Anne Gjeitanger (60) gikk fra karrierekvinne, med det hun trodde var drømmejobben i urbane Oslo, til å bli forfatter og energibehandler i lille Bleikvasslia.
I Hemnes kjenner vi best til Anne Gjeitanger som en del av FjellOasen. Selv om hun snakker oslomål, og har bodd både i Italia, Wales og på Østlandet, har hun hatt tilknytning til Hemnes hele sitt liv.
– Familien min hadde hytte i Røsvassbukta fra 50-tallet en gang, da min farfar, som var prest på Hemnesberget flyttet sørover. Fra jeg ble født på 60-tallet har jeg tilbrakt to måneder der hver sommer, og det ble til et sted som jeg alene beholdt etter at resten av familien fikk andre interesser, inntil 2006. Da flyttet jeg til Italia, og det ble vanskelig å vedlikeholde et sted uten vann og strøm på indre Helgeland, mens jeg var dobbelt så langt i andre retningen mesteparten av tiden.
Etter Anne flyttet tilbake fra Italia valgte hun å være i Bleikvasslia på heltid, og hun kjøpte seg et hus i Gruva.
– Jeg har nå levd her i 4,5 år, i en natur som jeg kjente godt fra jeg var lita, men i et samfunn som jeg ikke kjente så veldig godt. Da har jeg på en måte fått lov til å se hvor mye fordommer og mistenksomhet det egentlig er, hvor folk lurer på hvorfor man har lyst til å flytte hit i det hele tatt og hva jeg driver med.
Fra karrierekvinne til krasj
Etter Anne flyttet til Bleikvasslia bredte det seg en nysgjerrighet blant innbyggerne, som hadde hørt at hun drev på med en del alternative ting. Det mange kanskje ikke visste, var at hun ikke alltid har hatt kontakt med den delen av seg selv.
Anne gikk på videregående i Wales. Hun har studert litteratur og nordisk, virket som journalist, mye for Asker og Bærums Budstikke og litt for NRK og tidsskrifter.
– Jeg var forlagsredaktør i Forlaget Oktober i rundt 10 år. Og så krasjet jeg. Både fysisk og utbrenthetsmessig, på begynnelsen av 2000-tallet. Da begynte den andre reisen til å utdanne seg i «hvordan kan jeg sørge for å beholde egen fysisk og psykisk helse, og etter hvert hjelpe andre til det.
Anne var journalist og vaktsjef. Yrkesmenneske. Hun fikk en av de mest attraktive jobbene som sjefsredaktør for Norges største stall av skjønnlitterære forfattere.
– Det tok dermed litt tid før jeg skjønte at jeg drev og brant, for jeg kunne ikke forestille meg at det fantes en bedre jobb enn det jeg hadde da.
Anne bodde i Oslo i mange av disse årene.
– Jeg flyttet ut av byen da jeg var 37, og skjønte at det ikke gikk mer. At jeg trengte natur og mindre stress. Jeg hadde et ønske om å få barn, og det lyktes først etter jeg flyttet. Jeg la om livsstilen min, og fikk en sønn i 2003, som er det beste jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg er veldig stolt av ham.
Anne forteller at hun egentlig skulle ha permisjon fra forlagsjobben i seks måneder, for å reise rundt og gjøre noe annet. Den tredje dagen på denne reisen, ble de påkjørt av en lastebil i en tunnel i Zürich.
– Det ble slutten på reisen, og jeg innså at dette var en situasjon jeg ikke kunne flykte fra. Jeg måtte hjem og ta tak i den på ordentlig vis.
Anne beskriver seg selv som «ekstremt intellektuell» på den tiden. Hun begynte å forske på hvordan hun kunne gjøre ting bedre for seg selv, og hvordan hun kunne bruke andre sider av seg. Hvordan gjøre livet bærekraftig?
– Det endte både i at jeg debuterte som forfatter, og at sønnen min ble født. Jeg har etter det ikke vært redd for å ta uvanlige valg.
Energibehandling
Anne har utgitt et sted mellom 14 og 15 bøker siden 2005. Den siste går i trykken samme dag som dette intervjuet fant sted.
– Mye av det livet jeg lever nå er samtidig en type «research» for å skrive, og jeg skriver hele tiden. Det gjør at å reise og erfare ting, å utvide horisonten sin, er vesentlig. Det er en del av min hovedgeskjeft som ikke synes så veldig godt.
– Samtidig arbeider jeg som energibehandler. Jeg kaller det det, fordi «healer» er et så befengt ord. På den ene siden skaper det forventninger om at man skal gjøre mirakler over natten – som ikke er så hensiktsmessig, og på en annen side skaper det frykt.
– For meg har dette vært normalt i en 20 års tid, at vi har det som kalles finstofflige legemer, som påvirker hvordan vi har det fysisk og psykisk. Slike som er usynlige, men blant annet bestemmende for våre tanker og følelser, og en del av det vi er.
– Hvordan vi har det fysisk og psykisk er ganske bestemt av det som ellers beveger seg i det vi kan kalle vår aura. Det er der jeg hjelper til å tilføre mer energi, for at det skal bli bedre flyt og balanse. Løse opp i knuter som gjør at vi henger fast i tankemønstre, eller lukninger, alt det som bidrar til at vår helse og livskvalitet reduseres. Det har jeg lært, og studert ulike steder.
Anne begynte med reiki, en type healing som for mange er kjent. Hun har gått til sammen fem års skolegang, blant annet innenfor følelsesforløsende terapi og traumeterapi, i tillegg til den erfaringen hun har hatt de siste åtte årene.
Behandlingen gir Anne hjemme, etter FjellOasen avviklet kafédriften, og delvis på Mo.
– Noe av tanken var at behandlingsrommet på FjellOasen skulle være i bruk mye mer. Litt av utgangspunktet var at vi var flere som hadde egenskaper eller kunnskap innenfor hvordan man kan skape velvære, eller høyne velvære.
– Mulighetsstudiet for Bleikvassli viste i sin tid at det folk ønsket seg aller mest var en kafé. Vi tok derfor utgangspunkt i det, og det har derfor blitt litt mindre tid til å gå bredere ut med det velværetilbudet som var tenkt der.
Retreats
Anne har, sammen med Anna Hafnor, holdt noen såkalte «retreats» hvor det kommer folk andre steder fra og får oppleve naturen i Hemnes.
– Jeg er veldig glad i fjell, legger Anne til med et smil.
– Denne naturen her var ikke bebodd av andre enn samer inntil for tre hundre år siden. Det betyr at det fra innerst i Bryggfjelldal og til svenskegrensen ikke var noen gårdsbruk før på 1700-tallet. De som har beveget seg i området her har vært samer med særlig respekt og et særlig forhold til naturen – og naturen har svart på det. Det er en veldig levende natur.
Anne sier at hun er opptatt av det usynlige livet i naturen.
– Noe av det retreatene går ut på er å hjelpe folk til å kontakte den annerledes enn man ellers ville gjort. Hva er det som bor i skogen og i fjellene? Det er ganske mye vakkert liv, og det tror jeg er grunnen til at de at de fleste mennesker føler seg bedre etter at de har vært en tur ute i naturen. De åpner seg mer, og så setter de energiene sine i bevegelse ved å bevege seg og så kommer de i kontakt med ting som er levende. Til forskjell fra betong, eller mennesker man ofte helt ubevisst beskytter seg mot.
– Man kan tenke seg til at folk som ikke er vant til disse fjellene, dette vannet og disse dalene, men kommer fra en mye mer nedbygd natur et annet sted i landet, vil ha en opplevelse av velvære som er annerledes.
Et skifte av ren nødvendighet
– Du var ganske langt fra det alternative da du var karrierekvinne i Oslo. Hvordan havnet du inn på det feltet?
– Det tror jeg var av ren nødvendighet. Hjelp til selvhjelp. Jeg hadde en kusine som var mer inne i alternative ting. Hun foreslo noen bøker, og jeg tenkte «hjelpes meg». Det var ganske langt fra Dag Solstad og Tove Nilsen, men etter det begynte jeg å gå litt bak det som samfunnet vanligvis sier er sannheten om livet og døden. Der er det massevis man kan undersøke, og mye som gjør livet bedre.
Anne mener hun nok var vanskelig å takle på den tiden. Slekt og venner som var vant til å se en forlagsredaktør i bylivet sitt, begynne å utforske helt andre verdier.
Hun tror også at grunnen til at hun begynte å utforske det alternative, handler om en indre drivkraft til å hjelpe mennesket og verden å få det bedre.
– Healing innebærer en måte å hjelpe folk til selvhjelp på, som jeg tror på. Blant annet fordi jeg har erfart å måtte ha det selv. Hvis man ser på sykdom som noe som bare oppstår og skal kureres, er det en annen måte å tenke på sykdom på enn jeg gjør. Jeg tror sykdom kan forebygges, at vi har et potensial i livet som vi kan ha nytte av å få hjelp til å utvikle, og se mulighetene for.
– Tilstander som depresjon og angst vil i bunn og grunn handle om mangelen på energi. Nytte ved den type energibehandling jeg gir, er at man får løftet seg litt opp til å se muligheter igjen, og kjenne motivasjon inne i seg. Til å gå videre, til å komme et annet sted. Til å huske at glede er mulig.
Større aksept andre plasser
– Hvem er kundene dine?
– Ofte reiser jeg sørover for å jobbe som behandler der, fordi det er en større aksept for det jeg gjør, og de har større erfaring med at det hjelper dem. Jeg har skjønt at akkurat den biten skaper like mye uro som nysgjerrighet her, men noen har vist mot til å komme, og i det siste virker det som om de også viser at de har glede av det.
– Når kan folk få hjelp hos deg?
– Det de får hos meg, er en anledning til å si hvordan de har det. Vi snakker litt, og som regel snakker kroppen tydeligere enn folks mentale forklaring. Det som skjer et at de ligger på benken, under et teppe i rundt en time. Først og fremst til avslapping. Og så arbeider jeg med et healingsinstrument, min egen intuisjon og min egen healingkraft, samt krystaller, for å balansere, rense, lette, gi mer energi til kropp og sinn og sjel. Som regel er jeg klokere etterpå, slik at vi kan snakk om problemstillinger, jeg kan gi råd videre, enten det gjelder å løse en vanskelig livssituasjon eller helsesituasjon.
– Jeg opplever ikke at jeg helbreder, så hvis man har en kronisk sykdom, eller veldig vondt må man regne med at det ikke er over på en behandling. Da kan man få hjelp over tid, og som regel kan det gi gode resultater.
– Jeg synes det er interessant at det ligger drømmer og ønsker latent i den enkelte, som de ikke helt vet at de har, men hvis de blir minnet om det så husker de det. Dette er noe vi mennesker gjør, vi lukker ting ned og skal ha det til å passe inn i en form, og så sier vi at «sånn er vi» og lever livet uten å ta høyde for at livet er en utviklingsvei, avslutter Anne Gjeitanger.
