Hos Natre Vinduer Hemnes har Hans-Petter Skjæran allerede blikket vendt fremover. Han har stor tro på at det vil lykkes med å fylle produksjonslokalene på Hemnesberget med aktivitet.
Skjæran er svært klar på at han ikke ønsker at tettstedet og kommunen nå skal «grave seg ned» i en kollektiv dommedagsprofeti.
– Jeg tror det blir viktig å dele ut litt «antidepressiva» i form av korrekt informasjon, skjønne bakgrunnen for situasjonen, og se på vårt fokus i det hele, både på kort og lang sikt, ut fra de to scenariene som ligger foran oss i dag, sier han.
– Du sier to scenarier, men det er vel ett av disse som er vesentlig mer sannsynlig enn det andre?
– Ja, det er per i dag overveiende sannsynlig med avvikling. Jeg og fabrikksjef Kevin Lien har satt 90-10 som vår «lokale odds» for overlevelse. Det betyr at sannsynligheten for at dette skjer er stor, sier Skjæran.
– Om det ikke skjer, vil vi uansett på lang sikt være avhengige av å få investeringer som er med på å automatisere produksjonen for å kunne oppnå de marginene vi skal ha. Og på kort sikt, om det ikke blir avvikling, vil det uansett dreie seg om en barbert organisasjon med tanke på antall hoder som jobber her. Markedsmessig sett vil det være umulig å opprettholde drøyt hundre årsverk her på Hemnesberget. Kanskje vil det dreie seg om 30-40 som har jobb etter et eventuelt positivt vedtak, fortsetter han.
– Om det ikke da kommer investeringer, som er nødvendige, så vil et positivt vedtak i styret kun være livsforlengende hjelp, legger han til.
«Tomprat»
– «Business casen» er enkel å forstå. Konsernet har mye ledig kapasitet i Europa, og det er en krise i Europa, som også har nådd oss, da vi har europeiske eiere. Samtidig pågår det en norsk krise, der man forsøker å kjøle ned økonomien med renter, og man har økt inflasjon. Vi er avhengige av import, og kronekursen er elendig, forklarer Skjæran.
– Vi har ei regjering som har signalisert lakseskatt, noe som har rammet bygg- og anleggsnæringen hardt. Man har pengene, men sitter på gjerdet og venter, og vår bransje har ikke muskler til å vente. Det gjør at det ikke er vanskelig å skjønne det rasjonelle bak ei slik beslutning, fortsetter han.
– Det som er vanskelig er at prosessen frem mot dette er veldig unorsk. Det at man har blitt holdt med «tomprat» og god-ord. Det er et år siden vi spiste bløtkake fordi det potensielt skulle investeres 50 millioner her. Vi har kjørt prosjekt, hatt håp og trodd at vi har eiere som ser langsiktig, sier han videre.
– Så kommer Ukrainakrigen, europeisk krise og nedgang i norsk økonomi, og ting snur ganske kjapt i forhold til situasjonen som man trodde var forutsigbar. Derfor forstår jeg som sagt selve «casen». Men, det jeg ikke skjønner, er hvorfor man ikke behandler folk ordentlig, sier den tidligere fabrikksjefen.
– Vi skjønner nå at dette har foregått internt siden juni. Hadde det vært spilt med åpne kort underveis hadde det vært lettere å handle. Hadde vi fått beskjed om at konsernet ser på strukturene i selskapet, så hadde vi lokalt kunne sett på hva vi kunne bidra med, eventuelle kostnadskutt eller permitteringer og stillingsreduksjoner, sier han.
– Da hadde vi i alle fall fått tid til å hjelpe folkene våre videre, og vi hadde ikke påført dem en slik smerte som mange opplever nå, fortsetter han.
– Vi har eksempelvis folk her som kjøpte hus i forrige måned, som ikke har overtatt eiendommen enda, som vil kunne stå uten arbeid, legger han til.
Sterkt
– Hvordan vil du, et par døgn etter at beskjeden kom, beskrive situasjonen?
– Det er en ganske sterk situasjon å stå midt i. Men det er en fantastisk arbeidsstokk! De er tapre og har et godt samhold, sier Skjæran.
– I løpet av de siste årene har vi klart å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø, og vi har i dag et sykefravær på 2,8 prosent. Da jeg kom hit for et par år siden var dette et tosifret tall. Det i seg selv er jo en indikator på at folk har det bra og ønsker å gå på jobb, fortsetter han.
– Vi har ikke investert veldig mye i ergonomi og HMS-tiltak, så det er trivselen vi har klart å gjøre noe med. Lokalt har vi forsøkt å oppfylle Dovistas visjon om å være et «modern company», sier han videre.
