Fra 1. august i år gikk normalprisen på handleposer hos de store butikkjedene opp til 4,24 kroner per stykk. Hva er tanken bak, og hva går pengene til?
Ifølge Handelens Miljøfond brukte nordmenn 722 millioner plastposer i 2022, som vil si 132 plastposer per innbygger på et år. Det er en nedgang på 12 % fra 2021, hvor hver nordmann i snitt brukte 151 poser. Reduksjonen utgjør nesten 100 millioner færre brukte plastposer i 2022 sammenlignet med året før. Hvordan står det til i Hemnes? Vi har vært i kontakt med både kunder og noen av butikkene selv, for å få litt innsikt. Men først går vi veien via tall og faktakunnskap.
Miljøtiltak
Fra august i år økte prisen på plastposer i de store butikkene i Norge betydelig, da Handelens Miljøfond økte kontingenten butikkjedene betaler til per plastpose, fra én til to kroner. Dette med håp om at forbrukerne skal redusere forbruket. Normalprisen hos de store butikkjedene er nå på 4,25 kroner per pose. Med 132 poser til den prisen brukte den gjennomsnittlige nordmann altså 561 kroner på plastposer i fjor. Pengene fondet får inn, skal brukes til miljøtiltak relatert til plast og forsøpling.
– Selv om utviklingen går i riktig retning, har vi fortsatt en stor jobb foran oss for å nå Norges plastposemål, skriver Handelens Miljøfond på sine nettsider.
Fondet er Norges svar på implementeringen av EUs-plastposedirektiv, som forplikter oss til å arbeide med reduksjon av forbruket av plastbæreposer. EU kom i desember 2022 kom med forslag til nye krav på plastposer: innen utgangen av 2025 skal vi kun bruke 40 plastposer per person i snitt i året. Dersom dette målet nås vil hver innbygger i Norge spare miljøet for over 1 kg plast årlig, og vi vil vi totalt spare miljøet for 5 197 tonn plast årlig, påpeker de videre.
Hva skal vi bruke til handling?
Men hva er best å velge når man skal bære hjem det man har handlet? Ifølge Handelens Miljøfond er det enkle svaret er at man bør bruke de ombruksalternativene man har fra før, for eksempel en sekk, handlenett eller veske. De viser til en studie som NORSUS gjennomførte i 2021 hvor miljøeffekter ved plastbæreposer og andre alternativer ble sammenliknet. Studien så på potensielle menneskelige helseskader, økosystemskader og ressursbruk.
– Selv om man bruker plastposen som søppelpose kommer handlenettet bedre ut. Det er fordi det finnes et bedre alternativ å bruke til nettopp det; avfallsposer på rull. Avfallsposer på rull er som regel dobbelt så tynne som plastposene man kjøper i disken på butikken, og er langt billigere. På den måten bruker man mindre plast til samme oppgave og sparer penger. For hver gang du bruker handlenett og avfallspose på rull til restavfallet istedenfor plastpose, sparer du ca 10 gram plast, oppsummerer de på siden sin.
Handelens Miljøfond opplyser om at plastposeforbruket i Norge årlig bidrar til CO2-utslipp på 59 240 tonn, bidrar til at vi kaster 14 048 tonn plast årlig og utgjør ca 6 % av all emballasjeforbruk årlig.
Saken fortsetter under bildet.
Hva mer enn handleposen?
Vi forbrukere omgir oss jo med plast, er det bare handleposene som skal tas tak i for miljøet? Vi sjekket Miljødirektoratet sine sider for å finne litt mer informasjon om dette nevnte EU-direktivet.
– EUs nye direktiv om plastprodukter omfatter både forbud og merkekrav. Det omfatter og regulerer en rekke engangsprodukter av plast, som plastsugerør, plastglass, plasttallerkener og plastbestikk – og alle produkter laget av okso-nedbrytbar plast (nedbrytbar plast). I tillegg til utstyr til fiskeri, akvakultur og fritidsfiske som inneholder plast. Dette er produkter som ofte forsøpler europeiske strender, skriver de.
Forbudene som omhandler plast er gjennomført i norsk rett i produktforskriften kapittel 2b, og trådte i kraft 3. juli 2021. Formålet er å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra enkelte plastprodukter, herunder redusere og forebygge marin forsøpling og spredning av mikroplast.
Men hva er egentlig plast? Vi leser videre:
– Med plast menes et materiale som består av en polymer, som kan være tilsatt tilsetningsstoffer eller andre stoffer, og som kan fungere som en strukturell hovedbestanddel i sluttprodukter. Det omfatter også engangsprodukter som delvis er laget av plast, som for eksempel en papptallerken med plastbelegg. Mens plast i form av maling, blekk eller lim vil ikke gjøre at produktet er omfattet.
Litt klokere? Kanskje. Noe er likevel uklart for journalisten i alle fall. Finnes det noe konkret og lett forståelig for oss forbrukere?
Joda, Miljødirektoratet lister opp de typene plast som er omfattet av omsetningsforbud, og som forbrukerne ikke lenger skal forbruke:
Følgende produkter er omfattet av forbudet om de er laget helt eller delvis av plast, og er beregnet for engangsbruk:
- bomullspinner (q-tips)
- bestikk (gafler, kniver, skjeer og spisepinner)
- tallerkener
- sugerør
- rørepinner til drikkevarer
- ballongpinner og festemekanismer til slike pinner
- matbeholdere av ekspandert polystyren (EPS), med eller uten lokk, til matvarer som uten ytterligere tilberedning er beregnet til å spises fra beholderen enten på salgsstedet eller som take away
- drikkevareemballasje av ekspandert polystyren (EPS) og korker og lokk til disse,
- drikkebegre av ekspandert polystyren (EPS) og lokk til disse.
I tillegg til omsetningsforbudet skal også en rekke plastprodukter merkes, for å gi forbrukerne informasjon om at produktet inneholder plast, og om negative miljøeffekter ved forsøpling og uønsket avfallshåndtering. Dette gjelder blant annet sanitetsprodukter som bind, tamponger og innføringshylstre for tamponger, våtservietter, tobakksprodukter med filtre, drikkebegre, kopper og plastglass.
I Eu trådte merkekravene i kraft 3. juli 2021.
Med stadig mer, og bedre, informasjon om produktene vi er forbrukere av kan vi ta informerte valg, og bidra til en grønnere klode. Hvordan står det til med innbyggerne i Hemnes kommune, hvilke tanker gjør de seg om dette? Svaret kan du lese i neste sak, som er linket her:
