Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Denne lederen ble skrevet før kommunestyrets møte der blant annet formannskap og ordfører ble valgt. Den ble ikke mindre aktuell etter møtet, og publiseres derfor helt lik utgaven som er å finne i ukas papirutgave.
Når du leser dette er det forhåpentligvis valgt ordfører i Hemnes med virketid de kommende fire år. I så måte er det rimelig merkelig å sette søkelyset temaet, men egentlig er det akkurat derfor det bør løftes fram i lyset.
En drøy måned etter valget har kabalen gått helt i stå. På tross av at uværsskyene over Hemnes aldri har vært mer skremmende greier ikke politikerne å se bort fra postnummer, personlig kjemi eller kjernesaker. Politisk farge er også et problem, men i bakvendtland ser det ut til at lik politisk farge er det som er det aller største problemet.
I verste(?) fall kan det hele ende opp med loddtrekning, og det finnes absolutt ingen felles politisk plattform å forme framtidens politikk på. Det er nettopp det siste som er en mye større trussel enn hvem som blir eller ikke blir ordfører. En ordfører skal være samlende og holde orden, det kan nok flere få til på sitt vis. Verre er det om ordføreren må søke et tilfeldig flertall fra sak til sak, ribbet for forutsigbarhet.
I Hemnes går nå et tresifret antall personer og venter på å motta oppsigelsen, de mister det som for kort tid siden var en trygg og sikker jobb. Om to uker kommer forslaget til neste års budsjett til politikerne. Der får trolig i fanget et behov for innsparinger på både 10 og 20 millioner.
Handlingsrommet blir lite, samtidig skal framtidens Hemnes i stor grad meisles ut i nettopp de kommende fire år. Noe fordi Natres retrett fra Hemnes framtvinger handling, og noe fordi verden er midt inne i en kritisk fase – en fase der også kommunene nå må ta ansvar og beslutninger om veien videre.
Vi har tidligere observert at politikerne har vært skjønt enige om veien videre på uforpliktende økonomisamlinger. De har tatt på langsyntbrillene og sett på behov og muligheter fra avstand. Da var konklusjonene nokså like, de var enige – men nedfelte ingenting i en lokal Hurdalsplattform.
Dessverre forsvant enighet og forståelse når nærsyntbrillene ble hentet fram når saker senere skulle besluttes. Da ble det igjen sak for sak, der prinsippene i det ene vedtaket ble byttet med et annet prinsipp i neste sak.
Det er nå vi trenger politisk handling, ikke handlingslammelse. Vi trenger politisk kunst, gjennom samarbeid, forståelse, innovasjon, klokskap og ikke minst mot.
