Hemnes kommune er fra før av i et regionalt omstillingsløp. Med bakgrunn i det som nå skjer på Natre, jobbes det for at omstillingsordningene blir utvidet. I spissen for arbeidet finner vi Karl-Johan Lenningsvik, prosjektleder nærings- og utviklingsarbeid i Hemnes kommune.
Regional omstilling er beskrevet som en ekstraordinær innsats for kommuner eller regioner hvor mange arbeidsplasser går tapt. Men hva har Hemnes kommune gjort så langt, og hva innebærer egentlig en slik omstillingsprosess?
– Vi kan vel starte med å si at dette ikke er noen «quick fix» på noe slags vis, sier Lenningsvik, som også er prosjektleder for omstillingsarbeidet som har pågått i snart tre år.
– Det innebærer ganske mye administrasjon dersom man får midler, og også ganske mye oppfølging, sier han.
– Det vi i Hemnes kommune har gjort til nå, er at vi sammen med Nordland fylkeskommune har laget et grunnlag for å opprette en dialog med kommunal- og distriksdepartementet. Dette for å se på om her er muligheter for å få bistand, og om det finnes tiltak de har som kan hjelpe oss, forteller Lenningsvik.
– Vi har avholdt møte med tidligere minister (Sigbjørn Gjelsvik, journ. anm.) og embetsverk, og de var for så vidt åpne for å diskutere saken vår. Så må vi da sende inn en konkret søknad, og det er på det stadiet vi befinner oss nå, fortsetter han.
– I jobben med søknaden er det slik at vi lager grunnlaget, men det er Nordland fylkeskommune som sender den til departementet. I søknaden vil våre forventninger til departementet også foreligge, legger han til.
Jobber med dokumentasjon
– I den begrensede omstillingen vi er i nå, så har vi noen dokumenter, en strategisk plan, som sier hva vi skal jobbe med i perioden, men disse vil nå måtte lages på nytt. I utgangspunktet er det vanlig at de dokumentene lages etter en mal. Først lages det et anbud, der man ber tre ulike aktører gi pris på å utarbeide dokumentene. Det dreier seg om omstillingsplan for hele perioden, hva er det vi skal arbeide med, hvilke næringer, hvilke tiltak skal vi sette i gang for de ulike. Rett og slett sette mål på hva innsatsen vår skal rettes mot, og hvordan vi skal oppnå målene, forklarer Lenningsvik.
– Så må det lages en handlingsplan med budsjett for første år. Denne må lages på nytt for hvert år. Dette utarbeider man i et normalt løp, og så blir dette vedlagt søknaden til departementet, sier han.
– På denne måten får man vist at man har en tydelig formening om hvordan man skal jobbe fremover, sier han videre.
– Nå har vi forstått det slik at det er ønskelig fra departementet at vi sender inn søknaden vår før vi får all dokumentasjonen på plass, og så heller ettersende dette. De ønsker å ha den i hende snarest mulig, og vår oppgave nå er å beskrive forventningene våre og situasjonen vi står i, legger han til.
– Er dere mange i kommunen som håndterer søknadsprosessen?
– Det er jeg som er kontaktpunkt, og så har jeg selvfølgelig med meg både kommunedirektør, ordfører og bygdeutvikler Marit Valla til å bistå, sier Lenningsvik.
– Og så er vi jo tett på Nordland fylkeskommune. De har vært veldig behjelpelig i arbeidet og sørget for at vi får leid inn litt ekstern bistand, gjennom tidligere ansatte i Innovasjon Norge, som har vært i omstillingsprosjekter tidligere, sier han.
– Det er veldig greit å ha med noen som er kjent med hva prosessen er, og som vet hva som kan være gunstig å få med, poengterer han.
– Da vi var i møte med departementet ble vi utfordret på om det var andre typer virkemidler som kunne være aktuelle. Vi har kun diskutert det å få en status i en omstillingsprosess. Enten som statlig omstillingskommune, eller at den regionale rammen blir økt, og at noen av de midlene i så fall øremerkes Hemnes kommune. Vi tok ikke stilling til akkurat dette da, men det må vi gjøre nå når søknaden sendes inn, fastslår han.
Seks år
I omstillingskommuner er det slik at man får støtte enten i et treårig eller et seksårig løp. Den regionale omstillingen Hemnes har vært gjennom nå, som etter planen skulle avsluttes i 2024, var en treårig ordning.
– Det vi nå er på tur inn i vil være såpass mye større, at det vil ende i et program som går over seks år, mener Lenningsvik.
– Du forteller at søknaden skal inn nå snart. Vet dere noe om behandlingstid, og når dere kan forvente å få svar?
– Nei, det gjør vi ikke, kommer det kjapt fra prosjektlederen.
– Det er ikke antydet noe, og det kommer litt an på hva vi ønsker av virkemidler. Søker vi kun statlig omstilling, vil saksbehandlingstiden være lengre enn om fylket får økt sin ramme med øremerkede midler til Hemnes kommune, forteller han.
– Om det er andre typer virkemidler vi ønsker å søke oss mot, kan det også gå fortere, sier han.
– Hvilke virkemidler snakker vi om da?
– Det kan være ulike typer gjennom Innovasjon Norge, eller det kan være at kommunen får en annen type bistand enn akkurat omstillingsbistand, sier Lenningsvik.
– Det vi har diskutert frem til nå er at vi ser at omstillingskommunene, gjennom en rekke ulike ordninger, får hjelp til å gjennomføre delprosjekter innenfor den store «omstillingsparaplyen», sier han videre.
