Fuella har vært åpen om sine planer for å etablere ammoniakkfabrikk på Bjurselmoen ved Vesterli, litt utenfor Korgen sentrum. Nå inviterer de til fjernvarme og ønsker å etablere en rørgate til Mula.
Cornel Russi er daglig leder i Fuella AS. Tirsdag orientert han formannskapet i Hemnes om selskapets planer om å bygge en fabrikk for produksjon av grønn ammoniakk, og på kvelden var det et åpent orienteringsmøte for de som var interessert, faktisk det andre selskapet har arrangert i Korgen. Vi fikk tid til en prat mellom disse arrangementene.
Grønn ammoniakk betyr at det ikke benyttes fossilt brennstoff i produksjonen, kun elektrisk vannkraft. Dermed skapes det ingen utslipp av CO2. Ammoniakken er tenkt å erstatte bruk av tungolje i skipsfarten, men kan også anvendes som energibærer andre steder.
Det har stormet rundt ammoniakkproduksjon i Hemnes tidligere i år, men da gjaldt det selskapet FFI, og ikke minst, hemmelighold av planer og kommunalt engasjement. Fuella har valgt en litt annen inngang, der de har vært åpne om sine planer, selv om det enda er langt unna at en investeringsbeslutning om å bygge er tatt.
De fleste ønsker å vite hvem de snakker med, og etterpå hva man snakker om. Vi starter der, litt nysgjerrig. Russi snakker godt norsk, men det er ikke til å underslå at det virker som han har en annen bakgrunn.
Fra Sveits til Norge
– Hvem er du?
Russi ser litt overrasket ut, han er nok mest vant til faglige spørsmål, og må tenke seg om før han oppfatter at det er mennesket og ikke funksjonen vi spør om.
– Ah, jeg vokste opp i Sveits, i en liten fjellandsby. Jeg har utdannet meg ved et universitet i Sveits, teknologiledelse, som er en krysning mellom teknisk og økonomisk. Så har jeg vært litt i Stanford i USA for mer utdanning, og som utvekslingsstudent ved Norges Handelshøyskole i Bergen.
– Jeg har jobbet litt mer enn ti år som konsulent for et selskap som kun jobber i energibransjen. Min oppgave var ofte prosjektledelse for kunde for å styre store energiprosjekt. Dette var ofte i utviklingsland, ofte i Afrika. Kundene var gjerne utviklingsbanker, slike som norske NORAD. Andre ganger var det oppdrag fra offentlige eller private investorer. Jeg var med og styrte slike prosjekt, og sjekket at det var riktig kvalitet – litt det samme som jeg gjør i Fuella. Det var prosjekt med gasskraft, solkraft, vindkraft, LNG-terminaler, kraftlinjer, slike ting.
Artikkelen fortsetter under bildet
– Du kommer fra Sveits og havner i Norge, det er jo litt spesielt i disse dager?
– Den eneste som går den veien, sier han og ler godt, med tanke på milliardærene som flytter motsatt vei. – Da jeg var på utveksling i Bergen ble jeg kjent med henne som nå er samboeren min. Vi bodde først i Sveits, og så bestemte vi oss for å bo litt i Norge for å finne ut hvor vi skal ende opp.
Startet i 2020
– Hvor gammelt er Fuellaprosjektet?
– Oppstarten var i slutten av 2020, men bedriften ble vel ikke registrert før i 2021. Vi hadde sett at det ble behov for grønt drivstoff i framtiden. Først vurderte vi om det ville bli hydrogen, ammoniakk eller metanol. Vi endte opp med en tro på ammoniakk, fordi det er drivstoffet som kan ha bredest bruksområder.
Neste steg var å finne de beste stedene i Norge for å etablere produksjonsanlegg.
– Vi har vurdert mer enn 15 steder, og bestemte oss for to steder, Korgen, og et anlegg som heter Skipavika.
Skipavika ligger ved Mongstad, litt nord for Bergen.
Gjenbruk av planer
– Er disse to anleggene identiske?
– Filosofien bak er identisk, teknisk og drift. Derfor tar vi dem også i rekkefølge, Korgen blir nummer to. Vi kan da overføre teknisk konsept og teamet som bygger og utvikler. De kan flyttes over til Korgen etter hvert som de er ferdige med sine deler av prosjektet i Skipavika. Vi slipper da å ha to team, dette gjelder også våre hovedleverandører. Vi har team som er i full gang med detaljplaner i Skipavika, disse kan vi gjenbruke i Korgen. Korgen ligger kanskje ett til to år bak på ei tidslinje. Byggestarten i Skipavika blir etter planen til neste år, forklarer han.
– Det er sikkerhetssoner på slike anlegg, andre steder kan det se ut som de bygger midt inne i bebyggelsen. Hvordan er regelverket?
