Syvendeklassingene har fått reise på Sjunkhatten leirskole, og denne gangen reiste fire klassene fra kommunen sammen og fikk knytte nye vennskap. Se bildeserie øverst i saken.
Forrige uke dro kommunens syvendeklassinger på leirskole til Sjunkhatten leirskole på Tverlandet, øst for Bodø. Vertskap og pedagogisk ledelse er det Bodø naturskole som står for.
For første gang ble alle syvendeklassinger fra kommunen samlet på samme leirskole, fra Hemnesberget, Finneidfjord, Korgen og Bleikvasslia,og vi har fått et lite innblikk i hva de fikk oppleve.
Godt å få nye venner
Lærer i 7.klasse ved Finneidfjord skole Mari Kristin Granmo forteller at elevene har «minglet» med elevene fra de andre skolene hele oppholdet og at de har hatt det trivelig i lag med alle som var på Sjunkhatten.
– Mine kids kunne tenkt seg å dra dit en tur til, sier hun til avisa.
Espen Moen er 7.klasselærer ved Bleikvassli skole, og var den som reiste sammen med elevene derfra. Han sier de har hatt en super tur, med god mat og fine opplevelser.
– Og det var veldig bra å få reise sammen med de andre i kommunen, poengterer han.
Lærer i 7.klasse ved Hemnes sentralskole, Tone Tamnes deler at det var supre elever å ha med seg på tur.
– Så var det flott at alle 7.klassingene fra kommunen var i lag og ble kjent med hverandre.
Det ble mange vennskap på tvers av skolene, poengterer hun og legger til at det var bra for de voksne å få bli bedre kjent med andre lærere fra kommunen. Tamnes deler noen av elevenes tanker om turen:
«Det va godt å få nye venna!»
«Det va kjæmpegøy….!»
«Først så tørt eg ikke rappeller, mn så tørt eg allikevell!»
«God mat»
Læreren forteller at elevene var flinke til å rose og oppmuntre hverandre under aktiviteter, med positive utsagn som «Kom igjæn, d her klar du!».
Fantastiske syvendeklassinger
Ingeborg Anette Nordheim er lærer i 7.klasse ved Korgen sentralskole, og hun deler også noen ord fra leirskolen:
«Ei fantastisk leirskoleuke er over, og i skrivende stund sitter vi på toget i retning hjem. Sliten, men fattet!
Lærerhjertet vil sprekke av stolthet over de fantastiske 7. klassingene vi har i Hemnes kommune. Det kan så være at knivingen mellom bygder, kulturer og interesser er til å ta og føle på i voksenverden, og at normen tilsier at «slik har det alltid vært og kommer alltid til å være». Men tro oss; om man plasserer en gjeng barn/ungdommer sammen i 3-4 dager, med fokus på sosialt samhold, mestring og fellesskap, så kommer sannheten for en dag. Nemlig at det spiller ingen rolle hvor du kommer fra, hvilke utfordringer du har eller hva du måtte ha med deg i «bagasjen». For her har vi vært vitne til etablering av ekte vennskap på tvers av alt som tenkes kan av ulikheter. Det er bare så nydelig!
Men helt uten komplikasjoner har det selvfølgelig ikke vært. Krangling, trøsting, hjemlengsel, angst, våkenetter, inn og ut av komfortsonen og grensesprenging på mange plan. Og selvfølgelig går det også en kule varmt for enkelte innimellom. Noen har jo tross alt spist opp «MITT» godteri, kastet brødskiv (!) på soveromsvinduet (og naboens ting UT av vinduet), andre har lagt seg i øverkøya der «JEG» ville ligge og ikke minst; man kan altså bli så «eitranes førbainnæ» på den fordømte kanoen som aldri hører etter i vannet. Dessuten juksa de andre når det skulle lekes gjemsel. Og den ene skoen er borte. Sikkert en fra Bleikvasslia. Neida. Joda?
Og vi lærerne forventet jo egentlig litt tyn, siden vi tross alt konfiskerte alle mobilene og oppbevarte dem under senga på undertegnedes soverom store deler av døgnet. Men så banket det på døra seint en kveld, langt etter leggetid. Tre ellers så hardbarka gutter står i døråpningen, med senket hode og en særdeles forsiktig framtoning.
«Du Ingeborg. Vi tenkte bære vi sku sei ifra…»
«Åja? Ka da? Har det skjedd nå?»
«Vi… vi sku tull me deg, men så angra vi. Vi har sætt på nån sinnssykt høge alarma som går av på fleire telefona klokka 2 i natt… men så fækk vi litt dårlig samvittighet. Vil du kanskje at vi ska slå de av?
«Ehhh, om æ KANSKJE vil at dåkk ska SLÅ DÆM AV? Kom dåkk inn her å fiks det, TVERT!
Og sånn slapp man unna, gitt. De er da godt oppdratte barn, tross alt!
Takk for turen, herlige 7. klassinger. Dere gjør livet morsommere!
– Ingeborg A. Nordheim
Kontaktlærer 7. trinn»
