Men Tiril har kontroll.
– Hva er det vi kaller disse? spør Mona Lisa og ser på henne.
– Tiervenner, konstaterer den flittige eleven.
Læreren nikker og kan avsløre at Tiril var veldig klar for å begynne på skolen. Hun hadde gledet seg lenge, jobber iherdig med alle fag og hun synes sågar at skoledagene er litt for korte. Selv om hun er den eneste i førsteklassen i år.
– Hva har du gjort i dag da, Tiril?
Et sekunds stillhet før det braker løs:
– Eg sku ta skikkelig sats å skli på magen ned bakken, å fekk sny i fjeset. Det va arti!
En liten latter høres før oppsummeringa kommer kontant, og uten misnøye:
– Eg tryna!
Tiril ler igjen, men blir så fanget av en liten beskjedenhet og ser ned. Det går heldigvis fort over igjen. Skolelivet deler hun gjerne mer om.
Tryning, matematikk og hentediktat
På spørsmål om hvem hun bruker å være sammen med, svarer hun at hun leker mest sammen med Anna og Marie i friminuttene, men også med Kornelius og Herman. Det er aking som er hovedaktiviteten nå som det er kommet litt snø, men klatrestativet brukes også flittig, kan hun avsløre. Og noen dager går de bort til barnehagegjerdet for å se på «småongene».
Tiril rister på hodet når spørsmålet om hun savner barnehagen stilles. Skole er tingen, og lekser får man ikke nok av. Akkurat i dag har det vært mest av én aktivitet ifølge hele førsteklassen:
– Vi har lekt… Ikke sisten, men…. vi har vært mest i bakken og tryna, oppsummerer hun og nikker med et lurt smil.
Så kommer hun igjen på at de har hatt matematikk også. Det med tiervennene som hun skal lære utenat.
– Jeg gjorde alt veldig fort unna. Så da fikk jeg tegne! sier hun entusiastisk.
Tegnearket og blyanter ligger på pulten hennes. Beina dingler under pulten, som seg hør og bør.
– Vi har også hatt hentediktat, fortsetter hun.
Hentediktat er ukjent for journalisten, men Tiril vet å forklare:
– Det er sånn at man henger et ark i gangen med store ord. Så går man og ser der, og går inn og skriver det i boka. Jeg bruker å hente ett ord av gangen. Så må man huske det.
Mona Lisa nikker bekreftende og forteller at metoden er super, og får barna til å øve både lesing, huske det man har lest og å skrive det i boka si etterpå. Til slutt blir det ei hel setning de har hentet på gangen. Journalisten noterer flittig, og vurderer det dithen at det er litt for lite hentediktat på Eitranloftet og i Avisa Hemnes. Forbedringspotensialet er stort!
Fremtidsplanen er klar
– Hva skal du bli når du blir stor da, Tiril?
Ingen stillhet. Her er planen klar:
– Dyrlege og lege, dyrefrisør og frisør. Og bonde!
Kjapp avklaring der.
– Oi, det hørtes litt travelt ut?
– Jeg skal ha det på hver sin dag, forklarer hun med den største selvfølgelighet.
– Skal du bo her oppe i Bleikvasslia mens du jobber med alt det?
Også her er tingene ganske gjennomtenkt, til og med på vegne av de to storesøstrene hennes, Linnea og Tuva. Tiril forklarer kjapt fremtidsplanene:
– Linnea skal overta pappa sitt hus, Tuva skal ha mamma sitt, og jeg skal ha det på Gruben som Mossa og Bessa har. Men det er ikke sikkert jeg skal bo på Mo. Hytta på Tomma skal vi ha sammen.
Tiril tenker seg litt om og konkluderer:
– Jeg skal nok ikke bo på Gruben.
Mer er det ikke å si om den saken.
Kreative kreasjoner
Tiril er opptatt av tall, og husker at dagens tall er 30.
– Tre og null.
Det er tid for klassebilde, og flokken samles. Det poseres som det mest naturlige i verden, og seansen er fort over, men Tiril skal også få være fotograf, og finner frem en sommerfugl hun har laget, et bilde hun har malt, og sammen med Mona Lisa henter hun noen livlige edderkopper hun har laget i tillegg. De er ikke levende, kan hun betrygge. Ei lita utstilling formes i vinduskarmen, og Tiril foreviger sine kreative kreasjoner lett. Det nyknipsede bildet får jenta rak i ryggen. Kledelig stolt. Fiksa den oppgaven lett også.
– Kan jeg tegne nå? spør Tiril læreren. Mona Lisa gir klarsignal til det, og det er tid for at avisas utsendte lusker ut og nedover bygda igjen. Kanskje blir det tid til litt hentediktat før dagen er omme?
