I sommer løp Tobias Lillebjerka (25) Alstahaug maraton med veldig lite trening i forkant. Selv med ekstreme smerter i beinet fullførte han. Alternativet var tross alt enveisbillett til Asia.
Et maraton er et løp som går over 42 kilometer, og betegnelsen «maraton» brukes ofte for å beskrive noe som krever stor utholdenhet, kan vi lese på Wikipedia.
Tobias Lillebjerka, fra Korgen, fant i vår ut at han skulle delta på Alstahaug maraton i starten av juni, som gikk fra Sandnessjøen til Tjøtta. Hvor vanskelig kunne det være?
– Det var det første maratonet jeg var med på. Jeg hadde jogget et par ganger i uka, korte avstander i 2-3 måneder i forkant, men det var et veldig lite kvantum av trening.
Til sammenligning forteller spurt.no at man som nybegynner bør beregne å trene ett år for maraton.
– Å løpe et maraton er noe jeg alltid har hatt lyst til å gjøre, så det var det som var utgangspunktet. Jeg er flink til å tenke at ting er ganske lett. Jeg går også med troen om at jeg er universalt bra trent. Det var jeg jo ikke, for å si det sånn, ler han.
Da Tobias var i gang med sitt første maraton fikk han store smerter i ankelen etter rundt 17 kilometer.
– Det kom nok av at jeg hadde for lite muskler i føttene og anklene, og at jeg rett og slett var for dårlig trent. Jeg klarte ikke gå på foten på flere dager etter det. Men jeg måtte jo fullføre, sier han.
– Måtte du egentlig det? Hva motiverte deg til å komme i mål på det tidspunktet?
– Skammen av å ikke fullføre. Jeg tror jeg hadde måttet flytte her fra og ikke pratet med familien min igjen om jeg ikke hadde fullført, ler han.
– Det jeg tenkte var: enveisbillett til Asia, makse ut kredittkortet. Eller fullføre løpet.
– Hvorfor var det så ekstremt viktig for deg å fullføre?
– Det er bare dette med å fullføre som bare er… begynner han.
– Gjelder dette ellers i livet også, at du vil fullføre alt?
– Nei. Jeg er ikke redd for å slutte med noe jeg ikke liker. Men jeg hadde pratet ganske høylytt om hvor lett et maraton er.
– Jeg var relativt uforberedt, og dårlig trent. Og det var ekstremt varmt denne dagen, sier Tobias, som fullførte løpet på 5 timer og 8 minutter.
Trondheim maraton
Etter Alstahaug maraton, heiv Tobias seg i hardtrening og begynte å forberede seg til Trondheim maraton, som var i starten av september.
– Jeg meldte meg på rundt to måneder før. Ettersom jeg fikk så vondt i ankelen sist gang, men greide å fullføre, så var jeg gira på å se hva jeg kunne få til med å bare være bedre trent, og ikke løpe med vonde føtter. Jeg ville forbedre tiden min, og se hva jeg kunne gi.
Tobias hadde mål om å fullføre på under fire timer, og endte opp med tiden 03:57. Google kan fortelle at et gjennomsnittlig maratonløp er 4 timer og 13 minutter for menn.
– Måtte du jobbe mye med deg selv for å klare det?
– Ikke de første 25 kilometerne. Etter det begynner løpet virkelig. Det er da det er viktig å få i seg nok drivstoff. Karbohydrater, salt, sukker, koffein. Fram til da løper man mye på adrenalin, og det å ha spist mye karbohydrater i dagene før. Det er den siste tredjedelen som er tyngst.
– Du løper vel aldri så langt i slengen når du trener utenom?
– Nei, det er ikke verdt det. Det vil gå ut over treningen de neste dagene, så du mister egentlig effekten av å løpe så langt.
Maskinen Tobias
Tobias bor i Korgen og jobber på Nortura på Bjerka. Han nøler ikke med å løpe til jobb i blant.
– Forrige uke løp jeg vel to eller tre ganger til Bjerka.
Han registrerer hver løpetur på Strava, en app for sporing av fysisk trening, hvor man også kan se treningsøktene til andre.
– Jeg løper ikke for egen helse, det er bare for å «flekse» på Strava, spøker han.
Måneden før Trondheim maraton trente han to ganger per dag.
– Ellers har jeg ikke en streng rutine på det, men har man ingen rutine så blir det fort for lite trening.
– Så du fort fremgang da du begynte?
– Ekstremt. Jeg har alltid vært i helt grei form, men nå fikk jeg virkelig se fremgangen fra å bli sliten etter å ha jogget et par kilometer, til at det er beina som blir slitne først, før kondisen svikter. Det er i starten det er morsomst, for det er da man ser mest fremgang.
– Hvordan blir det når vinteren kommer? Løper du på mølle?
– Jeg har ikke tilgang på mølle akkurat nå. Jeg ser på muligheter, noe må jeg få til. Jeg har trimsykkel hjemme, og så tenkte jeg å begynne å svømme for å holde kondisjonen oppe.
Han har nemlig flere mål på lista etter hvert.
– Jeg har ligget litt på latsiden de siste dagene, fordi jeg ikke har noe å jobbe mot akkurat nå. Eller, jeg var ute og løp 16 kilometer i går, da. Jeg følte meg skyldig etter noen late dager, så jeg måtte ut og løpe. Jeg har noen mål jeg vil gjøre før jeg sier meg fornøyd. Målet for neste løpesesong er å klare å komme meg under 03:30 på et maraton.
– Så det blir flere maraton?
– Det blir det nok. Ellers hadde jeg nok ikke orket å være ute og løpe. Det finnes artigere ting å gjøre – jeg liker også Netflix, ler han.
– Du motiveres ikke av å føle deg bedre, få overskudd?
– Det var nok det det startet med, men når du innser at du er naturkrefter, at du er en maskin – altså, jeg skylder verden å delta i løp, spøker han.
Rastløs
– Kjenner du nå på følelsen av at du trenger å komme deg ut å løpe, hvis det går for lang tid uten?
– Man blir bare rastløs. Når man begynner å trene får man et generelt høyere energinivå, så når man ikke trener på et par dager har man mer energi, og da får man lyst til å dra ut og løpe. Og så føler man seg veldig mye bedre etterpå.
– Jeg tror bare jeg hadde lyst på en hobby, kombinert med det å se hva man klarer å få til. Nysgjerrighet på hva man klarer å yte. Og så er det noe med langdistanseøvelser som frister, å se hvor lenge man holder ut.
– Har du lært noe etter du startet med løping?
– Jeg har lært mye om trening, kosthold og restitusjon. Jeg har brukt YouTube mye, og så har jeg testet ut forskjellig mat før og etter trening, for å se hvordan kroppen reagerer. Løpe med mat i magen, løpe uten mat i magen og så videre. Jeg fant ut at jeg nok løper best med lite, eventuelt lett mat i magen.
Han var også på Veten Opp i år, ikke som deltaker, men som støtte til lillebroren.
– Det var tungt, men igjen så blir det en helt annen sport. Jeg skal nok delta der neste år, sier han, og tviler med en gang på om han burde ha sagt det.
– Nå kan jeg ikke trekke meg, men jeg har heldigvis et år på meg å trene, avslutter Tobias.
