Helsestasjon for ungdom har vært et tilbud i Hemnes siden januar i fjor. Hvordan står det til med prosjektet, er ungdommen flinke å benytte seg av tilbudet? Vi har fått en prat med to av de engasjerte helsesykepleierne.
Vi har fått en prat med Bodil Olufsen og Veronica Kristin Eriksen hos Helsestasjon for ungdom i Hemnes for å høre hvordan ståa er med prosjektet. Tidligere har de meldt at de har hatt lite besøk av ungdom i de faste åpningstidene både i Korgen og på Hemnesberget, selv om tidspunktene har blitt satt opp etter ungdommenes egne ønsker. I skoletiden informerer de to travle helsesykepleierne om at de har mer enn nok å gjøre. Bodil har ansvar for både helsesamtaler for de yngste i skolen og for 8.klasse mens Veronica tar seg av de eldste og har samtaler med alle 10. klassinger, noe som ligger som en del av hennes prosjektstilling. Samtidig som ungdommen glimrer med sitt fravær i det ganske nyopprettede tilbudet, som hadde oppstart i januar 2022, opplever de at de samme unge menneskene har et stort behov for samtaler.
– Arbeidsmengden har økt betraktelig de siste to årene, forteller de to. Og legger til at behovet for å prate med dem som fagfolk har meldt seg hos stadig yngre elever.
– Det virker som om det er mer i denne kommunen enn ellers, men det er vanskelig å vite, det er jo her vi jobber så vi blir farget av det.
Normalisering av det normale
På spørsmål om hva som kan være årsak til økningen i hjelpebehovet hos de unge, har de en del tanker og svar, begrunnet i erfaring og med blikket løftet opp på samfunnet som helhet:
– Vi arbeider mye med å normalisere normale livshendelser, begynner Bodil.
– Sorg er voldsomt og vanskelig. Det er normale reaksjoner på normale livshendelser. Både når man opplever tap av vennskap, skilsmisse, eller ved dødsfall. Som menneske må man møte ting som er ubehagelig, men vi opplever at elevene er mindre robuste enn før. Så er det tøft å være foreldre. En del foreldre gjør alt de kan for at barna skal unngå å oppleve skuffelse og ubehag, de synes det er vanskelig å stå i barnets ubehag, og det er å gjøre dem en bjørnetjeneste ved å alltid rydde opp, forklarer hun videre.
Veronica nikker og legger til:
– Det som er tungt og trist gjør oss sterkere. Sånn er livet, og vi må øve på å tåle det.
– Vaksinen i andre klasse, den er litt representativ for dette. Det er en arena de kan mestre, kjenne litt på ubehaget, men oppleve at de mestret likevel. Alene, men i trygge rammer og med kjente folk rundt, fortsetter Bodil.
Videre er de to enige om at sosiale medier påvirker de unge mye i dag.
– Det skapes inntrykk av at alle har det perfekt, i det som deles – «bare ikke jeg». Vi må derfor normalisere at det går opp og ned i livet. Vi hører om voksne som sletter sosiale medier fordi de opplever det vanskelig at de ikke har det sånn selv som det ser ut som «alle andre» har det, deler Veronica.
– Foreldrene tror gjerne de har kontroll over barnas nettbruk, det har de dessverre ikke. Barna oppretter gjerne flere profiler, kommenterer Bodil.
Først må grunnmuren på plass
De to snakker om en grunnmur som må være på plass i menneskers liv for å kunne ta vare på den fysiske og den psykiske helsen.
– Det er mat, søvn og aktivitet som er helt elementært. Man tar kanskje for gitt at folk vet hvordan man skal ta vare på helsa si. Det er en del enkle ting man kan gjøre, men det er veldig mange som sliter, og vi snakker mye med ungdom som sliter. Det går mye i utenforskap, og alle tror at de er alene om de følelsene de opplever.
– Man skulle tro vi blir nedrent av ungdommene på helsestasjon for ungdom, men sannheten er at det blir vi ikke. Årsaken kan vi jo spekulere i, er vi skumle? Humrer de to.
