Nærmere 100 sambygdinger og gjester hadde funnet veien til Jernvaren på Hemnesberget tirsdag 5. september, da Trond Landfastøien fikk sitt eksemplar av kongens fortjenstmedalje.
Og folk møtte tidlig for å få gode plasser, og Hemnes kommune sørget for at kaffe og kaker var gratis. Serveringen tok representanter for Hemnesjazz og Hemnes IL seg av.
Da klokka rundet 19.00 kunne leder i Hemnes IL, Kjell-Idar Juvik ønske velkommen, og fortalte samtidig litt om bakgrunnen for søknaden til hoffet.
– Det var ikke vanskelig å få med seg foreninger til å stå bak søknaden, fortalte Juvik.
– Vi kunne helt sikkert gått til flere, men vi fant ut at de fem som har signert søknadsbrevet er de som du over tid har hatt aller mest med å gjøre, la han til.
De fem foreningene er Lapphellas Venner, Hemnesjazz, Hemnes Båt- og Sportsfiskeforening, Hemnesberget Vel og Hemnes IL.
– Trond kom til Hemnes i 1970, da han fikk sin lærerstilling på Hemnes sentralskole. Han ble fort en både avholdt og respektert lærer, både av kolleger, av elever og av foreldre, sa Juvik.
– Det kan jeg definitivt være med på å bekrefte, da jeg selv har hatt han som lærer. Jeg vet at alle likte å ha Trond, fortsetter han.
– Trond har også et godt lag med folk. Han er ikke den som gjør forskjeller, eller setter folk i bås. Han har en unik evne til å se folk, og ikke minst, sette dem til de rette oppgavene. Det har nok vært en viktig faktor i det som han er ekspert på: dugnad, la han til.
Han kunne også fortelle at absolutt alt som skjedde på Jernvaren denne kvelden var i Tronds ånd, altså basert på dugnad.
Mangfoldig underholdning
Kvelden bød på mange former for underholdning. Det hele startet med en bildepresentasjon satt sammen av Tore M. Furuhatt, nærmest som en «CV» for Trond, i billedbokform.
Så vardet klart for høytideligheten, selve utdeling av fortjenstmedaljen, noe ordfører Paul Asphaug tok seg av.
I takketalen tok Trond oss med tilbake til sitt første møte med kommunen.
– 12. august 1970 forlot jeg en trasig E6 ved Finni, på vei mot Hemnesberget i min Renault 10. E6 var ikke særlig fin nei, men da jeg kom ut på veien til Hemnes var det som et voldsomt vaskebrett. Hadde det vært én hump til, hadde det vært flatt, fleipet han.
– Og det regnet, og det regnet … Først kom jeg til bygningskontoret og hentet en nøkkel, og så dro jeg utover til hybelleiligheta ute i Odden. Der var de ikke ferdig med oppussinga, så det var sagmask og plankebiter over alt, fortsatte han.
– Da dro jeg tilbake til bygningskontoret, og der fikk jeg en kommentar som jeg har husket hele livet: «Keffør i fan kom du hit så tile?», sa han, og publikum brøt ut i latter.
– Det var altså mitt første møte med Hemnesberget, la han til.
Se video: – Trond ble fort en både avholdt og respektert lærer
Hovedpersonen snakket videre om patriotismen han ble kjent med, og at det var veldig lett å få folk med på å stille opp for fellesskapet. Han hadde også med seg «jukselapper», som han innimellom leste høyt fra:
– Dette er fra Torun; snakk langsomt, ikke for lenge. Slikt utløste mye latter, for de som kjenner Trond vet at det ikke er bare, bare for den karen.
Mest beveget ble han da han kom inn på temaet «hvordan få tid til å være med på så mye samtidig med at man har små barn», og han fortalte om tilværelsen med svigerforeldrene Torleif og Hallgerd Weigård som bodde i nabohuset.
– Ungene kunne springe fritt mellom husene, og hadde alltid en voksen sammen med seg, mimret Trond.
Før han igjen kom til en av huskelappene.
– Denne er også fra Torun; nå er du ferdig, si takk. Takk!
Galskap og sang
Etter «medaljeseremonien» og Tronds takkeord, brøt Anton Tvildal (Lars-Sivert Larssen) seg inn i selskapet, og serverte verbal humor, trekkspill og sang. Til høylytt latter og klappsalver fra både publikum og kveldens hovedperson, som også er svært glad i revy-numre.
Hemnes Mannskor tok så over podiet, delte ut blomster og «æres-tute», og fremførte to sanger. Og Trond selv insisterte på å være med og synge.
Kveldens overraskelse, særlig for Trond selv, var neste post på programmet. Dagens teknologi sørget for at han fikk overbrakt hilsninger på Teams fra sine tre barn, Truls, Tone og Tina. Noe som nok var både fint og sterkt for en lettrørt medaljemottaker.
Videre fikk Trond takkeord fra foreningene som hadde vært med på søknaden, før arrangementet ble avsluttet med et kulturelt innslag. Sigrid Brennhaug sang to av Tronds favorittsanger, akkompagnert av Frode Falstad på keyboard.
Da gjensto kun å takke publikum for fremmøtet og ønske vel hjem.
Og selvsagt utallige klemmer og gratulasjoner til «medaljøren».
