I høst ble det endelig klart at Natre Vinduer på Hemnesberget legges ned. Der har Finn Gunnar Presteng jobbet helt siden han startet i yrkeslivet, men nå skal han begynne å pendle.
– Jeg har vært her på bruket i 39 år. Jeg startet å jobbe her i oktober 1984, forteller han.
– Jeg var 20 år da jeg startet her, og dette var min første arbeidsplass, etter at jeg hadde gjort unna militæret, sier han.
– Hva kjenner du på i dag, og hvordan har perioden etter at nedleggelsen ble et faktum vært?
– Jeg synes det er veldig trist, sier Finn Gunnar.
– Jeg har vært så heldig at jeg har bodd nært arbeidsplassen min i alle år, og har hele tiden følt at dette har vært en sikker og bra arbeidsplass, fortsetter han.
– Jeg har trivdes her. Det har bestandig vært et godt arbeidsmiljø her, sier han videre.
– Da vi fikk vite i august at det ble vurdert en nedleggelse, så kom det som et sjokk. Det vi fryktet var at det kunne gå mot nedbemanning eller permitteringer, for vi visste at det var dårlige og tøffe tider. Men det var regelrett sjokkartet å få vite at produksjonen skulle stenges og at vi skulle legges ned, legger han til.
Alder ingen hindring
– Har du fått tid til å fordøye det litt nå?
– Jeg husker at da vi fikk beskjeden, så gikk det liksom ikke helt opp for meg. Det var etterpå, da jeg kom hjem, at alvoret begynte å melde seg, sier Finn Gunnar.
– Da kom spørsmålene; «hva skal jeg gjøre nå? Nå har jeg ikke arbeid lengre.» Og så tenkte jeg at jeg er jo snart seksti år, så jeg er sikkert ikke først i køen til å få ny jobb. Jeg regnet med at de fleste helst vil ansette unge folk, sier han.
– Men jeg skjønner det slik at du har vært heldig?
– Ja, jeg har vært kjempeheldig. Jeg har fått jobb på trelasten på Byggmakker på Mo, og det er jeg virkelig takknemlig for, smiler Finn Gunnar.
– Har du ordnet jobben på eget initiativ, eller er det gjennom jobbmesse og tiltak her hos Natre?
– Jeg tok turen selv for å spørre etter jobb flere steder, og fikk tips om nettopp jobben på Byggmakker og leverte en søknad der, forteller han.
– Plutselig fikk jeg telefon med spørsmål om å komme på et intervju, og heldigvis vurderte de også godt voksne folk, smiler han.
– Jeg har jo vært stabil og hatt veldig lite fravær gjennom mange år, legger han til.
– Så alder og erfaring kan kanskje også være et pluss?
– Ja, jeg tror nok det. Man har jo hørt at aldersgruppen 55+ som regel stiller bakerst i køen, selv om man har kvalifikasjoner, sier Finn Gunnar.
– Derfor så jeg litt mørkt på det med det samme, men så ordnet det seg likevel, sier han.
– Planen min var jo også, ikke nødvendigvis å gå av, men å begynne å ta ut AFP om to år. Jeg fryktet at det kom til å ryke på «målstreken» eller oppløpssida, og derfor ble jeg litt ekstra stresset av den grunn, fortsetter han.
– Heldigvis ordnet det seg for min del, legger han til.
Blir pendler
– Det tristeste er jo det med arbeidsplasser på Hemnesberget. Jeg har fått meg arbeid nå, men jeg håper så inderlig at det kommer aktører her, for det veldig trist når det plutselig forsvinner 100 arbeidsplasser på et lite sted. Det er alvorlig for kommunen, sier Finn Gunnar alvorlig.
– Men nå blir det altså en tilværelse som pendler. Hva tenker du om det?
– Det blir jo en helt annen jobb og en ny tilværelse, men jeg både tror og håper at det skal bli bra, sier Finn Gunnar.
– Pendlingen blir jo det som blir den største forskjellen for meg. Jeg har vært bortskjemt og bodd like ved arbeidsplassen i alle år, smiler han.
– Men jeg vet av folk som har pendlet i 40 år, så da må vel jeg også få det til, ler han.
– Og veiene i dag er jo dessuten helt strøkne, så dette går nok bare godt, avslutter han.