– Hvorfor er terskelen for å ta kontakt med oss så stor på Helsestasjon for ungdom? Det er helt annet her på kontoret på skolen, spør Veronica.
– Ja, der har jeg alt for mange jeg skulle snakket med, og må begrense meg av kapasitetsgrunner, sier Bodil.
Helsestasjon for ungdom skal være en forlengelse av jobben til Helsesykepleierne i skoletiden, men de to føler ikke det svinger helt enda. De har akkurat opplevd å bestille legetime for en elev her. De har tilgang på lege 1t hver 14. dag på Helsestasjon for ungdom, men frem til nå har helsesykepleierne selv bare måtte utnytte timen til faglig utbytte for seg selv, diskutere faglige tema som er aktuelle i hverdagen og få et tettere samarbeid med legene. De opplever det som positivt tross alt, og opplever at legene har samme oppfatning.
Tenker nytt for å nå ungdommen
– Vi må nok tenke litt utenfor boksen for å få dette til, enes de, og forteller at andre kommuner har slitt med det samme, og blant annet Valle og Bykle kommune har innført en digital helsestasjon, og opplevd suksess med det.
– Med et slikt tilbud kan ungdommen være anonym. De scanner en qr-kode og kan bruke en chat for å snakke med oss og få hjelp til det de trenger. Vi har blitt møtt med positive signaler fra leder om at dette er noe vi kanskje kan ta i bruk. Det koster rundt 80 kroner i måneden og krever ikke noe spesielt utstyr, så dette er noe vi har på tapeten. Kommunen har hatt gode erfaringer med dette, og vi kjente oss igjen i det de fortalte, oppgir helsesykepleierne.
– Vi ønsker og å presentere dette for ungdomsrådet for å høre hva de tenker om den ideen, slik at de får mulighet til å komme med innspill, poengterer de.
De to har prøvd å gjøre seg synlige blant ungdommen på ulike vis. En metode har vært å være til stede på ungdomsklubbene, for å gjøre gapet mellom dem og ungdommen litt mindre.
– Det blir jo litt utenfor egentlig, men vi har ønsket å bli mer kjent med dem, og vi kommer til å fortsette med det fremover.
– Hva har dere gjort når dere har vært der?
– Da spiller vi bordtennis, det er uhøytidelig, ler Bodil og sier at de kan bli litt overrasket over at hun er ganske så god.
– Vi føler vel ikke at vi blir brukt så mye til prating i den forstand, men det er viktig å bli kjent, snakke med dem om hva de interesserer seg for, knytte relasjoner, deler Veronica, og Bodil hiver seg på:
– Det er deres arena, og vi får sett dem der. Men om det kommer til å føre til flere henvendelser på Helsestasjon for ungdom, vet vi ikke.
– Nei, men det blir kanskje litt mer ufarlig å ta kontakt med oss når man blir bedre kjent, fortsetter Veronica.
– Og begge helsestasjonene er lokalisert nær klubbene, poengterer de.
Planlegger temadag
Videre tenker de å kjøre en kampanje for å få de unge til å like Facebooksiden deres «Helsestasjon for ungdom i Hemnes» for å få deres oppdateringer der.
– Vi må utvilsomt bli flinkere til å dele ting på facebook, nikker de to og oppfordrer ungdommen til å lete dem opp og følge dem.
– Men bruker ungdommen Facebook?
– Ja, vi har inntrykk av det. Det er mange som kontakter oss via Messenger.
Veronica og Bodil planlegger også en ny temadag i samarbeid med kommunens skoler, slik som ble gjennomført i vår med Tor Jonny Henriksen som fortalte om sitt liv med rus. Denne vil bli i januar, og tema blir publisert senere.
Veronica sitter i prosjektet ut året, og har et vikariat som helsesykepleier ut skoleåret, til sommeren 24. Det kommer ikke til å bli opprettet noe ny stilling til henne, men om det dukker opp ei ledig stilling, fortsetter hun. Damene ser fremover, og satser videre for å gjøre en innsats for ungdommen, og for å gjøre helsestasjon for ungdom til en vital tjeneste for dem. Lørdag blir de to omsorgsmenneskene å treffe på ungdomsdagen i Korgen.
