For Linda Charlotte Jensen (29) ble styrkeløft redningen da helsen skrantet og hun fikk beskjed om å begynne å trene. Ett år senere er hun bitt av basillen, og jobber seg stadig mot nye mål.
Linda Charlotte Jensen (29) er opprinnelig fra Brønnøysund, men har bodd i Hemnes kommune siden 2009. Der ble hun sammen med sin John Henry Lifjell Oldernes, og ble dermed værende her. Sammen har de fått to gutter, og bor nå sentralt i Korgen.
På Instagram deler hun litt av hverdagen med styrkeløft, både treninger og stevner.
Linda tar imot avisa med åpne armer, og forteller hvordan hun begynte med styrkeløft.
– Det er ett år siden jeg meldte meg inn i klubben Brønnøysund Styrkeløftklubb. Jeg har hatt dårlig helse i mange år, og måtte slutte å jobbe som frisør på grunn av at kroppen ikke virket. I 2021 fikk jeg diagnosen fibromyalgi.
Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand som påvirker bindevev, muskler, leddbånd og sener.
– Jeg var i en situasjon hvor jeg sto uten jobb, og jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Så dro jeg på et slags mestringskurs i Sandnessjøen, med et tverfarlig team, og der fikk man anbefalt å begynne å trene. Det var jo noe man hadde hørt før, at trening er den beste medisin, men jeg var ikke så gira på å begynne med det.
Etter dette kurset begynte Linda med ren styrketrening. Hun merket fort at hun ble mye bedre i kroppen av det.
– Det er mange fordeler som kommer med trening. Du sover bedre, tenker mer over næringa du får i deg, presterer bedre, får klarnet hodet før man skal begynne med noe nytt.
Sterke storebror
Linda forteller at hun har en storebror i Brønnøysund som driver med styrkeløft, og har en god del kunnskap om det.
– Han oppfordret meg til å melde meg inn i klubben, og bare prøve for å se hvordan jeg syntes det var. Jeg var og så på regionsmesterskapet i fjor, og da meldte jeg meg inn i klubben samme dag. Jeg tenkte bare «nå kjører vi på».
Styrkeløft består av øvelsene knebøy, benkpress og markløft, og det er storebroren til Linda, Steffen Jensen som er hennes coach.
– Hver gang jeg tar de øvelsene filmer jeg og sender video til han, så kan han komme med tilbakemeldinger til meg.
Linda syntes det var litt skummelt første gang hun skulle møte de andre i klubben.
– Jeg var kjempenervøs, men de sto med åpne armer og tok imot meg. De sterkeste guttene som løfter tre ganger så mye som deg heier på deg, og det er veldig godt samhold.
– Det er nok litt av grunnen til at jeg legger ut en del på Instagram om dette, for å holde kontakten med de andre i miljøet på tross av hvor man bor. Det er mange jeg har blitt kjent med bare på grunn av styrkeløft.
Da Linda begynte tok hun 35 kilo i knebøy. Da hun var på sitt siste stevne tok hun 127,5. Det er da snakk om en repetisjon, altså én gang opp og ned.
– Det er litt økning. Det er artig å se at det man gjør fungerer, og at man kan måle progresjonen. Jeg er kanskje av den mer utålmodige typen, som må se litt fremgang. Det behøver ikke nødvendigvis være på kilo, det kan være teknikk eller formen etterpå.
– Jeg har jo ikke en fast jobb, så det er fint å ha noe å gjøre. Etter programmet skal jeg trene fire ganger i uka, men alt etter hvordan kroppen min oppfører seg, med den sykdommen jeg har, så kan det bli bare to ganger også.
Fem uker oppkjøring
Hun trener for det meste på iGym på Bjerka.
– Optimalt sett skulle jeg nok ha vært med i klubben på Mo, men jeg kjenner ikke at jeg orker å kjøre dit fire ganger i uka.
– Hvordan ser en treningsøkt ut for deg?
– Man kjører litt forskjellige program. I perioder kan man gå for mange kilo og få repetisjoner, mens andre ganger kjører man med færre kilo og flere repetisjoner. Det er alt etter hvor man er, hvor lenge det er til neste stevne.
