Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Forrige uke steg NCP opp fra asken, forhåpentligvis som en fornyet og sterkere utgave.
Stort sett alle industrihistorier ender trist, en bedrifts levetid har blitt stadig kortere. Årsaken er den stadig kjappere teknologiske utviklingen, og at bedrifter i mindre grad gir slipp på det som solgte i går til fordel for det som selger i morgen.
Det er ikke alltid årsaken til at det går feil vei, gamle NCP tok i bruk det som skal selges i morgen, men lykkes allikevel ikke. Å treffe riktig på tidslinja er minst like viktig som å ha riktig produkt, og det er ofte helt umulig å se før det skjer.
Det foregår nå et kappløp for å vinne markedsandeler i det grønne skiftet. Bare lokalt i Hemnes er det 2-3 aktører som forsøker å få tomt og kraftforsyning for å produsere ammoniakk eller etablere datasenter. Tar vi med våre nabokommuner ser vi at det er samme historie, i Rana ammoniakk og batterier, i Vefsn ammoniakk og grønn flybensin.
Når fossilt drivstoff skal fases ut trengs det andre energibærere, spørsmålet blir hvilken energibærer vinner, og når trengs den. Svært mye tyder på at ammoniakk, i alle fall på et mellomlangt perspektiv, vil bli en vinner der de ikke kan benytte elektrisitet. Så var det dette med å treffe riktig på tidslinja, hvem gjør det? Er man klar for storskalaproduksjon før markedet etterspør raser kostnadene av gårde, kommer man for sent til bordet har kundene allerede forsynt seg, tegnet langsiktige avtaler.
Det er store penger i det grønne skiftet, og store penger tiltrekker seg naturlig nok både seriøse og innovative mennesker, så vel som lykkejegere. Årsaken til at det er store penger i dette er at det er helt nødvendig, for å framskynde utviklingen benyttes det derfor statlig støtte, både til forbrukere og produsenter.
Akkurat slik forbrukerne har en tendens til å handle der varene er billigst søker produsentene til der de får de beste vilkårene. Støtte kan være vel og bra, men kan også ødelegge et marked som helst skal være selvregulerende.
Nå skal lokale byråkrater legge til rette og politikere skal beslutte. Det skal lages og godkjennes planer, og bruk av våre naturressurser. Da er det viktig å være kald i hodet og våge å være nok kritisk. Gode spørsmål skremmer bare de som ikke har svar, og gjør det mindre sannsynlig at det hele ender opp som en loddtrekning.