– Dette er en definert prosess fra myndighetene for beregning av slike soner. Det er detaljert, og påvirkes av for eksempel hvordan vi bygger en lagringstank. Det er en modell med mange faktorer, der vind og slike ting tas hensyn til, og vi ender opp med en risikobasert sikkerhetssone. Det er ikke en fast avstand, det skreddersys på hvert eneste anlegg.
Fakling
Et av ankepunktene som har blitt løftet fram mot slike anlegg er såkalt fakling. Vi kjenner det fra boreplattformer, og er der en stor kilde til utslipp av klimagasser.
– Blir det fakling ved anlegget?
– Ja, det blir såkalt nødfakling. Om det skulle oppstå overtrykk i prosessen vil vi ammoniakken gå til fakling.
– Er dette noe som oppstår jevnt og trutt, eller er det omtrent som et brannslukningsapparat, noe vi har, men sjelden eller aldri får bruk for?
– Dette er for sikkerhet. Om det skjer overtrykk kan vi senke trykket gjennom dette systemet, men det skal egentlig ikke skje.
– Om det må fakling til, skaper dette forurensning?
– Nei, du brenner opp ammoniakken. Det vil oppstå litt NOx og vann, men det blir ingen CO2-utslipp.
Årsaken til at ammoniakken må brennes er at den i høye konsentrasjoner er farlig å puste inn, i motsetning til for eksempel hydrogen.
Virkningsgrad
Et annet moment som har vært brukt mot ammoniakk er virkningsgraden, altså hvor mye energi du får ut av den sammenlignet med hvor mye energi du dyttet inn i den. Kort forklart, når du bruker 100 kWh til å produsere ammoniakk, hvor mange kWh får du ut. Det vil forsvinne energi i hvert ledd, slik det også gjør for all annen energibruk, også elektrisitet. I dag har bensinmotorer en virkningsgrad på 20-35 prosent, mens dieselmotorer er litt mer effektive med 30-45 prosent. Det største energitapet skjer gjennom varme.
Artikkelen fortsetter under bildet
– Hvor stor er virkningsgraden for ammoniakk, mye forsvinner vel i løpet av produksjonen?
– Ja, det blir et varmeoverskudd, og det er i hovedsak der energien forsvinner. Om vi får til fjernvarme vil det forbedre virkningsgraden, vi får mer nytte ut av kraften vi bruker. Det er vanskelig å gi noe eksakt tall på virkningsgrad, det kommer an på hvordan ammoniakken brukes, om den brukes direkte, omdannes til hydrogen og så videre, sier Russi, og føyer til at det gjennomføres mye forskning på nye metoder for produksjon.
Årsaken til forventet økt etterspørsel etter ammoniakk er at fossilt drivstoff skal fases ut. Spesielt innen skipsfart ser ammoniakk ut til å være et godt alternativ. Her vil trolig ammoniakk ha ha omtrent samme virkningsgrad som drivstoffet det erstatter, men helt CO2-fritt.
Fjernvarme
Muligheten for fjernvarme har blitt spilt inn av Fuella. Det vil da være snakk om å varme opp vann som transporteres i rørledning og benyttes til vannbåren varme i bygg eller utendørs for å holde områder snø- og isfrie. Mo i Rana har et slikt anlegg der spillvarme fra prosessindustrien blant annet benyttes til å holde gågate isfri.
– Hvor lange avstander kan man frakte fjernvarme før effekten forsvinner?
– Det avhenger av mengde og etterspørsel. Om det er vann i små mengder vil det være lite effektivt, er det store mengder i faste perioder vil det være langt mer effektivt, sier han.
Russi forklarer at det uansett vil være Korgen sentrum som vil være aktuelt for å motta fjernvarme, og nærmest vil da området rundt skole, svømmehall, barnehage og kanskje etter hvert en flerbrukshall være.
– Nå ønsker vi svar på om det er ønskelig med fjernvarme, og så må vi sette en spesialist på temaet for å se om det er gjennomførbart.
Rørledning
Fuella har enda ikke konkludert med hvordan ammoniakken skal transporteres fra anlegget til utskipningen på Mula, der de har fått en intensjonsavtale med grunneier om etablering av utskipningshavn. Det er to alternativer, transport med tankbiler eller rørledning.
– Vil ikke en rørledning være risikoutsatt?
– Det finnes mange slike rørledninger rundt om i verden. Ammoniakk lages i dag først og fremst av gass, med gassledning inn og ammoniakkledning ut av anleggene.
– Langs Baklandet er det store områder med kvikkleire, hva tenker dere om det?
– Kvikkleire er første tema som kommer opp, vi kan ikke gå gjennom kvikkleire der vi kan forvente ras. Dette er ting som kommer fram i kartleggingen vi nå gjennomfører. Vi har gjort vurderinger før vi valgte Mula for utskiping, konklusjonen da var at det er mulig. Nå går vi mye mer detaljert til for å finne gode løsninger.
– Dere har fått en avtale med grunneier på Mula, har dere avtaler med grunneiere for å legge en rørledning?
– Vi ser nå etter den beste traseen, deretter må vi finne ut hvem som blir berørt og så snakke med disse for rettigheter og slike ting.