Skjæran forteller om hvordan selskapet har gått i gang med både språkopplæring og fagbrevopplæring, og også fått millionbeløp fra Nordland fylkeskommune på bakgrunn av lokale søknader for å gjennomføre disse programmene. Dette anser han også som et klapp på skulderen, og noe som er med på å gjøre at arbeidstakerne føler seg verdifull og sett.
– Mangfoldsprisen gav oss også nasjonal oppmerksomhet, og vi ble nevnt i både statsministerens tale første nyttårsdag, og også da kongen gjestet Hemnes i sommer, sier han.
– Men alt dette betyr jo veldig lite i slike sammenhenger som vi nå står i, understreker han.
– Vårt fokus nå er å finne gode løsninger for dem som trenger det mest. En stor del av arbeidsstokken klarer å finne seg annen jobb, sier han.
Parallelle prosesser
– En ting er den rasjonelle delen av prosessen. Det andre er det emosjonelle, både for meg selv og for stedet og kommunen man bor i, sier Skjæran.
– Derfor jobber vi nå i en parallell prosess, sammen med kommune, fylkeskommune og virkemiddelapparat, for å få omstillingsmidler slik at man har muligheten til å reise en annen type virksomhet i 12.000 kvadratmeter produksjonslokale, og 2.500 kvadratmeter lager, avslører han videre.
– I tillegg har vi utbyggingsmuligheter, og vi ligger slik til at for en god del næringer og verdiskapning som skjer på Helgeland, så har vi en god beliggenhet, fortsetter han.
– Min oppgave fremover nå, som er spilt inn til konsernet, er at vi ønsker oss en lignende prosess som den de hadde på Meråker, der man fikk en lokal representant som kunne være eiendomsmegler, og håndtere avhendingen av lokalet. Det har et par av direktørene i Dovista langt på vei bekreftet, og det betyr at jeg får muligheten til å være nettopp den kontaktpersonen, forteller han.
– Så er det slik at vi er heldige som bor i en veldig dynamisk region, med mye spennende «knoppskyting» og ting som skjer, og jeg har over år vært i forskjellige bransjer og også hatt roller i en del styrer. Derfor vet jeg om en del «gryteklare» prosjekter, som med litt stimulans av omstillingsmidler og slikt, kan være oppe og gå ganske kjapt, utdyper han.
– Dersom de mest nære prosjektene slår inn, kan det være alternativ drift her allerede i 2024, legger han til.
– Og dette er en prosess dere har startet?
– Det kommer folk hit allerede i morgen (fredag 1. september, journ.anm.), og det kommer folk på mandag. Det vil fortløpende komme aktører inn til oss, der noen av disse kommer for å tilby seg selv som arbeidsgiver for våre ansatte, bekrefter Skjæran.
– Men det blir nok sannsynligvis slik at det blir mindre lys i lokalene i vinter, og tidslinjen er slik at demontering av produksjonsutstyr skal være ferdig til i april, sier han.
– Lokalenes beskaffenhet er jo slik at de er moderne, der du har produksjon på ei flate og muligheter for å få til en varestrøm på en naturlig og bra måte. Lokalene er dessuten lette å omstille til en annen type produksjon. Alt dette gjør at jeg ikke bare er betinget optimist, jeg er optimist. Og så er det ei tynn linje mellom å være naiv og visjonær, men jeg påstår at jeg er realist, smiler han.
– Jeg mener vi har større muligheter med ei omstilling enn med å fortsette den typen produksjon som finns i lokalene i dag, dersom det ikke kommer investeringer. Uten investeringer er det etter mitt skjønn kun snakk om livsforlengende hjelp, legger han til.
Står i et kryss
– Ser vi til historien, så kan vi si at de siste årene som Trenor kom av at man hadde lokalt eierskap som hadde kapital, og hadde mulighet til å bruke sin private kapital til å skyte inn i bedriften. Men hadde ikke avhendingen av Trenor skjedd den gang da, så hadde det blitt tomt også der, og vi hadde fått en stopp tidligere enn det vi har hatt, tross alt, sier Skjæran.
– Vi har hatt en fin utvikling siden da, med økt sysselsetting og økt verdiskaping lokalt, selv om man har vært en ren produksjonsenhet ikke en komplett bedrift, slik man var i Trenor, sier han.
– Mener du med dette å si at man kan se på situasjonen som en mulighet for Hemnesberget og Hemnes til å få på plass noe med en lengre og tryggere horisont?
– Ja, det mener jeg absolutt. Vi kan se dette som en mulighet til å komme oss inn i det som er fremtidens industri, med lavere klimaavtrykk. Over tid er det slik at det er de som har kortest verdikjede som blir vinnerne i fremtiden, fastslår Skjæran.