Linda forteller at før et stevne er det fem uker med oppkjøring.
– Da går du gradvis opp i kilo og ned på repetisjoner. Og så er det mer knebøy, markløft og benkpress før stevner, ellers trener jeg mye støtteøvelser.
Fikk skjelven
Så langt har Linda vært på to stevner i Brønnøysund. Et klubbstevne, hvor det bare er medlemmer av klubben som er med, og et åpent stevne, hvor folk fra andre klubber også kan delta.
– Det siste var et regionsmesterskap, for hele Nordland. Masse god løfting og god stemning. Det er en helt egen stemning på slike stevner, som du omtrent kan ta og føle på. Man er både nervøs, gira og kanskje litt redd.
På Linda sitt første løft begynte hun å skjelve veldig da hun gikk ut.
– Det var så vidt jeg fikk tak i stanga. Du har tre forsøk på hver øvelse, hvor du begynner med et litt lett første løft. På neste løft skal du opp mot maks, og på det siste skal du prøver å komme over den. Det første løftet var egentlig kjempelett, men føltes tyngre ut enn det siste på grunn av nervene.
Linda forteller at det i konkurransen er ulike vektklasser.
– Jeg er med i klassen som er fra 76 til 84 kilo. De legger sammen de beste løftene dine, og så får du en poengsum ut fra det.
Linda har løftet 127,5 kilo i knebøy, 70 i benkpress og 130 kilo i markløft.
– Vi var bare to stykker i min klasse nå, og det blir selvfølgelig litt vanskeligere å konkurrere da. Det er flere i klassene som er litt lettere, men det var ganske mange damer på stevnet. Det har nok vært mer en mannesport tidligere, men de siste årene har det startet mange nye damer. Det er artig!
– Jeg startet som sagt med 35 kilo i knebøy og teknikken var forferdelig. Jeg gjorde mye feil til å begynne med, men det er gjerne der man starter.
Ingen andre i Hemnes?
Foreløpig vet ikke Linda om noen andre fra Hemnes kommune som driver aktivt med styrkeløft. Hun forteller hvorfor hun synes det er så bra en sport.
– Jeg tror man higer litt etter mestringsfølelsen. For min del handler det først og fremst om helsa. Jeg kan velge å dra på trening helt alene, eller å kjøre til Brønnøysund og ha det sosialt med klubben der.
Tidligere har Linda flere ganger tenkt at hun skulle begynt å trene, men har ikke greid å opprettholde en rutine – før hun begynte med styrkeløft.
– Man tenker at man skal være flink og begynne å trene, så går man hardt ut og vil gjøre alt samtidig. Man har kanskje ikke hatt noen konkrete mål å strekke seg etter. Nå setter jeg meg nye mål etter hvert stevne jeg er på, og planlegger hvordan jeg skal legge opp treningen for å nå målene.
Sparrer med storebroren
Hun synes det er flott å ha storebroren som coach, å ha noen som holder henne ansvarlig.
– Jeg må sende litt videoer og få tilbakemelding, og jeg har noen å diskutere med. Så lenge man er med i en klubb har man de i ryggen uansett, man trenger ikke ha egen coach. Men man må være med i en klubb for å være med på stevner.
Hvis andre er interesserte i styrkeløft, anbefaler Linda å gå inn på styrkeløft.no for å lese litt om det.
– På siste stevne var yngste født i 2009 og eldste i 1959. Det er stort alderssprang, jeg synes det er råtøft når godt voksne damer er med, sier Linda, og forteller at man i tillegg til vektklasser blir delt opp etter alder.
– Hva er ditt neste mål?
– Jeg skal være med på julestevne i Brønnøysund. Målet er alltid å løfte tyngre enn sist, men man vet aldri hvordan treninga og oppkjøringa i forkant går. Akkurat nå er jeg bare 17,5 kilo unna å kunne melde meg på norgesmesterskap. Jeg må altså løfte 17,5 kilo mer totalt, fordelt på de tre øvelsene, for at jeg kvalifiserer meg til NM, avslutter den spreke 29-åringen.
