I 2022 omkom 116 personer på norske veier. Rapporten «Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2022» er nå klar.
Fart, rus og uoppmerksomhet bidrar til de fleste ulykkene. Det var flere ulykker med flere enn én drept, og mange eldre omkom. Det forteller Statens Vegvesen i ei pressemelding.
Endre atferd
Den nye rapporten avdekker et lignende bilde som vi har sett i tidligere år.
– Rus, høy fart og uoppmerksomhet er årsak til svært mange dødsulykker, og manglende sikring i bilen bidrar ofte til at de blir mer alvorlige, sier Guro Ranes, som leder arbeidet med trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
De som kjører ruspåvirket og godt over fartsgrensa, følger ofte bevisst ikke reglene.
– Disse kan synes vanskelige å nå med tradisjonelle trafikksikkerhetsbudskap. Her gjør UP, med sine kontroller, en fantastisk innsats i å stoppe disse trafikantene, slik at de ikke skader seg selv eller andre, sier Ranes.
De fleste trafikanter ønsker å følge reglene. Men mange er likevel – ofte ubevisst – uoppmerksomme, og forårsaker derfor ulykker. For å endre denne type atferd gjennomfører Statens vegvesen ulike trafikksikkerhetskampanjer hvert år.
– Vi vet at både kontroller og kampanjer virker, sier Ranes, og mener vi bør satse på mer av det som viser seg å bidra til at trafikanter endrer atferd.
Flere eldre, og flere ulykker med mer enn én drept
Til tross for at 2022-ulykkene følger «trenden» fra tidligere år, er det noen særtrekk ved fjoråret. Det var flere eldre som omkom i trafikken og det var mange ulykker med mer enn én drept. Det var også flere dødsulykker enn vanlig på lavtrafikkerte veger.
I 2023 ser vi fortsatt at det er mange ulykker med flere drepte, men i år er det mange færre omkomne i alderen 70 +.
– Derfor er det så viktig å analysere ulykkene og følge utviklingen fra år til år, sier Ranes. Da kan vi gjøre de rette valgene når vi skal sette inn tiltakene som må til for å nærme oss nullvisjonen, en visjon om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken.
Et møysommelig analysearbeid
Dybdeanalysene er omfattende arbeid som starter med at Statens vegvesen sine ulykkesundersøkere rykker ut når det har skjedd en alvorlig ulykke. Der kartlegger og registrerer de fakta, som er avgjørende for senere å kunne gjennomføre en analyse for å forstå hendelsesforløpet og konsekvensene av ulykken.
– Arbeidet de gjør er uvurderlig og bidrar til forståelse og innsikt om ulykkene, sier Ranes.
Dybdeanalysene av dødsulykkene gir kunnskap, viser trender, peker på hovedutfordringer og foreslår områder for læring. Dette arbeidet er blant annet grunnlaget for Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet. Her samarbeider trafikksikkerhetsaktørene om nullvisjonsarbeidet.
– Nullvisjonen sier at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. Innen utgangen av 2030 har vi en ambisjon om at å redusere ulykkesomfanget til maksimalt 50 drepte og 350 hardt skadde. Kunnskapen vi får gjennom ulykkesgranskingsrapporten (UAG-rapporten) er et svært viktig verktøy i dette arbeidet, avslutter Ranes.