– De som har lyktes i omstillingsarbeid er de som har fått til gode forprosjekter for eksisterende næringsliv, og de som klarer å kommunisere ut til det eksisterende næringsliv at omstilling gir muligheter, fortsetter han.
– Dette kan være utvikling og utvidelser hos eksisterende næringsaktører?
– Ja. Ny teknologi, eller nye nisjer det kan jobbes mot. Da får de også muligheter for å søke midler gjennom Innovasjon Norge når et forprosjekt foreligger, forklarer Lenningsvik.
– Dette har i alle fall vært suksessfaktorene for dem som har vært gjennom disse prosessene tidligere, legger han til.
Skjær i sjøen?
– Har dere dialog med noen som er i, eller nylig har vært gjennom, slikt omstillingsarbeid? Da tenker jeg særlig på Nesna.
– Jeg hadde faktisk besøk av Halvor Hilmersen, som er prosjektleder i Nesna, innom kontoret mitt i dag, og vi har en tett dialog, smiler Lenningsvik.
– Han og Nesna kan nok være en nyttig «sparringspartner» fremover, sier han.
– Hva med din egen rolle fremover? Virker jobben stor og skremmende?
– Enn så lenge så er det jeg som er prosjektleder for den jobben vi skal inn i, og det er det jeg må forholde meg til, sier Lenningsvik.
– Det jeg nå jobber med, er å komme gjennom startfasen av ei fremtidig omstilling på best mulig måte, sier han.
– Så får vi se. Det vil nok bli behov for å hente inn ekstern kompetanse, og kanskje også at man får ansatt en person til i omstillingsprosjektet, fortsetter han.
– Om det blir meg som skal være prosjektleder videre fremover, eller om jeg skal være en del av prosjektet, det vet vi ikke enda, legger han til.
– Hvilke «skjær i sjøen» kan eventuelt finnes for Hemnes med tanke på å bli tildelt status som statlig omstillingskommune?
– Det kan være dersom vi ansees for å være en del av bo- og arbeidsmarkedsregionen Rana, sier Lenningsvik.
– Det største tapet av arbeidsplasser har vi jo hatt på Hemnesberget, der vi har mange som pendler til Rana. Som vi egentlig har på alle tettstedene i kommunen, fortsetter han.
– Dette er et av de kriteriene som vi ikke oppfyller helt, sett med statens øyne. Så må vi argumentere for at det knapt eksisterer arbeidstilpasset kollektivtrafikk, og at mange av de som nå mister jobben på Natre kanskje ikke har gyldig norsk førerkort, og at flere er avhengige av å bo nært arbeidsplassen sin, understreker han.
– I tillegg kommer tapet man får gjennom at mye av kommunens verdiskaping blir borte, sier han.
– Du nevnte tidligere at det kom endringer i kommunal- og distriksdepartementet, der ministerposten ikke lengre er besatt av samme mann som dere har hatt møter med. Tror du dette kan ha innvirkning på det som skjer i departementet?
– Selvfølgelig litt. Det vil være mange nye ting å sette seg inn i for den nye ministeren, men både fylkesrådslederen, den nye og den forrige ministeren tilhører samme parti, så jeg håper at det kan bidra til fortsatt god oppfølging, sier Lenningsvik.
– Dessuten er jo ordføreren vår også fra samme parti, så kanskje klarer de å videreføre den gode dialogen vi har hatt til nå, smiler han.
– Hvor stor tro har du selv på at vi når frem?
– Å nå frem gjør vi. Spørsmålet er nok bare hvor stort det kommende prosjektet blir, sier Lenningsvik.
– At det blir et seksårig prosjekt føler jeg meg ganske trygg på. Det vil også medføre at man får tilstrekkelig med midler til å kjøre prosjektet i seks år. Uansett hvor vi lander i størrelsesorden på bistand, så vil det være til god hjelp fremover, sier han.
– Jeg håper at mange av de eksisterende bedriftene vi har i Hemnes allerede nå begynner å tenke på om de har idéer og prosjekter de ønsker å få til, legger han til.
– Hvor skal de som eventuelt tar den oppfordringen henvende seg?
– Da tar de kontakt med oss i kommunen, og jeg tenker at det er greit å starte på det tankesettet med det samme, for såpass trygge er vi på å få virkemidler fra staten, sier Lenningsvik.
– Dette vil vi nok være klare til å begynne å arbeide med allerede til neste år. Det er med de næringsaktørene som eksisterer fra før at vi har størst sjanse til å sørge for at næringslivet i Hemnes står seg i årene fremover, så dette blir veldig viktig, understreker han.
– Omstillingen vi snakker om er jo primært å yte drahjelp til utvikling av eksisterende næringsliv, sier han.
– Hva med de som eventuelt er i startgropa for etablering?
– Selvfølgelig vil disse også få drahjelp, svarer prosjektlederen kjapt.
– Omstillingen blir som en pakke fra stat og fylke. Den inneholder både hjelp og ressurser til å kunne stå sterkere i fremtiden. Det er også en pakke til kommunen, der man får både større kunnskap om, og innblikk i, hvordan man fremover skal evne å utvikle seg og til å klare seg, forteller han.
– Og så er det jo ikke slik at etter at seks år med omstilling, så er vi ferdige. Det stopper ikke der, for da skal kommunen ha de rette verktøyene for å kunne fortsette videre i samme retning, fortsetter han.
– Denne læreprosessen blir på mange måter det aller viktigste i hele omstillingsprosjektet. I alle fall for kommunen, avslutter prosjektleder Lenningsvik.