Arbeidsplasser
Fuella har i sine presentasjoner beskrevet at anlegget vil ha jobb til 50 personer i ordinær drift, og langt flere under en byggeperiode.
– Mange er skeptiske til slike anslag, Freyr hadde anslag på 4-5.000, som gradvis har blitt kraftig redusert. Nå står de kanskje igjen med noen hundre. Hvor realistisk er det med 50 arbeidsplasser?
– Dette er anslaget vi har fått fra flere av de leverandørene som har tilbudt oss å sette opp anlegget. Det er bedre å anslå 50 og heller ende opp med 70 enn omvendt.
– Hva slags arbeidsplasser er det snakk om?
– Dette er arbeidsplasser for drift og vedlikehold av anlegget. Det er jobber innen mekanisk og elektrisk, prosessingeniører, folk med sikkerhetsutdannelse, kjemikere, IT-personell og administrasjon. Noe krever høyere utdanning, andre jobber vil det holde med videregående utdanning eller en tilleggsutdanning.
– Dette er delvis fag som har god kompetanse i Hemnes, mens andre kanskje må hentes inn?
– Ja, vi har et stort håp om å skaffe lokal arbeidskraft. Det er ikke infrastruktur for å etablere en stor arbeidsplass på 1.000 arbeidsplasser i Hemnes. Jeg tror dette er en størrelse som vil passe kommunen, det vil skape litt flere innbyggere og elever i skolen. Det er slik vi ønsker det, å ha lokale folk som jobber der. Vi ønsker helst ikke at folk flyr inn for å jobbe og ut i friperioder.
Store investeringer
– Hvor store investeringer regner dere med å ta i Korgen?
– Det er snakk om 5-6 milliarder kroner. Nå er det høy inflasjon, så det kan bli mer.
Artikkelen fortsetter under bildet
– Er det utenlandske leverandører på dette?
– De som har hovedansvaret med nøkkelferdig anlegg er fra utlandet. Men det er mange komponenter og arbeidspakker som kan komme fra Norge, og ikke minst fra lokale leverandører. Grunnarbeider, støping av betong – slik ting kjøpes typisk inn lokalt, men noe av dette utstyret vi trenger finnes rett og slett ikke i Norge.
– Hvordan finansieres dette, dere utvider aksjekapitalen etter hvert som behovet oppstår?
– Ja, når vi når ulike milepæler tar vi neste steg. Det har ingen hensikt å sitte med 5 milliarder på konto. Det kommer kapital når behovet oppstår.
Han forteller at han var alene med i oppstarten, men har tatt med seg folk med spisskompetanse han kjenner fra næringslivet inn etter hvert. Aksjekapitalen er i dag 6,15 millioner, etter en rekke kapitalutvidelser. De store pengene kommer når Allianz Capital Partners, en investeringsdivisjon av verdens største forsikringsselskap, trer inn og finansierer byggefasen.
Grønne investeringer
– Vi tok med Allianz etterpå. De ser etter investeringsmuligheter for penger de har stående til livsforsikringer, pensjonssparing og lignende.
– Er det enkelt å få med investorer til ting i det grønne skiftet, dette er jo fond som investerer langsiktig?
– Jo lengre man har kommet i et prosjekt og det er modent, jo enklere er det. De er ute etter lav risiko. Vi har en avtale med Allianz Capital Partners der de har en mulighet til å investere i våre grønne prosjekter, forklarer han.
– Når vil dere ta en endelig investeringsbeslutning for anlegget i Korgen?
– Det er anslått 2025, vi må ha ulike tillatelser og avtaler klare før vi kan ta en endelig beslutning.
Kampen om kraften
Svært mange aktører forsøker nå å etablere seg i områder der det er kraftoverskudd i dag. Årsaken er selvsagt å få hånd om krafta for videreforedling av produkter som trengs i det grønne skiftet, men også andre aktører ønsker billig, norsk vannkraft. Dette gjør at det er en kø med bedrifter som både håper på å få avtale med kraftprodusent for kjøp av en avtalt mengde, men også med leverandør som kan legge linje inn til bedriften.
– Har dere fått noen avklaring på kraftleveranse?
– Vi snakker med kraftprodusenter, og de som leverer. Vi må ha dette på plass før vi kan ta beslutning, men vi har ikke fått noen endelig beslutning.
Fuella er lokalisert svært nært transformatorstasjonen i Vesterli, slik at det ikke trengs en større utbygging for å gi dem tilgang til kraft. Dernest gjenstår en avtale om leveranse. Statnett jobber med en områdeplan for Helgeland og Salten. Tidligere har det vært førstemann til mølla for å få kraft, nå har det politiske miljøet signalisert at det skal vurderes flere ting, blant annet modenhet. Ettersom Fuella allerede i flere år har stått på «ventelisten», og at prosjektet er mer modent enn de fleste andre står de trolig langt framme i denne køen.