– Det kinesiske tegnet for krise mener jeg er et kryss, og vi er nå på en måte i et kryss, der jeg er helt overbevist om at vi nå, etter en liten «fartsdump» kommer til å være oppe og gå igjen, sier han.
– Kulturelt sett så har vi industrikultur, vi har folk som er vant til å gå to-skift, og vi har folk som ønsker å være her. Fra alle nasjoner. Får de annen jobb tror jeg likevel mange velger en pendlertilværelse fra Hemnes, fortsetter han.
– Du sier at det kommer aktører hit til dere. Jobber dere allerede i fellesskap med kommuneadministrasjon for å håndtere situasjonen?
– Ja da, vi har tett dialog. Ordfører er «på tråden» flere ganger per dag, og kommunen er offensiv. Virkemiddelapparatet, med Kunnskapsparken Helgeland og Rana Utviklingsselskap er påkoblet, Hemnes kommunes bygdeutvikler Marit Valla og næringsavdeling ved Karl Johan Lenningsvik er også «på», bekrefter Skjæran.
– Vi kan si det er to løp i gang. Både løpet som går på det å vise seg frem for aktører som kan være aktuelle for å lokalisere seg her, og også det med å få statusen som omstillingskommune. Det er vel for øvrig en status vi allerede har, men vi trenger at den potten blir større, slik at den kan være med på å stimulere til etablering, fortsetter han.
– Kommunen i seg selv kan ikke bli en næringsaktør, men kan tilrettelegge og være med på å bidra til å skape aktivitet, slår han fast.
Regional konsekvens
– Det er vel fortsatt slik at det ropes etter arbeidskraft i Norge?
– Ja, og vi befinner oss i en region der det forventes at mye skal skje. Men mange av aktørene som er her har allerede god fart. Er man villig til å pendle, eller flytte litt på seg, så har man store muligheter, sier Skjæran.
– Heldigvis bor vi i Norge, så alle er jo garantert minst 62,5 prosent lønn fra Nav i en omstillingsperiode, sier han videre.
– Dere har en stor arbeidsstokk, og ikke alle har bopel på Hemnesberget. En eventuell avvikling vil vel dermed bety noe ut over tettstedet?
– Dette har en regional konsekvens, og vi har flere arbeidstakere fra alle tettstedene i kommunen, og også fra nabokommune, så dette er ikke en «Hemnesberget-sak», sier Skjæran.
– Det er klart at styringsunderlaget for et kommunestyre vil bli helt annerledes uten industriarbeidsplasser i Hemnes, som så og si er resultatet etter at både NCP og eventuelt Natre legger ned, fortsetter han.
– Det heter seg også at en industriarbeidsplass gir fire andre. Dette kan nok variere fra sted og region, men gir et bilde av ringvirkningene som kan forventes av det som nå skjer, sier han videre.
– Nå blir det viktig at FFI-saken får gå sin gang. Det er så langt frem, at om det blir ei FFI-etablering her, så er det snakk om minst fem år til. I det kommende kommunestyrets periode vil ikke FFI-saken kunne erstatte tapet av Natre og NCP, understreker Skjæran.
– Men kommer en slik bedrift hit vil man kunne få mange spennende ringvirkninger, med næringer som er komplementære til disse næringene, som man kanskje kan få til her. Min oppfordring til både befolkning og politikere blir at man i alle fall må åpne døra for å se hva som er bak den. Deretter kan det jo være at svaret er at dette får så store negative konsekvenser for kommunen at dette vil man ikke ha, sier han.
– Da ikke basert på følelser, men faktisk konsekvensanalyse og ringvirkningsanalyse. Jeg synes også at det er fint på Mula og i Sundsmarka, men ny næring kan føre til kunnskapsarbeidsplasser, fortsetter han.
– Eller kanskje vi kan bli direkte involvert i laksefôrproduksjon eller oppdrett, og slike næringer som har komparative fortrinn på Helgeland, og som er naturlig at vi er her, sier han videre.
– En knapp måned er vel kort tid for dere til å se på mulighetene for videre drift?
– Det er akkurat arbeidsmiljølovens minstekrav som er oppfylt. Ingen ting annet, bekrefter Skjæran.
– Det er brutalt, og den smerten man gjennom å kjøre en dårlig prosess påfører arbeidstakerne, kunne vært unngått med en bedre tilnærming fra konsernet, sier han.
– Det er altså viktig å være klar over at om vi berger videre drift, så vil det ikke være hundre arbeidsplasser igjen her, legger han til.
– Men her er likevel en viss optimisme?
– Ja, definitivt, og jeg er der. Det er fordi jeg vet at det er mulig, avslutter Skjæran med et smil.
