Onsdag 29. november arrangerer Kystlaget Ranfjord et møte på Båtstua på Hemnesberget. De vil gjerne ha tak i deg som er interessert i å bevare jekta «Gjertrud af Ranen».
Torsdag 28. september i år kastet noen båtentusiaster loss med jekta Gjertrud av Rana fra den faste plassen ved gjestekaia på moloen i havna på Hemnesberget, og sørget for at den kom trygt til Mo i Rana. Der ble skuta satt på land på Toraneskaia for vinterlagring, og det rådet den gang en viss grad av usikkerhet på om hvorvidt dette var skutas siste tur på vannet.
Slik Kystlaget Ranfjord ser det, er jektas fortsatte liv i Ranfjorden nå truet.
Seilte til Bergen
Eva Margrethe Fossland Ervik har vært med i foreningen Gjertruds Venner siden 2012, og husker tilbake til da hun var med på en historisk tur til Bergen.
– Ja, jeg var med på den store Bergensturen i 2013, med unntak av et lite strekk fra Gjøa til Sandnessjøen på tur nordover. Det ble noen nautiske mil da, og vi var en hel måned på sjøen. Vi la ut fra Hemnesberget den 20. juni, og var tilbake 21. juli, forteller hun.
– Det er ikke de store fasilitetene ombord, men det gikk helt fint, og det var en livsopplevelse av en tur. Det er ikke mange som får oppleve noe sånt i dag, smiler hun.
– Hvilke værforhold hadde dere på den turen?
– Vi opplevde det meste, ler Eva.
– Vi hadde både stiv kuling og høye bølger, og Stadthavet viste seg heller ikke fra sin fineste side da vi passerte der. Folda var grei med oss da vi dro nedover, men var heller ikke så fin da vi hadde kurs hjemover, sier hun videre.
– Men, det gikk utrolig bra. Ingen ble sjøsyke heller, humrer hun.
– Selvsagt var det spennende da vi fikk stiv kuling på tur ned mot Bergen. Været var egentlig fint, men det blåste til tider kraftig, mimrer hun.
– Hva var formålet med turen?
– Turen til Bergen var en tørrfisk-tur, og det ble sagt den gang at en slik tur ikke hadde vært gjort på 150 år, så det var som i gamle dager, forteller Eva.
– Eneste forskjellen var selvsagt at vi hadde motor til å hjelpe oss i motvind, legger hun til.
Kulturhistorie
Det har vært litt laber aktivitet i foreningen Gjertruds Venner i den senere tid, og Kystlaget Ranfjord, som på sett og vis har tatt ansvar for skutas ve og vel, makter ikke, etter eget utsagn, fullt ut å ta hånd om jekta av kapasitetsmessige grunner. Verken når det gjelder bruk eller vedlikehold.
– Det er jo mye derfor vi nå vil forsøke å få blåst nytt liv i Gjertruds Venner, forteller Eva.
– For det første så er denne båten for et livsverk å regne, og vi vet faktisk ikke om det finnes flere båter av denne typen i hele landet. Den er rett og slett unik, fortsetter hun.
– Jekta er en modell fra 1700-tallet, og er virkelig et klenodium som er verdt å ta vare på, føyer hun til.
– Da den ble kjørt til vinterlagring nå i høst var det flere av de involverte som lurte på om det kunne bli siste gangen skuta var på vannet. Hva tenker du om det?
– Det vil være en tragedie dersom det viser seg å bli slik. Både for de som kommer etter oss, for ikke å snakke om for han som har brukt mye av livet sitt på å bygge båten, understreker Eva.
– Det er jo dessuten en del av den mest betydningsfulle historien vi har både i Nord-Norge og på Vestlandet, sier hun videre.
– Som det ble sagt den gang vi var på tørrfiskturen i 2012; Bergen hadde neppe eksistert om det ikke var for tørrfisken fra nord. Per 2013 var det regnet ut at Norge hadde eksportert større verdier i tørrfisk enn i olje, omregnet til gjeldende kurs. Det sier ikke så rent lite, konstaterer hun.
I tillegg til å være et livsverk, er «Gjertrud af Ranen» også et kulturhistorisk minne om at Rana var et av de viktigste stedene for jektebygging, og at jektefarta var avgjørende for utviklingen av samfunnet langs Nordlandskysten i tidligere tider.
– Derfor synes jeg at vi bør bruke båten så lenge som det går an. Og så kan man kanskje se for seg at man finner et sted for å ha båten utstilt og brukt som museum, slik at folk kan få se hvordan folk ferdes i tidligere tider, sier Eva engasjert.
Trenger yngre krefter
– Dere ønsker dere nå at yngre krefter skal komme til i foreningen. Hva tror du skjer dersom dere ikke får rekruttering?
– Det vet jeg ikke. Det er klart at vi blir eldre vi også, og gjennomsnittsalderen i foreninga er begynt å bli ganske høy, sier Eva.
– Men jeg synes at det er tragisk dersom det nå stopper opp, legger hun kjapt til.
– Hva kan dere lokke med da?
– For det første må jeg si at vi har det veldig artig sammen, og det er fint å samles i fellesskap der man får ting til å skje. Å møtes med kaffe og mat nede i fjæresteinene er veldig trivelig, smiler Eva.
– Og det finnes alltid arbeidsoppgaver for noen og enhver. Man trenger definitivt ikke å være båtbygger for å være med på dette, poengterer hun.
– Jeg tenker at et slikt miljø, der man jobber med en del praktiske oppgaver og håndverk, kanskje kan tiltrekke seg ungdom som ikke finner sin plass i idretten eller musikken, sier Eva.
– Selv om vi er noen «gammalstøyter» vi som holder på, så er vi trivelige å være sammen med, ler hun.
– Og, legger hun til, – man får muligheten til å lære seg nye ting.
– Dessuten har man jo vært på flere turer med båten, der foreninga også har invitert andre med. Både fisketurer og annet, og det er veldig stas å være med på, fortsetter hun.
– Det vi ser for oss fremover er å få med folk som synes dette kunne være en artig fritidssyssel, og når vi holder oss inne i Ranfjorden trenger du heller ikke være veldig sjøsterk for å være med, sier hun med smilet på lur.
Målet med onsdagens møte er altså å kunne øke arbeidskapasiteten i veteranbåtmiljøet. Lykkes det, mener Kystlaget Ranfjord at det kanskje kan være håp om å få se det originale fartøyet på sjøen igjen.
Både Eva og Kystlaget håper at mange møter opp for å slå et slag for at jekta, den stolte «Gjertrud af Ranen», fortsatt blir å se på Ranfjorden.
– Ja, vi håper mange kommer for å diskutere jektas framtid. Dette må vi bare få til, avslutter ei håpefull og engasjert Eva.
